Callimerus
| Callimerus | |||
|---|---|---|---|
| |||
| Nomenklatur | |||
| Callimerus Gorham, 1876 | |||
| Synonymi | |||
| Brachycallimerus Chapin, 1924, Crossocallimerus Pic, 1929 | |||
| Populærnavn | |||
| maurbiller[1] | |||
| Klassifikasjon | |||
| Rike | Dyr | ||
| Rekke | Leddyr | ||
| Klasse | Insekter | ||
| Orden | Biller | ||
| Overfamilie | Gnag- og maurbiller[2] | ||
| Økologi | |||
| Antall arter: | 46 | ||
| Habitat: | terrestrisk, i død ved, planter eller lagrede matvarer | ||
| Utbredelse: | Asia | ||
| Inndelt i | |||
Callimerus er en slekt av maurbiller som stort sett er rovdyr. Disse slanke billene er gjerne brokete farget i rødt, gult og svart, og kroppen er dekket av lange, oppstående hår. Mange arter lever av vedborende insekter, for eksempel barkbiller.
Utseende
[rediger | rediger kilde]Små til middelsstore (2,5 – 12 mm) biller, tydelig delt i tre kroppsavsnitt (hode, bryst, bakkropp). De er aktive i solskinn, løper rundt og kan ha en fjern likhet med maur. De er gjerne brokete farget i gult, rødt, brunt og svart, og kroppen har lange, utstående, fine hår (ikke børster). Hodet er omtrent så bredt som brystskjoldet, vanligvis med små, utstående fasettøyne. Kjevene er ganske kraftige og fremoverrettede. Antennene er 11-leddete, tykkere mot spissen, av og til med en 3-6 leddet kølle. Brystskjoldet er omtrent så langt som bredt eller lengre enn bredt. Dekkvingene har tydelige skuldre og er mer eller mindre parallellsidige. Av og til dekker de ikke hele bakkroppen. De har mer eller mindre tydelige rekker av punktgroper. Beina er slanke, føttene består av 5 ledd, men det fjerde leddet er svært lite slik at det tilsynelatende bare er fire ledd (pseudotetramere føtter). Det andre og tredje leddet er tolappede.
Larvene er avlangt sylindriske, tynnskinnede og lyse (ofte rosa), ryggplatene på framkroppen og hodekapselen er tydelig mørkere. Kroppen er kledt med fine, oppstående hår, beina er ganske korte.
Levevis
[rediger | rediger kilde]Både larver og voksne biller er rovdyr, men de voksne kan også finnes på blomster der de spiser pollen. Ulikt mange andre maurbiller er de ikke knyttet til skog, men kan finnes mellom høyt gress og på lave busker.
Utbredelse
[rediger | rediger kilde]Systematisk inndeling
[rediger | rediger kilde]I en nyere klassifikasjon [3] er denne gruppen plassert som en stamme i Clerinae.
- Ordenen biller, Coleoptera
- Underordenen Polyphaga
- Gruppen (infraorden) Cucujiformia
- Overfamilien Gnag- og maurbiller, Cleroidea
- Familien maurbiller, Cleridae
- Underfamilien Hydnocerinae Spinola, 1844
- Gruppen Callimerini Kolibáč, 1998- 2 slekter
- Slekten Callimerus Gorham, 1876
- Gruppen Callimerini Kolibáč, 1998- 2 slekter
- Underfamilien Hydnocerinae Spinola, 1844
- Familien maurbiller, Cleridae
- Overfamilien Gnag- og maurbiller, Cleroidea
- Gruppen (infraorden) Cucujiformia
- Underordenen Polyphaga
Liste over artene
[rediger | rediger kilde]- Callimerus albofasciatus (J. Thomson, 1860)
- Callimerus albosuturatus (Kuwert, 1893)
- Callimerus albovarius (Westwood, 1849)
- Callimerus amabilis (Gorham, 1876)
- Callimerus apicalis (Pic, 1954)
- Callimerus bellus Gorham
- Callimerus benedictus (Gorham, 1893)
- Callimerus bicoloripes (Pic, 1925)
- Callimerus bicoloritarsis (Pic, 1925)
- Callimerus cacuminis Yang & Yang, 2013
- Callimerus chinensis (Schenkling, 1915)
- Callimerus coomani (Pic, 1925)
- Callimerus cyaneus (J. Thomson, 1860)
- Callimerus decoratus (Gorham, 1893)
- Callimerus distinctus (Corporaal, 1939)
- Callimerus doesburgi (Corporaal, 1937)
- Callimerus dorsalis (J. Thomson, 1860)
- Callimerus dulcis (Westwood, 1852)
- Callimerus duodecimpustulatus (Schenkling, 1912)
- Callimerus filiformis (Gorham, 1903)
- Callimerus fuscitarsis (Chapin, 1919)
- Callimerus grandjeani (Schenkling, 1901)
- Callimerus hydnoceroides (Gorham, 1893)
- Callimerus insignitus (Lesne, 1928)
- Callimerus ishigakensis (Miyatake, 1985)
- Callimerus koenigi (Pic, 1954)
- Callimerus maderi (Corporaal, 1939)
- Callimerus micans (Corporaal & Pic, 1940)
- Callimerus mirandus (Gorham, 1876)
- Callimerus nigripes (Corporaal, 1926)
- Callimerus nigroapicalis (Pic, 1955)
- Callimerus okinawanus (Yajima & Nakane, 1969)
- Callimerus pectoralis (Schenkling, 1899)
- Callimerus pernix (Schenkling, 1915)
- Callimerus perroti (Pic, 1939)
- Callimerus prasinatus (Lewis, 1896)
- Callimerus ryukyuensis (Miyatake, 1985)
- Callimerus saksvejci (Kolibác, 1998)
- Callimerus sauteri (Corporaal & Pic, 1940)
- Callimerus scutellaris (Schenkling, 1901)
- Callimerus subattenuatus (Pic, 1954)
- Callimerus taiwanus (Miyatake, 1965)
- Callimerus tenuissimus (Corporaal, 1926)
- Callimerus tredecimpunctatus (Kuwert, 1893)
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ «Artsdatabankens artsopplysninger». Artsdatabanken. 10. oktober 2020. Besøkt 10. oktober 2020.
- ^ S. Bartlett (2021) A Preliminary Suprageneric Classification for Clerinae (Coleoptera: Cleridae) based on Molecular and Morphological Evidence, Including a Review of Tegminal Terminology. Annales Zoologici, 71 (4). pp. 737-766. [1]
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (en) Callimerus i Encyclopedia of Life
- (en) Callimerus i Global Biodiversity Information Facility
- (en) Callimerus hos NCBI
- (en) Kategori:Callimerus – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
- Callimerus – detaljert informasjon på Wikispecies
