Hopp til innhold

Call of Duty: Modern Warfare II (2022)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Call of Duty: Modern Warfare II
UtviklerInfinity Ward
UtgiverActivision
DistributørBattle.net
Steam
PlayStation Store
Microsoft Store
Basert påCall of Duty: Modern Warfare 2
SpillmotorIW Engine
PlattformPlayStation 4
PlayStation 5
Microsoft Windows
Xbox One
Xbox Series X/S
Utgivelse28. oktober 2022 (globalt)
SjangerFørstepersonsskytespill
ModusEnspiller, flerspiller
AldersgrenseMature 17+ (ESRB)
Nettstedwww.callofduty.com/modernwarfare2
Del av serien Call of Duty
Call of Duty: Modern Warfare III

Call of Duty: Modern Warfare II er et videospill i Call of Duty-serien. Det ble lansert den 28. oktober 2022 til PlayStation 4, PlayStation 5, Xbox One, Xbox Series X og Series S, og Windows.[1]

Historien finner sted sent i 2022. De sentrale hovedpersonene i spillet er medlemmer av Task Force 141, en felles multi-nasjonal enhet grunnlagt av kaptein John Price fra Special Air Service. Gruppen består av sersjant Kyle Garrick, Løytnant Simon Riley, og sersjant John MacTavish. I løpet av historien blir Task Force 141 støttet av forskjellige allierte: CIA-agent Kate Laswell, leder for det russiske private militær-selskapet som kaller seg «Nikolai» og sjef for frigjøringsstyrken i Urzikstan som heter Farah Karim. Meksikanske spesialstyrker blir ledet av oberst Alejandro Vargas og sersjantmajor Rodolfo Parra. Den primære antagonisten er major Hassan Zyani, en iransk offiser tilhørende Quds-styrken som er alliert med terror-organisasjonen Al-Qatala - som blir støttet av Las Almas-kartellet. Dette kartellet blir kontrollert av Valeria Garza, som forsøker å skjule sin egen identitet ved å bruke aliaset «El Sin Nombre»

Spillet finner sted på både virkelige og fiktive områder, deriblant den fiktive meksikanske byen Las Almas, i Amsterdam, grensen mellom Mexico og USA, Mexicogolfen, Chicago, Urzikstan og den nye United Republic of Adal (URA) og dens hovedstad Al Mazrah. Spillets handling skal være delvis basert på virkelige hendelser, deriblant drapet på Qasem Soleimani. I juli 2022 har Task Force 141 under kommando av General Shepherd, for å gjennomføre angrep mot iranske styrker. Når en amerikansk ballistisk missil myrder den iranske generalen Ghorbrani i Al Mazrah, overtar hans nestkommanderende - major Hassan Zyani - lederskapet for gruppen og søker hevn på USA etter Ghorbranis mord. Hans aktiviteter får oppmerksomheten til Shepherd og CIA-stasjonssjef Kate Laswell. De legger planer for å pågripe Hassan i Al Mazrah. Men Hassan har allerede flyktet fra området, og de oppdager at han var i besittelse av et amerikansk-produsert ballistisk missil.

Hassan har også alliert seg med Las Almas-kartellet, og søker ly i Mexico. Etter et mislykket forsøk på å pågripe Hassan i nærheten av den amerikansk-meksikanske grensen, deltar den meksikanske spesialstyrkens ledet av oberst Alejandro Vargas og hans nestkommanderende sersjant Rodolfo Parra i en felles operasjon sammen med amerikanske spesialsoldater for å fange Hassan. Men kort tid senere blir de tvunget til å løslate ham fra fangenskap, men de plasserer en sporingsenhet på mobiltelefonen hans.

Informasjon fra Hassans telefon fører dem snart til Cape Vilan, Spania. Der oppdager de Las Almas hadde fått tak i russisk-produserte GPS-enheter som de kunne bruke til de stjålne missilene. Laswell blir tatt til fange av Al-Qatala-styrker, og Price og Gaz blir nødt til å redde henne i Urzikstan - ved hjelp av deres tidligere allierte «Nikolai» og Farah Karim. Det kommer etter hvert fre at Shepherd og Graves tidligere hadde vært ansvarlige for et feilaktig og ulovlig transport-oppdrag, som skulle transportere ballistiske missiler til amerikanske allierte i Midtøsten og URA mot russerne. Men i løpet av oppdraget ble de tatt i bakhold av opprørere, og dette førte til at de tre ballistiske missilene ble stjålet.

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ updated, Cole Martin last (8. juni 2022). «Call of Duty: Modern Warfare 2 — Release date, rumors, and everything we know so far». Windows Central (på engelsk). Besøkt 14. september 2022. 

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Autoritetsdata