Cabinda-konflikten

Cabinda-konflikten
Dato	1963–Dags dato
Sted	Cabinda, Angola; 5°33'17,356"S 12°24'6,440"Ø
Resultat	Pågående konflikt Portugisisk tilbaketrekning fra Cabinda i 1974; Angolansk okkupasjon av Cabinda i 1975; Pågående geriljakrig;
	Stridende parter
FLEC	Portugal (1963-1975) Angola (1975-) ; Cuba (1975-1976) UNITA (1991)

Cabinda-konflikten er en konflikt mellom Cabindaenklavens frigjøringsfront (portugisisk: Frente para a Libertação do Enclave de Cabinda, FLEC) på den ene siden og de angolanske styresmaktene på den andre. Konflikten har røtter som strekker tilbake til den portugisiske kolonikrigen, og har sitt opphav i krav om at Cabinda-provinsen bør bli en uavhengig republikk. FLEC kjempet først mot de portugisiske kolonimyndighetene fra 1963 til 1975, og deretter de angolske styrkene etter at Angola ble selvstendig og Portugal trakk seg ut i 1975. Siden da har det pågått en lavintensivitetskonflikt i enklaven, som nå er en av Afrikas lengste sammenhengende konflikter. I 2006 ble det signert en fredsavtale, men undertegneren fra FLECs side viste seg å ikke ha autoritet til å inngå noen slik avtale. Konflikten blusset opp i media tidlig i 2010 da geriljaer angrep en buss med fotballspillere fra Togo, noe Cabindas lederskap i eksil har beklaget.^[2]

Bakgrunn

Cabinda ble aldri administrert som en del av Portugisisk Angola, og hadde ingen geografisk eller historisk tilknytning til denne kolonien. Når Angola ble uavhengig i 1975, ble ikke Cabinda konsultert. Cabindas enorme oljeressurser, som utgjør 60 prosent av Angolas oljeressurser, kan ha bidratt til den angolanske besluttsomheten.

Konflikten

I 1963 sluttet FLEC seg til andre frigjøringsbevegelser som kjempet mot portugisiske kolonimyndigheter under den portugisiske kolonikrigen. Når denne krigen endte med undertegnelsen av en våpenhvile og full uavhengighet til alle koloniene, fikk ikke FLEC delta i våpenhvileforhandlingene, og uavhengigheten bevegelsen erklærte ble ikke anerkjent av verken Portugal eller Angola. I 1975 tok Angola, med cubansk hjelp, kontroll over enklavens urbane områder, og kastet dermed det lille landområdet inn i en lang geriljakrig. Samtidig ble Angola kastet inn i en av Afrikas lengste borgerkriger, og som et følge av dette falt Cabinda-konflikten ned på MPLA-regjeringas prioriteringer. Det er utvilsomt at FLEC høstet fordel av dette, men organisasjonen møtte økt motbør straks borgerkrigen endte med at regjeringen slo ned alle opposisjonelle geriljastyrker på fastlandet i 2002. I 2006 ble en våpenhvile undertegnet, men denne viste seg å være ugyldig. Likevel erklærte den angolanske regjeringen en slutt på opprøret, selv om situasjonen til dags dato fortsetter som før.^[3] Skal vi tro eksilregjeringa, kontrollerer separatistene 85 prosent av enklaven.^[4]

Referanser

^ http://www.refworld.org/docid/3ae6ac5010.html
^ Sturcke, James; Myers, Paul; Smith, David. «Togo footballers were attacked by mistake, Angolan rebels say». The Guardian.
^ BBC News – Q&A: Cabinda conflict
^ FEDERAL GOVERNMENT IN AND FOR CABINDA The Cabindan Armed Forces (FAC) have resisted an enemy that has Robed, Raped and Murdered for more than 25 years our People. Never the less we do control more than 85% of the total Territory of our Country.

Autoritetsdata

[1] ttp://www.refworld.org/docid/3ae6ac5010.html

[2] Sturcke, James; Myers, Paul; Smith, David. «Togo footballers were attacked by mistake, Angolan rebels say». The Guardian.

[3] BBC News – Q&A: Cabinda conflict

[4] FEDERAL GOVERNMENT IN AND FOR CABINDA The Cabindan Armed Forces (FAC) have resisted an enemy that has Robed, Raped and Murdered for more than 25 years our People. Never the less we do control more than 85% of the total Territory of our Country.

[1]

[2]

[3]

[4]