Moll

Moll (gj ty. fra lat., av mollis 'myk, mild') er et adjektiv som brukes i vestlig musikkteori om følgende: en type skala, den relative størrelsen på intervallene ters eller sekst, en av de elementære treklangene og om tonearter.

Det motsatte av moll er dur (gj ty. fra lat. durus 'hard'). Begrepene moll og dur har en lang, sammenvevd og kompleks historie i vestens musikkpraksis, -teori og -tenkning. I groveste forstand kan vi si at i vestlig kulturkrets konnoterer begrepene dur og moll til hhv "gledesfylte" og "sørgmodige" harmonier eller stemninger.^[1]

Moll brukes også i overført betydning, om mørke og sørgmodige stemninger i for eksempel litteratur, kunst og lignende.

En type skala

Utdypende artikkel: Skala (musikk)

Skala (gj it. fra lat. scalae 'stige, trapp') betyr i musikkteorien en rekke av toner ordnet i stigende rekkefølge. Det finnes flere ulike former for mollskalaer, som ren moll, harmonisk moll, melodisk moll og sigøynermoll.^[2] Når mollskala brukes, refereres det vanligvis til en ren mollskala. Den rene mollskalaen er en diatonisk skala, i likhet med durskalaen og kirketoneartene.

Ren moll

Ren moll defineres:

i forhold til durskalaen: mollskalaen har et senket tredje trinn, senket sjette trinn og senket syvende trinn. Dette kan skrives med arabiske tall slik: 1 2 b3 4 5 b6 b7.
Eks.: En C durskala, C D E F G A B C, blir til en ren C mollskala ved å senke tredje, sjette og syvende note, C D Eb F G Ab Bb C.
som en rekkefølge av følgende intervaller, slik de forholder seg til grunntonen – rangert i stigende rekkefølge: Prim, stor sekund, liten ters, ren kvart, ren kvint, liten sekst, liten septim og renoktav. Til sammenligning er dur: Prim, stor sekund, stor ters, ren kvart, ren kvint, stor sekst, stor septim og ren oktav.
som en skala som består av et molltetrakord og et frygisk tetrakord, med et helt trinn i mellom.
Eksempel: C D Eb F – molltetrakord, G Ab B C, frygisk tetrakord. Til sammenligning består durskalaen av to dur-tetrakorder, med et helt trinn i mellom: C D E F – durtetrakord, G A H C, durtetrakord.
som en rekke av halvtonetrinn og heltonetrinn: Hel, halv, hel, hel, halv og hel. Durskalaen er til sammenligning: Hel, hel, halv, hel, hel, hel, halv.
som lik med den eoliske kirketoneart.

Enhver mollskala har en parallell durskala, og omvendt.^[3] Denne deler de samme notenenavnene som den opprinnelige mollskala, men den parallelle durskalaen starter på tredje trinn og får følgelig en annen oppbygning.^[3] Molls parallellskala har tredjetrinn som start, og durs parallellskala har sjettetrinn.

Eksempel: En ren A mollskala, A H C D E F G A, blir vanlig C dur om vi begynner på tredje trinn.

Hvis vi utelukker de enharmoniske mollskalaer, finnes 12 mollskalaer, én for hvert trinn i den kromatiske skalaen.

Harmonisk moll

Harmonisk moll tar utgangspunkt i ren moll, men har hevet septimen (syvende trinn) med en halv tone, slik at spranget fra sjette til syvende trinn er en og en halv tone, altså en forstørret sekund. Harmonisk moll består av et moll tetrakord og et harmonisk tetrakord.

Eksempel: A harmonisk moll = A H C D E F G#

Melodisk moll

Melodisk moll tar utgangspunkt i ren moll, men hever også seksten for å unngå en forstørret sekund mellom seksten og septimen ved oppadgående bevegelse. Ved nedadgående bevegelse tilsvarer melodisk moll ren moll. Melodisk moll består av et moll tetrakord og et durtetrakord.

Melodisk e-mollskala blir altså, med latinske bokstaver, slik, i stigende form: E F# G A H C# D# E, og slik, i nedadgående form: E D C H A G F# E.

Skrevet med arabiske tall er skalaen ved oppadgående skalabevegelse slik, 1 2 b3 4 5 6 7 (8), og slik, ved nedadgående (8) b7 b6 5 4 b3 2 1.

Sigøynermoll

Sigøynermoll er en skala som er mye brukt i Jødisk, Rumensk og sigøyner-musikk. Skalaen er som en harmonisk moll-skala bortsett fra en hevet kvart, eller fjerde trinn.

Eksempel: a-sigøynermoll: A – H – C – D# – E – F – G# – A

Mollters og mollsekst

Utdypende artikkel: Intervall (musikk)

Liten ters og liten sekst kan defineres på forskjellige måter:

som navnet på avstanden fra grunntonen i en mollskala til tersen i den samme mollskala, dvs. avstanden fra første til tredje trinn i en mollskala. Tilsvarende er en liten sekst navnet på avstanden fra grunntonen i en mollskala til seksten i den samme mollskala.
- Eks.: I en ren A-mollskala, A H C D E F G A, er intervallet 'A' til 'C' en liten ters. Intervallet 'A' til 'F' er en liten sekst.
via den kromatiske skala: En liten ters er det fjerde trinnet i den kromatiske skalaen, hvis vi teller med utgangsnoten. Tilsvarende er en liten sekst det niende trinnet..
- Eks.: A(1) A#(2) H(3) C(4) (liten ters), og A(1) A#(2) H(3) C(4) C#(5) D(6) D#(7) E(8) F(9).
innenfor likestemming kan man finne en liten ters til en gitt frekvens ved å benytte følgende ligning: F er utgangsfrekvens $F*(3*({\sqrt[{12}]{2}}\,))$ Dette er det samme som å finne fjerde trinn på en kromatisk skala.
innenfor renstemming har liten ters et svingningsforholdet på 5:6. Dette er likt forholdet mellom femte og sjette tone i overtonerekken fra en klingende tone. Tilsvarende er svingningsforholdet for liten sekst likt forholdet mellom femte og åttende tone i overtonerekken, dvs 5:8

Molltreklang

Utdypende artikkel: Mollakkord

Det er vanlig å regne med fire grunnleggende treklanger: dur, moll, forstørret og forminsket.^[4] Benestad skriver at molltreklang består av en liten ters pluss en stor ters.^[4] Når en treklang er en molltreklang skal altså ha en grunntone, en liten ters og en ren kvint.

Hvis vi utelukker de enharmoniske molltreklangene, finnes det finnes 'tolv' ulike molltreklanger, en for hvert trinn i den kromatiske skalaen.

Molltoneart eller molltonalitet

Utdypende artikkel: toneart

Molltoneart er en toneart hvor tersen er en liten ters, enten i tonika eller den dominerende skalaen. Denne definisjonen knyttes tilbake til italieneren Gioseffo Zarlino.^[1]

Mollbegrepets historie

Se Teorien bak toneartene.

Se også

Referanser

^ ^a ^b Sundberg, Ove Kr.: Musikktenkningens Historie II, s83. Solum Forlag, Oslo, 2002.
^ Benestad, Finn: Musikklære, s38-40. Universitetsforlaget, Oslo, 2004.
^ ^a ^b Benestad,Finn: Musikklære, s 40-41. Universitetsforlaget, Oslo, 2004.
^ ^a ^b Benestad, Finn: Musikklære, s 50. Universitetsforlaget, Oslo, 2004.

Kilder

Benestad, Finn (2004). Musikklære (på norsk) (3 utg.). Oslo: Universitetsforlaget. ISBN 82-15-00610-8.
Drabkin, William. «Minor» (på engelsk). Grove Music Online. Oxford Music Online. Besøkt 13. februar 2010.
Sundberg, Ove Kr. (2002). Musikktenkingens historie II (på norsk). Oslo: Solum. ISBN 82-560-1364-8.

Denne artikkelen er en spire. Du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.

[Zarlino_i_Sundberg_(2002)-1] Sundberg, Ove Kr.: Musikktenkningens Historie II, s83. Solum Forlag, Oslo, 2002.

[Mollskalaer_i_Benestad_(2004)-2] Benestad, Finn: Musikklære, s38-40. Universitetsforlaget, Oslo, 2004.

[Parallelle_tonearter_i_Benestad_(2004)-3] Benestad,Finn: Musikklære, s 40-41. Universitetsforlaget, Oslo, 2004.

[Akkorder-4] Benestad, Finn: Musikklære, s 50. Universitetsforlaget, Oslo, 2004.

[1]

[2]

[3]

[4]