Bystrík
Sankt Bystrík (latin Beztertus Nitriensis, Bestredius, Bestridus, Bestricus, Bistridus, Bistritus; ungarsk Beszteréd, Besztrik, Besztríd, Beszter; født nær Nitra i det som i dag er Slovakia, død 27. september 1046 i Pest som nå er del av Budapest) var en biskop og martyr. Han var antagelig biskop av Nitra, og ble myrdet i Pest under den såkalte ungarske hedningeoppstand.
Hans liv og hans nærvær da Sankt Gerhard (ungarsk: Gellért) ble drept, og hans egen død i 1046, skildres i de følgende krøniker og legender:
- Legenda maior om martyrbiskopen St. Gerhard, den ungarske krønike fra 1300-tallet, Ofen-krøniken, Dubnica-krøniken, den ungarske billedkrønike, Henrich de Mügeln-krøniken, og Johannes Thuroczius-krøniken (Ján z Turca).
Sankt Bystrík nevnes som biskop av Nistra (Neutra) første gang i Annales ecclesiastici regni Hungariae (1644) av Melchior Inchofer.
Liv og virke
[rediger | rediger kilde]Bakgrunn
[rediger | rediger kilde]Nøyaktig sted og tid for Bystríkas fødsel er ikke kjent, men det synes sikkert at han kom fra en aristokratisk slekt som var blitt kristnes av Kyrill og Metodius en gang før år 907. Det kan antas at Bystrík fikk utdannelse ved St. Hippolyta Zobors skole. T
Drapet av Sankt Bystrík
[rediger | rediger kilde]Drapet av Sankt Bystrík beskrives i to versjoner i det historiske kildematerialet. Begge versjoner sier at kjetterne, det vil si Vatha og hans kumpaner, angrep biskopene Gerhard, Buldus, Bystrík og Benetus, etter at de hadde rykket frem mot fyrstene Andreas og Levente fra Székesfehérvár til Pest.
I første versjon av mordet, som er fra Legenda maior, heter det bare at hedningene hadde tilføyd biskop Bystrík banesår og at biskopen døde tre dager etter. Han ble såret på høyre bredd av Donau, i Buda.
I annen versjon, som fremgår av Den ungarske krønike fra 1300-tallet, Ofen-krøniken, Dubnica-krøniken, den ungarske billedkrønike, Henrich de Mügeln-krøniken og Johannes Thuroczius-krøniken, er mer utførlige. Etter at kjetterne gikk til angrep, mens drapet på biskop Gerhard, hadde biskopene Bystrík og Benetus krysset Donau med båt for å unnslippe døden. Men på den andre siden støtte biskopene også på kjetterne, og biskop Bystrík ble straks alvorlig såret med et sverd, hvorpå han døde tre dager etter.
Antonio Bonfini antar i sin ungarske historie at Sankt Bystrík døde allerede på den annen dag. Det samme mente også Melchior Inchofer og enkelte andre historikere.
At han ble såret med sverd, stammer fra Henrich de Mügelns rimkrønike .
Helligkåring
[rediger | rediger kilde]Sankt Bystrík døde enten på den annen eller tredje dag etter drapet på Sankt Gerhard den 24. september 1046, men den nevnte dato ble felles minnedag for alle de tre biskopene (Gerhard, Buldus, Bystrík), etter bestemmelse fattet i 1092 av Synode i Szabolcs,etter at de var blitt helligkåret i 1083.
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- Bystrik Bugan: Svätý Bystrík. Lúč, Bratislava 2007, ISBN 978-80-7114-660-5 (englische Zusammenfassung)
- Bystrik Bugan: Biskup Bystrík v slovenských dejinách In: Historický zborník (Historisches Sammelband) Nr. 15, 1/2005 (Ján Bobák ed.). Matica slovenská, Martin 2005, S. 13-25 (deutsche Zusammenfassung)