Hopp til innhold

Buzz Aldrin

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Buzz Aldrin
Buzz Aldrin
Født20. jan. 1930[1][2][3][4]Rediger på Wikidata (94 år)
Glen Ridge[5]
BeskjeftigelseFlyvåpenoffiser, jagerflyger, romfarer, selvbiograf, science fiction-forfatter, ingeniør, forretningsdrivende Rediger på Wikidata
Akademisk gradDoktor nauk
Utdannet vedMassachusetts Institute of Technology
United States Military Academy
Severn School
Montclair High School
Doktorgrads-
veileder		Walter Wrigley[6]
Myron A. Hoffman[6]
Robert L. Halfman[6]
Norman E. Sears[6]
EktefelleAnca Faur (2023–) (bryllupssted: Los Angeles)[7][8]
Beverly Van Zile (1975–1978)
Lois Driggs Cannon (1988–2012)
Joan Ann Archer (1954–1974)
FarEdwin Eugene Aldrin Sr.
PartiDet republikanske parti
NasjonalitetUSA
Medlem avInternational Academy of Astronautics
Utmerkelser
26 oppføringer
Distinguished Flying Cross
Legionær av Legion of Merit
Den japanske Kulturordenen (1969)
Presidentens frihetsmedalje
Air Medal
Air Force Distinguished Service Medal
Harmon Trophy
NASA Exceptional Service Medal (1966)[9]
Steiger Award
Kongressens gullmedalje
National Aviation Hall of Fame (2000)[10]
California Hall of Fame (2011)
New Jersey Hall of Fame
California Hall of Fame (2005)[11]
Grande médaille d'or des explorations (1970)
Langley Gold Medal (1999)
Cullum-medaljen (1969)
NASA Distinguished Service Medal (1970)[9]
Astronaut Hall of Fame
NASA Space Flight Medal
Hubbard-medaljen (1970)
Aviation Hall of Fame and Museum of New Jersey
Stjerne på Hollywood Walk of Fame
Ellis Island Medal of Honor (2017)[12]
Living Legends of Aviation (2023)[13]
International Space Hall of Fame (1982)[14][15]
VåpenartUnited States Air Force
Militær gradOberst
Deltok iKoreakrigen
Tjenestegjort ombord påApollo 11
IMDbIMDb
Signatur
Buzz Aldrins signatur
Buzz Aldrin på Commons
Buzz Aldrin på måneoverflaten

Edwin Eugene «Buzz» Aldrin jr. (født 20. januar 1930) er en amerikansk tidligere astronaut, og er det andre mennesket, etter Neil Armstrong, som har spasert på månen. Det var Apollo 11-oppdraget, den første bemannede månelandingsferden og han satte foten på månens overflate kl. 03.15.16 (UTC) den 21. juli 1969. Han har en stjerne på Hollywood Walk of Fame.

Tidlig liv

[rediger | rediger kilde]

Aldrin ble født i Glen Ridge i New Jersey,[16][17] til Edwin Eugene Aldrin sr., en karrieresoldat, og hans hustru Marion (født Moon).[18][19] Hans slektsbakgrunn er skotsk, svensk,[20] og tysk. Etter å ha tatt eksamen fra videregående skole i Montclair i New Jersey i 1946,[21] avslo han et fullt stipend til Massachusetts Institute of Technology og begynte isteden på militærskolen i West Point ved New York. Hans kallenavn «Buzz» har sin opprinnelse i barndommen: den yngste av hans to eldre søstre ga feil uttale på «brother» (bror) som «buzzer», og dette ble forkortet til Buzz. Aldrin gjorde det til sitt lovlige navn i 1988.[22]

Militær karriere

[rediger | rediger kilde]

Buzz Aldrin tok eksamen som den tredje beste i sin klasse på West Point i 1951 og med en grad som Bachelor of Science i ingeniørvitenskap. Han ble utnevnt til sekondløytnant i det amerikanske flyvåpenet og tjenestegjorde som jetjagerpilot i løpet av Koreakrigen. Han fløy 55 krigstokt i jagerflyet F-86 Sabre og skjøt ned to Mikojan-Gurevitsj MiG-15. Utgaven av magasinet Life for 8. juni 1953 hadde fotoer tatt av Aldrin på hans kanoner av den ene russiske piloten som hoppet ut av sitt ødelagte fly.[23]

Ved den påfølgende karrieren i krigen ble Aldrin innsatt som instruktør i luftartilleri ved flybasen Nellis i Nevada og deretter til assistere rektor ved fakultetet til det amerikanske flyvåpenets akademi som da nylig var kommet i gang i 1955. Han fløy F-100 Super Sabre som flykommandant ved flybasen Bitburg i Vest-Tyskland i 22. flyskvadron. I 1963 tok Aldrin sin D.Sc., en høyere doktorgrad, i astronautikk fra Massachusetts Institute of Technology. Hans eksamensavhandling var «Line-of-sight guidance techniques for manned orbital rendezvous»,[24] hvor han i dedikasjonen skrev at «I håpene at dette arbeidet på et vis kan bidra til deres utforskning av verdensrommet, er det dedikert til mannskapet til dette landets president og framtidige bemannede romprogrammer. Om bare jeg kunne bli med dem i deres spennende bestrebelser.» Ved fullførelsen av sin doktorgrad ble han overført til Gemini Target Office for romfartsavdelingen i Los Angeles før han ble utvalgt som en astronaut. Hans første søknad for å bli astronaut ble avslått på grunnlag av at han aldri hadde vært testpilot, men forutsetningen ble fjernet og han søkte på nytt og ble akseptert inn i den tredje astronautklassen.

Karriere i NASA

[rediger | rediger kilde]

Aldrin ble plukket som en del av den tredje gruppen av NASA-astronauter som ble utvalgt i oktober 1963. Etter at dødsfallene til det opprinnelige hovedmannskapet til Gemini 9, Elliot See og Charles Bassett, ble Aldrin og Jim Lovell fremmet som støttemannskap for oppdraget. Hovedmålet var det reviderte oppdraget (Gemini 9A) var å møtes og dokke med et målfartøy, men da dette feilet, improviserte Aldrin en effektiv øvelse for fartøyet til å ha en samkjøring i verdensrommet. Han ble bekreftet som pilot på Gemini 12, det siste Gemini-oppdraget og den siste sjansen til prøve metoder for romvandring. Aldrin satte en rekord for romvandring og demonstrerte at astronauter kunne arbeide utenfor romfartøyet.

Den 21. juli 1969 ble han den andre astronauten som spaserte på Månen, opprettholdt sin rekord med total romvandringstid inntil denne ble overgått ved Apollo 14. Det har vært mye spekulasjon om Aldrins ønske om å være den aller første til å gå på Månen.[25] I henhold til ulike redegjørelser fra NASA, hadde han opprinnelig blitt foreslått som den første til å gå på Månens overflate, men på grunn av plasseringen til astronautene i den kompakte månelandingsmodulen, var det enklere for kommandanten Neil Armstrong å forlate månefartøyet først.

Aldrin, som tilhørte den amerikanske presbyterianske kirke, var den første personen som holdt en religiøs seremoni på Månen. Etter å ha landet på Månen sendte han følgende beskjed tilbake til Jorden med radio: «Jeg vil gjerne benytte denne anledningen til å be alle som hører på, enhver og hvor enn de måtte være, om å ta en pause for øyeblikket og kontemplere over hendelsene de siste få timene, og å vise sin takknemlighet på hans eller hennes egen måte.»[26] Han tok nattverd på Månens overflate,[27] men holdt det hemmelig grunnet et søksmål fra den ateistiske aktivisten Madalyn Murray O'Hair grunnet høytlesningen fra Første Mosebok om bord på Apollo 8.[28] Aldrin, som er eldste i kirken, benyttet et nattverdsutstyr gitt til ham og uttalte ordene benyttet av sin presbyterianske prest Dean Woodruff.[29][30]

Romferder

[rediger | rediger kilde]

EVA

[rediger | rediger kilde]

Bilder

[rediger | rediger kilde]
  • Buzz Aldrin inne i månelandingsfarkosten.
    Buzz Aldrin inne i månelandingsfarkosten.
  • Aldrins fotavtrykk på månen.
    Aldrins fotavtrykk på månen.
  • Aldrin ved foten til Lunar Module på månen.
    Aldrin ved foten til Lunar Module på månen.

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 9. april 2014[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Munzinger Personen, oppført som Edwin Eugene Aldrin jr., Munzinger IBA 00000011499, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Proleksis Encyclopedia, oppført som Edwin (Buzz) Aldrin, Proleksis enciklopedija-ID 7760[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ Roglo, Roglo person ID p=buzz;n=aldrin[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ San Francisco Museum of Modern Art online collection, SFMOMA artist-ID Buzz_Aldrin, besøkt 31. august 2021[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ a b c d Mathematics Genealogy Project[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ www.cnn.com, besøkt 23. januar 2023[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ X post, twitter.com, tweet-ID 1616600085441159168, besøkt 21. januar 2023[Hentet fra Wikidata]
  9. ^ a b searchpub.nssc.nasa.gov[Hentet fra Wikidata]
  10. ^ National Aviation Hall of Fame-ID buzz-aldrin[Hentet fra Wikidata]
  11. ^ «Member Profile – Horatio Alger Association», besøkt 12. april 2018[Hentet fra Wikidata]
  12. ^ Treasure Coast Newspapers, Ilene Adams, «HERB BAUM honored», verkets språk engelsk, utgitt 22. juni 2017, besøkt 6. oktober 2021[Hentet fra Wikidata]
  13. ^ living-legends-of-aviation.myshopify.com, besøkt 21. januar 2023[Hentet fra Wikidata]
  14. ^ Albuquerque Journal, «Astronauts Laud Gemini as Precursor to Shuttle», side(r) 3, utgitt 3. oktober 1982[Hentet fra Wikidata]
  15. ^ www.nmspacemuseum.org, besøkt 17. juli 2023[Hentet fra Wikidata]
  16. ^ «To the moon and beyond», The Record (Bergen County), 21. juli 2009. Kilden er indirekte ansvarlig for forvirringen om fødestedet. Han er beskrevet i første avsnitt som å ha blitt «født og oppvokst i Montclair, New Jersey», mens en mer detaljert andre avsnitt om «de tidlige årene» hevder at han var «født Edwin Eugene Aldrin Jr. den 20. januar 1930 i Glen Ridge-vingen av hospitalet Montclair.»
  17. ^ Hansen, James R. (2005): First Man: The Life of Neil A. Armstrong. Simon & Schuster. s. 348. ISBN 0743257510. «Hans dåpsattest lister Glen Ridge som hans fødested.»
  18. ^ «About Buzz Aldrin». Web.archive.org (2. april 2008).
  19. ^ Solomon, Deborah; Oth, Christian (15. juni 2009 og 21. juni 2009): «Questions for Buzz Aldrin: The Man on the Moon». The New York Times. Note: nytimes.com print-view software lister artikkelens dato som 21. juni 2009, men hovedartikkelen viser 15. juni.
  20. ^ Powell, Sarah: From The Dollar To The Moon. Kapittel 7 – «That 'giant leap for mankind'». Burkespeerage.com
  21. ^ «Aldrin Was A Classmate» Arkivert 27. september 2013 hos Wayback Machine. (PDF). Adirondack Daily Enterprise. 14. juli 1969.
  22. ^ Chaikin, Andrew (2007): A Man on the Moon. Penguin. s. 585. ISBN 014311235X.
  23. ^ Time Inc (8. juni 1953): LIFE. Time Inc. s. 29. ISSN 0024-3019.
  24. ^ DSpace@MIT : Line-of-sight guidance techniques for manned orbital rendezvous. Dspace.mit.edu.
  25. ^ Cortright, Edgar M. (red): Apollo Expeditions to the Moon Arkivert 19. februar 2008 hos Wayback Machine., kapittel 8, s. 7.
  26. ^ Originalsitat: «I'd like to take this opportunity to ask every person listening in, whoever and wherever they may be, to pause for a moment and contemplate the events of the past few hours, and to give thanks in his or her own way.»
  27. ^ Hallowell, Billy: «The Interesting Thing Buzz Aldrin Did On The Moon». The Blaze.
  28. ^ Chaikin, Andrew: A Man on the Moon. s 204.
  29. ^ Armstrong, Neil; Collins, Michael; Aldrin, Buzz; Farmer, Gene; Hamblin, Dora Jane (1970): First on the Moon – A Voyage with Neil Armstrong, Michael Collins, Edwin E. Aldrin Jr, London: Michael Joseph, ISBN 0316051608. s. 251
  30. ^ Ellis, Mark: «Buzz Aldrin's Communion on the Surface of the Moon» Arkivert 16. januar 2014 hos Wayback Machine.. Christian Daily News.

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Buzz_Aldrin&oldid=24779304»