Burmas kommunistparti

Burmas kommunistparti
Burmas kommunistparti
Land	Myanmar
Grunnlegger(e)	Thakin Soe
Grunnlagt	15. august 1939
Hovedkvarter	Pangkham
Ideologi	Kommunisme marxisme-leninisme maoisme
Politisk posisjon	Venstreekstremisme
Nettsted	www.cp-burma.org
	Flagg
	Burmas kommunistparti på Commons

Burmas kommunistparti (burmesisk: ဗမာပြည်ကွန်မြူနစ်ပါတီ) er det eldste eksisterende politiske partiet i Burma. Partiet ble opprettet den 15. august 1939 under et hemmelig møte mellom 7 menn i Rangoon, og har siden vært delaktig i flere væpnede konflikter – først mot janaperne under Felttoget i Burma under andre verdenskrig, deretter mot burmesiske myndigheter i fra landet ble uavhengig i 1948 til opprøret ble slått ned i 1988.

Partiet er ikke anerkjent av burmesiske myndigheter, som også har forbudt det. Partimedlemmer opererer derfor hemmelig, og samarbeider ofte med opprørsgeriljaer ved grensen mot Folkerepublikken Kina.

Aktiviteter før Burmas uavhengighet

Partiet arbeidet for uavhengighet fra utenlandske stormakter, i første rekke Storbritannia, og var i sterk opposisjon mot imperialisme. I 1942 kjempet imidlertid medlemmene på britisk side under Felttoget i Burma mot de japanske styrkene, som de oppfattet som fascistiske.

Den 1. august 1943 satte japanerne opp et nikkedukkeregime, og kolonimyndighetene drog i eksil til India. Partiet opprettet hemmelig kontakt med de britiske kolonimyndighetene, og et samarbeid mellom tidligere fiender var et faktum. Partiet var blant de mest aktive partene i den væpnede kampen mot japanerne, og når japanerne overgav seg i 1945, gjorde partiledelsen det klart at de ikke ville godta en britisk reetablering i landet. I februar 1946 oppstod det splittelse, da partiet ble splittet opp i en fraksjon som motsatte seg en væpnet revolusjon, og en som ønsket fortsatt kamp. Når den britiske administrasjonen returnerte, fortsatte radikale fraksjoner å gjøre motstand inntil landet omsider ble uavhengig i 1948.

Aktiviteter etter uavhengigheten

Innen åtte måneder etter Burmas uavhengighet, brøt det ut borgerkrig i landet. Kommunistpartiet valgte å følge opp med å etablere seg på landsbygda og å samarbeide med andre venstreorienterte grupperinger inne i byene. I 1956 allierte flere partier seg med den målsetning å få kontroll over landet gjennom et demokratisk valg, hvor de vant 35 prosent av stemmene, men bare noen få seter i regjeringen.^[1]

I 1962 kom Ne Win til makta gjennom et kupp. Han gikk inn for å slå ned på opprøret, og innen slutten av 1963 var over 2000 kommunister blitt fengslet. Dette markerte slutten på partiets storhetstid, selv om medlemmene fortsatte kampen ved å gå under jorden og utføre større og mindre enkeltaksjoner. Imidlertid lyktes det ikke partiet i å reetablere seg, og innen 1989 hadde de fleste lederne dratt i eksil til Kina.

Referanser

^ Jersey: Zed Books. pp. 56,61,66–69,105,70–71,102–104,107–109,125,122–126,136,119,161–163,157–159,176–182,167–169,134–136,183–185,186,195,202,207–212,227–234,251–255,258–261,268,304–307,311,309,313,314–315,322–329,316–317,318–321,365–373.

Eksterne lenker

Offisielt nettsted
(en) Communist Party of Burma – kategori av bilder, video eller lyd på Commons

[1] Jersey: Zed Books. pp. 56,61,66–69,105,70–71,102–104,107–109,125,122–126,136,119,161–163,157–159,176–182,167–169,134–136,183–185,186,195,202,207–212,227–234,251–255,258–261,268,304–307,311,309,313,314–315,322–329,316–317,318–321,365–373.

[1]