Hopp til innhold

Buksvømmere

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Buksvømmere
Buksvømmer, bildet er fra ryggsiden.
Nomenklatur
Corixidae
Leach, 1815
Populærnavn
buksvømmere
Klassifikasjon
RikeDyreriket
RekkeLeddyr
KlasseInsekter
OrdenNebbmunner
UnderordenTeger
Økologi
Antall arter: Norge: 29
Europa: 71
Verden: 600
Habitat: i ferskvann.
Utbredelse: det meste av verden, særlig i varmere strøk.
Inndelt i

Buksvømmere (Corixidae) er insekter som tilhører tegene, en gruppe av nebbmunner. Fortrinnsvis finnes de i stillestående vann, hvor de kan svømme ganske dypt. Den mørke oversiden gir god kamuflasje.

Det er i Norge funnet 29 arter av buksvømmere. De fleste av de vel 600 artene finnes i varmere strøk.

Utseende

[rediger | rediger kilde]

Buksvømmere er generelt små til middels store (2,5 – 15 mm) teger som lever i ferskvann. Kroppen er parallellsidig og avlang, litt flat, gjerne mørk med fine, lyse tverrstriper på forkroppen. Hodet er omtrent så bredt som resten av kroppen, mye bredere enn langt med avrundet framkant og middelsstore til store fasettøyne som ikke stikker ut. Antennene er små og knapt synlige. Sugesnabelen er ganske kort og butt og peker nedover, ansiktet sett forfra er mer eller mindre trekantet. Pronotum er bredere enn langt, rundet foran. Forvingene er vanligvis læraktige, ofte med nettaktig mønster, men det finnes også noen kortvingede arter.

Kroppen har korte hår for at atmosfærisk luft skal «feste» seg til kroppen. Særlig bakbeina er lange og årelignende (svømmeføtter), mens forbeina er korte og brukes til å gripe mat og til å holde seg fast i vegetasjonen.

Levevis

[rediger | rediger kilde]

Buksvømmerne holder gjerne til i de dypere vannlag, hvor de lever av alger og planterester som de virvler opp fra bunnen. Mange arter er også rovdyr som angriper ulike små virvelløse dyr, for eksempel vannlopper. De svømmer godt, men er ikke på langt nær like raske som ryggsvømmere (Notonectidae), og svømmer i motsetning til disse med ryggen opp. De fleste av artene er gode og utholdende flygere som kan forflytte seg betydelige avstander mellom egnede dammer. De svømmer med buken ned, luftreserven holdes vesentlig under vingene. De finnes i ferskvann, helst i stillestående vann. Den korthårete kroppen gjør at luftbobler fester seg til kroppen under dykking. Luftlaget gjør at de kan få en sølvfarge på kroppen. Buksvømmere kan oppholde seg under vann ganske lenge.

Buksvømmere er nebbmunner, det vil si at de har sugende munndeler. Men ulikt mange andre vannteger er sugesnabelen ikke særlig spiss, og de kan ikke stikke et menneske. Buksvømmerne kan lage lyd ved å stridulere, denne "sangen" er godt hørbar om man holder dyrene i et akvarium.

Buksvømmere har ufullstendig forvandling, overgang fra nyklekt larve til det voksne kjønnsmodne insektet går gradvis gjennom flere nymfestadier.

Systematisk inndeling / norske arter

[rediger | rediger kilde]

Familien buksvømmere er systematisk plassert i gruppen Nepomorpha, sammen med: vannskorpioner, kjempevannteger, Ochteridae, paddeteger, ryggsvømmere, Aphelocheiridae, Potamocoridae, vannrøvere, Pleidae og Helotrephidae

Et latinsk familienavn ender med ...idae, og et navn på en overfamilie på ...oidea.

Norsk entomologisk forening har også utgitt en rekke Insekttabeller. Dette er små og billige hefter der en kan bestemme insekter til artsnivå. Et av heftene (se kilde) tar for seg de norske buksvømmerne.

Treliste

Kilder

[rediger | rediger kilde]
  • Solem, John O. 1983. Norske Buksvømmere. (Corixidae, Hemiptera, Heteroptera). Norsk entomologisk forening, Norske Insekttabeller 4, 27 sider.
  • Coulianos, C.-C. 1998. Annotated Catalogue of the Hemiptera-Heteroptera of Norway. Fauna Norv. Ser.B 45 (1-2), side 11-39

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Buksvømmere&oldid=22940545»