Hopp til innhold

Brearkeologi

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Brearkeologi er en nyutviklet arkeologisk metode for å innhente arkeologiske artefakter fra isbreer som smelter.

Bakgrunnen er at isbreene – både i Norge og andre steder – på grunn av klimaendringer, smelter i høyt tempo, og objekter som i århundrer ha ligget beskyttet og skjult i isen blir eksponert for vær og vind. Artefaktene det dreier seg om er gjenstander som er gått tapt under vandringer på isbreene i tidligere tider. Folk i bygdene som grenser opp til Jotunheimen og Breheimen hadde ruter over breene til kommunikasjon med nabobygdene. Kløvhester kunne benyttes.

Der terrenget er slik at isbreene er i bevegelse blir ikke isen særlig gammel. Er landskapet slik at isen ligger i en grop blir isen liggende i ro og den kan bli tusenvis av år gammel.

Nedfrosset kan organisk materiale bevares og fremdeles være i god stand etter flere tusen år. Mange funn er gjort av fjell- og brevandrere.

Arkeologer fra de arkeologiske ansvarsmuseene har arbeidet systematisk med det nye fagområdet fra 2006. Etter dette tidspunktet er det samlet inn 4000 brearkeologiske funn. De eldste er over 6000 år gamle.

Plutselig en dag lå den der, Norges eldste sko. Den hadde vært bortgjemt i mer enn tre tusen år. Med bresmeltingens avdukning av skoen i 2006, begynte også en ide å gro.|- Joachim Waade Nessemo: En 7000 år lang vinter er på hell.

[1]


Brearkeologisk sikringsprogram

[rediger | rediger kilde]

Et brearkeologisk sikringsprogram bygger på samarbeid mellom Innlandet fylkeskommune og Kulturhistorisk museum i Oslo. Programmet går ut på, med jevne mellomrom, å inspisere områder der breene smelter, og hvor det erfaringsmessig er gjort funn. Gjenstander som kommer fram blir fotografert og funnsted registrert før objektene transporteres til en arkeologisk institusjon for dokumentasjon, konservering og magasinering.

Utstilling på Norsk fjellsenter

[rediger | rediger kilde]

Norsk fjellsenter i Lom vises utstillingen Frose i tid med hundre funn fra isen. Her vises bl.a. et komplett spyd med treskaft fra vikingtiden og Norges eldste sko som er 3300 år gammel. Spydet ble i 1974 funnet av Per Dagsgaard og det hadde da nettopp smeltet ut av Lendbreen i Breheimen. Skoen ble i 2006 funnet ved Langfonne i Jotunheimen av Reidar Marstein.

I oktober 2024 fikk Per Dagsgaard og Reidar Marstein Riksantikvarens kulturminnepris for sin innsats innen brearkeologi. Disse to er pionerer innen brearkeologi i Norge, og har bidratt med kunnskap og inspirasjon til almenheten og ikke minst til fagmiljøet. [2]

Ötzi – et stort brearkeologisk funn

[rediger | rediger kilde]

Det mest kjente brearkeologiske funnet i Europa er ismannen Ötzi som ble funnet i 1991 på grensa mellom Østerrike og Italia, men noen meter inne på italiensk grunn. Klesplagg, våpen, nistemat, m.m. som mannen hadde med seg da han døde i fjellet, er usedvanlig godt bevart og har gitt unik innsikt i kobbertidens teknologi, håndverk, materialkunnskap, ferdigheter og «mote». Ötzi, et mumifisert menneske fra sen steinalder, eller kopperalder, kan sees i Syd-Tirols arkeologiske museum i Bolzano.

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ Joachim Waade Nessemo: En 7000 år lang vinter er på hell. I A-magasinet nr. 29. 2022
  2. ^ [riksantikvaren.no/kulturminneprisen-til-vegvisare-innan-brearkeologi/?utm_campaign=Riksantikvarens+nyheitsbrev+-+veke+42&utm_source=newsletter&utm_medium=email&utm_term=To+vegvisarar+og+læremeistrar.+To+verdige+vinnarar%21&utm_content=Riksantikvarens+nyheitsbrev+-+veke+42+CEEQx3WVRPy5u7-xYEG3OQ Riksantikvarens nyhetsbrev besøkt 14. oktober 2024]