Bragernes torg
| Bragernes torg | |||
|---|---|---|---|
 Bragernes torg på vinteren | |||
| Basisdata | |||
| Navn | Bragernes torg (1–13) | ||
| Land | Norge | ||
| Strøk | Bragernes | ||
| Bydel | Bragernes/Øren | ||
| Kommune | Drammen | ||
| Kommunenr | 3005 | ||
| Navnebakgrunn | Bragernes | ||
| Tilstøtende | Øvre Strandgate, Øvre Storgate, Øvre Torggate, Hauges gate, Kirkegata, Engene, Nedre Torggate, Nedre Storgate, Nedre Strandgate, Bybrua | ||
|
| |||
 Bragernes torg 59°44′38″N 10°12′16″Ø | |||
Bragernes torg er stortorget i Drammen i Buskerud. Torget strekker seg over tre bykvartaler fra elva og bybrua til tårnbygningene, tidligere Bragernes brannstasjon og Drammen rådhus.
Historie
[rediger | rediger kilde]Bragernes har i mange hundre år vært det sentrale stedet for handel i Drammen på nordsiden av Drammenselva. Markedet ble i 1745 flyttet fra nåværende Gamle Kirkeplass til Bragernes torg.
Da Strømsø og Bragernes ble slått sammen til én by i 1811 var torget mellom 17 og 23 meter bredt. I årene 1853 og 1854 kom den første store utvidelsen av torget, og torgets bredde ble på over 60 meter. Likevel er den store bybrannen på Bragernes i 1866 hovedgrunnen til at Bragernes torg er Norges største torg, og et av Nordens største. Aksen fra Bragernes kirke, ned Kirkegata, over toget og til bybrua går i rett linje og knytter Strømsø torg og Bragernes torg sammen.[1] Den nye byplanen var regulert med tre markante allmenninger som skulle hindre nye storbranner. Allmenningene er synlige også i dag, i Gamle kirkeplass, Erik Børresens alle og Bragernes torg som er den midterste av de tre allmenningene. Gatene parallelt med elva fikk tverrakser og allé gater på tvers av elva.
24. juni 1881 skjedde «Torvslaget» på Bragernes torg. 15 år gamle Martinius Tømmeraas ble drept da militære styrker åpnet ild mot demonstrerende streikende arbeidere. En annen døde senere av bajonettskader.[1]
Sankt Hallvards brønn
[rediger | rediger kilde]Torgets midtpunkt er Sankt Hallvards brønn av Ørnulf Bast som ble oppført i 1952 på Bragernes Torg etter en offentlig konkurranse i 1937. April 1940 ble fontenen av Ørnulf Bast kåret som vinner. Ørnulf Bast sa selv at den største utfordringen var de tolv relieffene rundt bassenget som gir et bilde av byens opprinnelige næringsliv, idrettsliv og familieliv. Som følge av krigen ble prosjektet satt på hold og først gjenopptatt i 1948. Fontenen symboliserer Sankt Hallvard, en stor-bondesønn fra Huseby i Lier sin gode gjerning på Drammensfjorden. Følge sagnet prøvde han å redde en kvinne som var beskyldt for tyveri mot overfall. Hallvard trodde på kvinnen som sa at hun var uskyldig, og tok henne med i sin båt ut over Drammensfjorden. Men de tre forfølgerne tok dem igjen ut på fjorden og drepte dem begge. Hallvard ble truffet av en pil i halsen, de senket ham i fjorden med en møllestein om halsen. Kvinnen ble slått i hjel og begravd i fjæra. Men både Hallvards lik og møllesteinen han var bundet til, fløt opp. Fontenen var en gave fra Drammens Sparebank som feiret 100-årsjubileum i 1923, i denne anledningen opprettet de et fond til kunstnerisk utsmykning av byen. Fonteneskulpturen ble overlevert 14. september 1952.[2]
Sankt Hallvards brønn erstattet en støperjernsfontene, «Løvefontenen», som nå står sør for Tollboden ved Drammen havn.[1][3]
Bragernes Torg friluftsscene
[rediger | rediger kilde]Friluftsscenen på Bragernes torg er utført i naturstein og fikk i 2003 et tak som er oppe i tidsrommet 1. mai til 1. oktober. Taket er kjent som "torgseilet" og fikk opprinnelig mye kritikk, men har allikevel blitt ett fast innslag hver sommer.[4]
Bragernes torg etter år 2000
[rediger | rediger kilde]Innbyggerne i kommunen valgte Bragernes torg til tusenårssted ved tusenårsskiftet. Torget ivaretar en rekke bymessige funksjoner, og er møteplass, handelstorg og festplass. Blant annet kunne 30 000 mennesker beskue verdenscuprennet i sprintlangrenn på torget i 2003.
Bragernes torg ble i 2018 gjenåpnet etter ett renoveringsprosjekt som hadde foregått i ca. 15 år. Siste fase var det nye kollektiv-knutepunktet, arbeidet med dette tok ca. 1 år og kostet 105 Millioner Kroner.[5]
Aktiviteter
[rediger | rediger kilde]Skisprinten er et årlig sprintrenn i Drammen som inngår i FIS World Cup. Rennet går fra nedre del av Bragernes torg til baksiden av Bragernes kirke med innspurt og målgang foran kirken. Rennet ble for første gang arrangert i 2003 og ble en braksuksess, arrangøren av rennet ble kåret til «Årets markedsfører 2003» i 2004.[6]
Elvefestivalen er en årlig musikkfestival og folkefest i Drammen, som første gang ble arrangert i 1995 under navnet Elvefesten for å feire at Drammenselva hadde blitt ren. Festivalen består normalt av konsertområde, tivoli, salgsboder og vannaktiviteter.[7]
Attraksjoner
[rediger | rediger kilde]Sommeren 1972 ble «Tøffe» toget lansert. Tøffe er et elektrisk tog med fire vogner som kjører rundt på torget. Toget ble en tradisjon som de første årene trakk oppmerksomhet fra både norsk og utenlandsk media. På en god lørdag kunne toget samle omtrent 500 passasjerer fordelt på 30 turer. Toget er kopiert i en rekke andre norske byer. I 1994 hadde toget gått mer enn 40 000 kilometer og hatt med seg 300 000 passasjerer siden 1972. Toget var pr. 2020 fremdeles i drift på Bragernes torg, torsdag til lørdag i sommerhalvåret.[8]
Bygninger rundt torget
[rediger | rediger kilde]Bragernes torg 1, «Gamle Grand Hotell» lå på tomten tidligere, hotellet ble tegnet av arkitekt Christian Fredrik Arbo og oppført i 1909 og revet etter en brann i 1970. Nåværende bygning ble oppført i årene 1973-74. Det huser Nordea og Brakar.[9]
Bragernes torg 1A, Rostockgården, tegnet av arkitekt Bjarne Thinn Syvertsen og oppført 1935/36. Erstattet en tidligere forretningsgård fra 1868 som gikk tapt i brann. Gården er oppkalt etter tyskeren Hans Jørgen Rostock. Bygget huser 7-Eleven.[10] Kulturminneskilt fra Drammenhistorielag oppført i 2014.[11][12]
Bragernes torg 2, Capjongården også kjent som bankgården, er en tre etasjers forretningsgård i italiensk renessansestil oppført etter den store bybrannen i 1866. Bygget er oppkalt etter kjøpmann og skipsreder Antoni Capjon som eide gården. Gården er tegnet av arkitekt Paul Due i italiensk nyrenessanse.[13] Kulturminneskilt fra Drammenhistorielag oppført i 2018.[11]
Bragernes torg 2A, KinoCity ble etablert i 2001 og sist rehabilitert mellom 2017 og 2020. Kinoen er Norges 5. største og har 6 saler som er oppkalt etter de tidligere kinoene Saga, Snorre, Palads, Perfekt, Cordial og Kosmorama.[14]
Bragernes torg 3A, Forretningsbygg på torget. Bygget huser Turistinformasjon Drammen kommune i tidsrommet 21. juni til 21. august 2021.[15]
Bragernes torg 3B, Forretningsbygg på torget. Blomsterutsalg.
Bragernes torg 4, «Torghallen» fra 1965, tegnet av Ragnar Anker Nilsen og Arne Grenager arkitekter. Torghallen inneholder et stort antall forretninger og kontorer.[16]
Bragernes torg 5, Handelsbanken.
Bragernes torg 6, Brannvakta Bragernes torg, oppført 1866. i 1984 ble brannstasjonen i Drammen flyttet til Strømsø, brannvakts kvartalet ble i 1983 solgt til Norges brannkasse, senere Storebrand.[17] Kulturminneskilt fra Drammenhistorielag oppført i 2012.[11]
Bragernes torg 6A, «Kaserna» fra 1870 i Sveitserstil. Bygningen er Brannvaktas nærmeste nabo og selv om disse to ikke følger samme stil så går de i ett da begge har grønne dør- og vinduskarmer og er kledd med lignende rød tegl.[18]
Bragernes torg 7, Drammen rådhus fra 1871, tegnet av arkitekt Niels Stockfleth Darre Eckhoff. Rådhuset inneholdt bystyresal, rettssal, politivakt og arrestlokaler. I 1966 ble det gamle rådhuset og Brannstasjonen foreslått revet, men ble begge reddet etter en folkeavstemning.[19] Kulturminneskilt fra Drammenhistorielag oppført i 2012.[11]
Bragernes torg 8, «Bøhmgården», oppført i 1860 og ombygget på 1980-tallet, bygget omfatter Bragernes torg 8, 9 og 10. Bøhms gamle forretningsgård som i dag huser Jonas B. Gundersen.[18]
Bragernes torg 10, «Trogstadgården» er oppført i 1868 i Sveitserstil for Lier Sparebank.[18]
Bragernes torg 11, DNB Bank har holdt til her i en årrekke, banken har inngang fra Bragernes torg og Amtmand Bloms gate.
Bragernes torg 12, «Emil Jensen gården», tegnet av Ragnar Anker Nilsen og Arne Grenager arkitekter. Forretningsbygg på 5 etasjer etablert av Emil Jensen & Co. A/S. Bygget ble sist rehabilitert i 2001.[20]
Bragernes torg 12A, Forretningsbygg på torget. Bygget huser Narvesen Bragernes torg.
Bragernes torg 13, Børsen fra 1869 av arkitekt Emil Victor Langlet. Huser i dag McDonald’s og Magasinet.[1][21] Kulturminneskilt fra Drammenhistorielag oppført i 1995.[11]
Bragernes torg 15, Offentlig toalett på torget, drosje og kollektivtransport område.
Samferdsel
[rediger | rediger kilde]Plattformer og ruter
[rediger | rediger kilde]Plattform A (Øvre Strandgate)
[rediger | rediger kilde]- 3 Kastanjesletta - Bragernes torg - Drammen busstasjon - Fjell
- 4 Bera terrasse - Bragernes torg - Drammen busstasjon - Kniveåsen
- 5 Vinnes - Bragernes torg - Drammen busstasjon - Tors vei
- 22 Bragernes torg – Drammen busstasjon – Konnerud – Svingen
- 24 Bragernes torg – Drammen busstasjon – Konnerud skole
- 52 Bragernes torg – Drammen busstasjon – Gulskogen – Mjøndalen stasjon
- 91 Drammen sykehus - Bragernes torg – Drammen busstasjon – Berger skole
- 96 Drammen sykehus - Bragernes torg – Drammen busstasjon – Sande
Plattform B (Bragernes Torg)
[rediger | rediger kilde]- 15 Austad skog – Drammen busstasjon – Underlia
- 21 Bragernes torg – Drammen busstasjon – Tolerud
- 51 Drammen busstasjon – Solbergelva – Mjøndalen stasjon
- 61 Gulskogen - Drammen busstasjon – Bragernes torg - Lierbyen skole
- 55 Drammen busstasjon – Solbergelva – Hovjordet
- 71 Drammen busstasjon – Lierbyen – Tranby
- 73 Drammen busstasjon – Reistad – Lierskogen
- 251 Drammen busstasjon – Bragernes torg - Sætre
- 261 Drammen busstasjon – Bragernes torg - Røyken
Plattform C (Øvre Storgate)
[rediger | rediger kilde]- 3 Kastanjesletta - Bragernes torg - Drammen busstasjon - Fjell
- 4 Bera terrasse - Bragernes torg - Drammen busstasjon - Kniveåsen
- 5 Vinnes - Bragernes torg - Drammen busstasjon - Tors vei
- 100 Drammen busstasjon – Horgen – Vikersund bussterminal
- 101 Drammen busstasjon – Hokksund stasjon
Plattform D (St. Olavs gate)
[rediger | rediger kilde]- 15 Underlia – Bragernes torg – Drammen busstasjon – Austad skog
- 16 Underlia – Bragernes torg – Drammen busstasjon – Skoger – Mælen
- 21 Tolerud – Drammen busstasjon – Bragernes torg
- 61 Gulskogen - Drammen busstasjon – Bragernes torg - Lierbyen skole
- Bragernes Torg
-
Bragernes Torg i juletider -
Bragernes Torg i juletider2 -
Bragernes Torg Fontene -
Bragernes Torg 17. mai 2019 -
Tårnbygget Bragernes -
Bragernes Kirke -
Bragernes Fontene -
Bragernes Torg, mot bybrua -
Bragernes Kirke og Rådhuset -
Bragernes Kirke, innsiden -
Capjongården på Bragernes torg 2 , oppkalt etter kjøpmann og skipsreder Antoni Capjon. -
Capjongården til høyre i bildet -
Rostockgården er bygget på venstre side i bildet
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b c d «Bragernes Torg | Drammen Byleksikon». byleksikon.drmk.no. Besøkt 9. mai 2021.
- ^ «Sankt Hallvards brønn | Drammen Byleksikon». byleksikon.drmk.no. Besøkt 1. oktober 2023.
- ^ «Løvefontenen | Drammen Byleksikon». byleksikon.drmk.no. Besøkt 9. mai 2021.
- ^ «Torgseilet | Drammen Byleksikon». byleksikon.drmk.no. Besøkt 1. oktober 2023.
- ^ «Nå er nye Bragernes torg åpnet og bussholdeplassene i bruk». Drammen Live24. Arkivert fra originalen 9. mai 2021. Besøkt 9. mai 2021.
- ^ «Skisprinten | Drammen Byleksikon». byleksikon.drmk.no. Besøkt 9. mai 2021.
- ^ «Elvefestivalen | Drammen Byleksikon». byleksikon.drmk.no. Besøkt 9. mai 2021.
- ^ «Tøffe-toget | Drammen Byleksikon». byleksikon.drmk.no. Besøkt 13. juni 2021.
- ^ «Grand Hotell | Drammen Byleksikon». byleksikon.drmk.no. Besøkt 1. oktober 2023.
- ^ «Rostock, H. I. | Drammen Byleksikon». byleksikon.drmk.no. Besøkt 13. juni 2021.
- ^ a b c d e «Story Map Shortlist». drammenkommune.maps.arcgis.com. Besøkt 13. juni 2021.
- ^ «Bragernes Torg | Drammen Byleksikon». byleksikon.drmk.no. Besøkt 27. august 2021.
- ^ «Capjongården | Drammen Byleksikon». byleksikon.drmk.no. Besøkt 9. mai 2021.
- ^ «KinoCity | Drammen Byleksikon». byleksikon.drmk.no. Besøkt 9. mai 2021.
- ^ «Turistinformasjonen har åpnet på Bragernes Torg». Drammen.no. 22. juni 2021. Besøkt 16. august 2021.
- ^ «Torghallen | Drammen Byleksikon». byleksikon.drmk.no. Besøkt 9. mai 2021.
- ^ «Brannvesen | Drammen Byleksikon». byleksikon.drmk.no. Besøkt 9. mai 2021.
- ^ a b c «Kulturminneregistrering». Drammen kommune (på norsk). 30. juni 2022. Besøkt 1. oktober 2023.
- ^ «Rådhus | Drammen Byleksikon». byleksikon.drmk.no. Besøkt 9. mai 2021.
- ^ «Jensen, Emil & Co. A/S | Drammen Byleksikon». byleksikon.drmk.no. Besøkt 9. mai 2021.
- ^ «Drammens Børs | Drammen Byleksikon». byleksikon.drmk.no. Besøkt 9. mai 2021.
- ^ https://www.brakar.no/ruter/
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (en) Bragernes torg – kategori av bilder, video eller lyd på Commons