Hopp til innhold

Bose–Einstein-statistikk

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Bose–Einstein-statistikk er en statistisk beskrivelse av et system av like partikler, hvor det forutsettes at partiklene ikke kan skjelnes fra hverandre, og hvor det kan være et ubegrenset antall partikler i hver kvantetilstand, i motsetning til Fermi–Dirac-statistikk, hvor det bare kan være én partikkel i hver kvantetilstand. Partikler som følger Bose–Einstein-statistikk kalles bosoner. De kjennetegnes av at de har spinn null eller heltallig spinnkvantetall. Teorien ble først utviklet 1924 av den indiske fysikeren Satyendra Nath Bose for fotoner, og like etter generalisert av Albert Einstein.[1]

Atomene var nedkjølt til så vidt det absolutte nullpunkt; da er det så vidt de beveger seg. I stedet begynner de å klumpe seg sammen, og innta samme energinivå (et «Bose-Einstein-kondensat»). Fra en fysikers synsvinkel blir de identiske, og hele atomklyngen begynner å oppføre seg som om den er ett eneste atom.[2]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ Jacob Linder: «Bose-Einstein-statistikk» i Store norske leksikon på snl.no. Hentet 28. desember 2022 fra [1]
  2. ^ Jesse Emspak: Bose-Einstein condensate, 4. august 2018