Bonifatius Sauer
Bonifatius Sauer | |||
---|---|---|---|
Født | 10. jan. 1877 Eiterfeld | ||
Død | 7. feb. 1950 (73 år) Pyongyang | ||
Beskjeftigelse | Katolsk prest (1903–), katolsk biskop (1921–), Latin Catholic monk | ||
Embete |
| ||
Utdannet ved | Rhabanus-Maurus-Gymnasium St. Ottilien | ||
Nasjonalitet | Tyskland | ||
Bonifatius Sauer O.S.B. (opprinnelig Josef Sauer, født 10. januar 1877 i Oberufhausen i Hessen-Nassau i kongeriket Preussen i keiserdømmet Tyskland; død 7. februar 1950 i fengsel i Pyongyang i Nord-Korea) var en tysk katolsk misjonsbenediktiner som var grunnlegger av den tyske benediktinermisjon i Korea, titulærbiskop av Appiaria, apostolisk vikar for det apostoliske vikariat Kanko (Hamhung) og abbed-biskop av det eksempte abbedi Tokwon. Han døde som martyr for sin tros skyld i et nordkoreansk fengsel.
Liv og virke
[rediger | rediger kilde]Bakgrunn
[rediger | rediger kilde]Josef Sauer ble født i Oberrufhausen i 1877, og var sønn av bonden Johann Nikolaus Sauer og hans hustru Franziska Sauer. Til tross for sitt talen, måtte han forlate den kongelige katedralskolen i Fulda etter at faren ble alvorlig syk. I 1899 sluttet han seg til benediktinerkongregasjonen St. Ottilien. Den 4. februar 1900 avla han sine ordensløfter og tok Bonifatius som ordensnavn. Samme år ble han innskrevet som filosofistudent ved det kongelige bayerske lyceum i Dillingen an der Donau. Etter det kommer det ikke frem flere opplysninger om ham i årsoversiktene derfra.
Prest i benediktinerordenen
[rediger | rediger kilde]Den 26. juni 1903 ble han ordinert til prest i Dillingen an der Donau.[1] Han ble deretter satt til å lede det benediktinske studiesenteret der, Bonifatiuskolleg. I 1906 ble misjonsbenediktinernes kloster i Dillingen hevet til status som priorat, og Sauer ble dets første prior.
I 1908 reiste den franske apostoliske vikar i Korea Gustave-Charles-Marie Mutel M.E.P. til St. Ottilien for å rekruttere misjonærer til Korea. Erkeabbed Norbert Weber utvalgte blant andre Sauer, og den 11. januar 1909 ble han bestemt for Korea. I slutten av februar 1909 reiste Sauer til Korea sammen med broder Dominikus Enshoff, de bygde et nytt kloster i den nordøstlige utkanten av byen Seoul, som åpnet ble 6. desember 1909. En uke senere, den 13. desember, ble det nye klosteret St. Benedikt elevert til status som konventualpriorat, og Sauer ble første prior der.
Bare tre år etter grunnleggelsen ble klosteret hevet til status som abbedi, og Sauer ble valgt til dets første abbed den 15. mai 1913. Den 8. juli 1913 ble han benedisert i sitt hjemkloster St. Ottilien av biskop Maximilian von Lingg.
I tillegg til en lærerskole hadde Seoul-klosteret også en handelsskole.
Abbed-biskop
[rediger | rediger kilde]Den 25. august 1920 utnevnte pave Benedikt XV abbed Bonifatius til apostolisk vikar av Wonsan og til titulærbiskop av Appiaria. Han ble etter en tid ordinert til biskop den 1. mai 1921 av biskop Mutel i Myeongdongkatedralen i Seoul. Medkonsekrerende var biskop Florian-Jean-Baptiste Demange M.E.P., apostolisk vikat av Taiku, og biskop Jean-Baptiste Castanier M.E.P. av Osaka (Japan).
I 1927 flyttet han klosteret til Tokwon nord i Korea, nær havnebyen Wonsan.
Den 9. juli 1928 ble Sauer dessuten utnevnt til apostolisk administrator av Ilan i Kina. Seks år etter, den 15. februar 1934, fratrådte han som apostolisk administrator der.
Den 12. januar 1940 valgte pave Pius XII ham til abbed av Tokwon og utnevnte ham til vikar for det apostoliske vikariatet Kanko.[2]
Natten mellom 9. og 10. mai 1949 ble Tokwonklosteret omringet av det kommunistiske hemmelige politi. Abbed-biskop Sauer ble arrestert sammen med andre ledende skikkelser. Det ble gjennomført en skuerettssak mot Sauer og hans nærmeste medarbeidere for antikommunistisk sabotasje, noe som førte til en dom som allerede var forhåndsbestemt til årevis med hardt tvangsarbeid.
Ahbbed-biskopen pådro seg astma under sin isolasjon og ble tatt hånd om av bare én av sine medbrødre, Gregor Giegerich, de siste tre månedene før sin død. Klokken 06.00 den 7. februar 1950 døde Sauer underernært og syk i et fengsel i Pyongyang, bare tre dager før sitt 50-årsjubileum. Kort tid før hans død var han fullstendig avmagret, og han fikk ikke sove på grunn av smertene. To dager før sin død falt han i et metabolsk koma som han aldri våknet fra. Stedet for hans grav er ukjent.
Episkopalgenealogi
[rediger | rediger kilde]Hans episkopalgenealogi er:
- Kardinal Scipione Rebiba (1504-1577)
- Kardinal Giulio Antonio Santori (1532-1602) * bispeviet 1566
- Kardinal Girolamo Bernerio (1540-1611) *1586
- Erkebiskop Galeazzo Sanvitale (1566-1622) *1604
- Kardinal Ludovico Ludovisi (1595-1632) *1621
- Kardinal Luigi Caetani (1595-1642) *1622
- Kardinal Ulderico Carpegna (1595-1679) *1630
- Kardinal Paluzzo Paluzzi Altieri degli Albertoni (1623-1698) *1666
- Pave Benedikt XIII (1649-1730) *1675
- Pave Benedikt XIV (1675-1758) *1724
- Pave Klemens XIII (1693-1769) *1743
- Kardinal Marcantonio Colonna (1724-1793) *1762
- Kardinal Hyacinthe-Sigismond Gerdil (1718-1802) *1777
- Kardinal Giulio Maria della Somaglia (1744-1830) *1788
- Kardinal Carlo Odescalchi (1785-1841) *1823
- Biskop Eugène-Charles-Joseph de Mazenod (1782-1861) *1832
- Kardinal Joseph Hippolyte Guibert (1802-1886) *1842
- Kardinal François-Marie-Benjamin Richard de la Vergne (1819-1908) *1872
- Biskop Gustave-Charles-Marie Mutel (1854-1933) *1890
- Biskop Bonifatius Sauer (1877-1950) *1921[3]
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- Konrad Heckelsmüller: † Abtbischof Bonifatius Sauer. I: Benediktinische Monatsschrift, Jg. 25 (1949), S. 466–467.
- Helmut Moll (Hrsg. im Auftrag der Deutschen Bischofskonferenz): Zeugen für Christus. Das deutsche Martyrologium des 20. Jahrhunderts. Paderborn u. a. 1999, 7. überarbeitete und aktualisierte Auflage 2019, ISBN 978-3-506-78012-6, Band II, s. 1657–1660.
- Gottfried Sieber: Bonifaz Sauer (1877–1950), Abt und Bischof in Korea (1921–1950). In: Godfrey Sieber, Cyrill Schäfer (Hrsg.): Beständigkeit und Sendung. EOS, St. Ottilien 2003, s. 351–356, ISBN 3-8306-8007-4.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Information zu Bonifatius Sauer auf orden-online.de, abgerufen am 3. Dezember 2013.
- ^ Sauer, Bonifaz. I: Biographia Benedictina (Benedictine Biography), Version vom 25. september 2011, URL.
- ^ www.catholic-hierarchy.org sauer, lest 4. desember 2022