Hopp til innhold

Bongbong Marcos

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Bongbong Marcos
Født13. sep. 1957Rediger på Wikidata (67 år)
San Juan City[1]
BeskjeftigelsePolitiker Rediger på Wikidata
Embete
  • Member of the Senate of the Philippines (2010–2016)
  • Member of the House of Representatives of the Philippines (14th Congress of the Philippines, Ilocos Norte's 2nd congressional district, 2007–2010)
  • Governor of Ilocos Norte (1998–2007)
  • Member of the House of Representatives of the Philippines (9th Congress of the Philippines, Ilocos Norte's 2nd congressional district, 1992–1995)
  • Filippinenes president (2022–)
  • Secretary of Agriculture (2022–2023) Rediger på Wikidata
Utdannet vedWorth School (–1974)
La Salle Green Hills (–1969)
St Edmund Hall
Wharton School
University of Oxford (–1978)
EktefelleLouise Araneta Marcos[2]
FarFerdinand Marcos
MorImelda Marcos
SøskenIrene Marcos
Imee Marcos
BarnSandro Marcos[3]
PartiPartido Federal ng Pilipinas (2021–)[4]
Partido Nacionalista (2009–2021)
Kilusang Bagong Lipunan (1980–2009)
NasjonalitetFilippinene
UtmerkelserAsia's Most Influential Philippines (2022)[5]
Nettstedwww.bongbongmarcos.com Rediger på Wikidata
Signatur
Bongbong Marcosʼ signatur
Bongbong Marcos på Commons

Ferdinand Romualdez Marcos jr., mest kjent som Bongbong Marcos, født 13. september 1957, er en filippinsk politiker som fra 30. juni 2022 er Filippinenes president.[6] Han har tidligere, fra 2010 til 2016, vært senator. Han er sønn av Filippinenes tidligere president Ferdinand E. Marcos og den tidligere politiker og førstedame Imelda Marcos.[7]

I 1980, mens hans far var president, ble Bongbong utnevnt til viseguvernør i provinsen Ilocos Norte. Han ble guvernør i 1983 og hadde denne stillingen helt til Marcos-familien ble styrtet under oppstanden etter presidentvalget i 1986. I februar 1986 måtte familien flykte til Hawaii.[8] Etter at faren døde i 1989 fikk familien komme tilbake til Filippinene for å imøtegå anklagene som ble rettet mot dem. [9] Marcos og hans mor Imelda har en arrestordre hengende over seg i USA fordi de nekter å godta en dom om å betale 353 millioner USD for brudd på menneskerettighetene under Ferdinand Marcos’ styre.[10]

Marcos ble innvalgt i Representantenes Hus for perioden 1992 til 1995. I 1998 ble han igjen valgt til guvernør i provinsen Ilocos Norte før han i perioden 2007 til 2010 fikk sete i Representantenes Hus. Fra 2010 til 2016 var han senator og representerte nasjonalistpartiet Partido Nacionalista.[11] I 2016 stilte Marcos til valg som uavhengig visepresidentkandidat[12] Ved presidentvalget vant Rodrigo Duterte en klar seier, mens Marcos tapte knepent for Leni Robredo i visepresidentvalget. Opptellingen viste 35,11 % til Robredo mens Marcos fikk 34,47 % av stemmene.[13] Marcos protesterte på valget, men protesten ble avvist fordi en ny opptelling viste ytterligere 15 093 stemmer for Robredo.[14]

I 2021 annonserte Marcos at han ønsket å stille som presidentkandidat for Filippinenes føderale parti (Partido Federal ng Pilipinas) ved valget i 2022.[15] Han vant valget overlegent med 59 % av stemmene og var den første som fikk mer enn halvparten av stemmene siden hans far vant valget i 1986.[16] Han ble offisielt erklært som valgvinner 25. mai 2022.

Marcos’ valgkamp har etter valget blitt stemplet som misvisende og løgnaktig, spesielt når det gjelder beskrivelsene av brudd på menneskerettighetene under styret til hans far Ferdinand E. Marcos, og han har også blitt kritisert for å ha unndratt eiendomsbeskatning.[17][18]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ www.youtube.com[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ sovereignph.com[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Manila Bulletin, Anna Mae Lamentillo, «Who is Sandro Marcos?», utgitt 27. april 2022, besøkt 30. juli 2022[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ comelec.gov.ph[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ www.tatlerasia.com, besøkt 3. november 2022[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ Gabriel Pabico Lalu (30. juni 2022). «It’s official: Bongbong Marcos sworn in as PH’s 17th President». Philippine Daily Inquirer (på engelsk). 
  7. ^ «A dynasty on steroids». The Sydney Morning Herald (på engelsk). 24. november 2012. 
  8. ^ David Holley (28. februar 1986). «Speculation Grows: Marcos May Stay at Luxurious Hawaii Estate». LA Times (på engelsk). Los Angeles Times. 
  9. ^ Seth Mydans (4. november 1991). «Imelda Marcos Returns to Philippines». NY Times (på engelsk). The New York Times. 
  10. ^ Alan Robles (2. mai 2022). «Philippine election: Who is Bongbong Marcos, what's his platform and China views, and why can't he visit the US?». South China Morning Post (på engelsk). 
  11. ^ «List of Committees» (på engelsk). Senate of the Philippines. 5. februar 2014. 
  12. ^ Det avholdes direkte, separate valg på president og visepresident, noe som kan medføre at de to representerer forskjellige partier.
  13. ^ «Bongbong Marcos running for vice president in 2016». CNN Philippines (på engelsk). 5. oktober 2015. Arkivert fra originalen 8. oktober 2015. Besøkt 5. juli 2022. 
  14. ^ «Supreme Court unanimously junks Marcos' VP poll protest vs Robredo». CNN Philippines (på engelsk). 16. februar 2021. Arkivert fra originalen 16. februar 2021. Besøkt 5. juli 2022. 
  15. ^ «Dictator's son Bongbong Marcos files candidacy for president». Rappler (på engelsk). 6. oktober 2021. 
  16. ^ Cliff Verizon (25. mai 2022). «Marcos officially declared Philippines' next president». Nikkei Asia (på engelsk). 
  17. ^ Regine Cabato; Shibani Mahtani (12. april 2022). «How the Philippines' brutal history is being whitewashed for voters». The Washington Post (på engelsk). 
  18. ^ Sui-Lee Wee (1. mai 2022). «'We Want Change': In the Philippines, Young People Aim to Upend an Election». The New York Times (på engelsk). 
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Bongbong_Marcos&oldid=24292641»