Bokbål
 | Denne artikkelen trenger flere eller bedre referanser for verifikasjon. |
Et bokbål er en seremoni eller aksjon der bøker blir brent, ofte som en politisk eller religiøs handling eller ytring. Bokbål kan også være uttrykk for meningssensur i diktaturer eller gjennomføres som et anslag mot «moralsk forfall», «vestlig ytringsfrihet» eller andre ikke-ønskelige tendenser og meninger. Brenning av bøker gir i vår tid særlig assosiasjoner til nasjonalsosialistiske bokbål i Hitler-Tyskland.
Offentlig brenning av bøker kalles også autodafé, oppkalt etter den spanske og portugisiske inkvisisjonens seremonielle «troshandlinger» , offentlige domsavsigelser og henrettelser av kjettere, som ble foretatt fram til 1700-tallet.
I moderne tid har også andre massemedier, som CD-er, videofilmer og blader, blitt brent offentlig.
Bokbål i historien (utvalg)
[rediger | rediger kilde]- 212 f.Kr.: Keiser Qin Shi Huangdi av Kina brente historie- og filosofibøker
- 10. mai 1933: Nasjonalsosialistenes bokbrenning på Opernplatz i Berlin da blant andre bøker av Heinrich Mann, Erich Maria Remarque, Karl Marx, Heinrich Heine, Ernst Bloch, Erich Kästner, Hans Bötticher og Sigmund Freud ble brent.
- I starten av desember 1939 brente Magdalene Lauridsen, bestyrerinnen på Ankerhus husholdnings-seminarium i Sorø i Danmark, alle Martin Andersen Nexøs bøker hun kom over på Peder Dams bibliotek. Dette skyldtes at Nexø forsvarte Sovjetunionens angrep på Finland i vinterkrigen, der den sovjetiske statsradioen hadde sitert Nexøs forsvar for angrepet.[1]
- 28. november 1986: Militærmyndigheter i Valparaiso i Chile brente 14.846 bøker av Gabriel Garcia Marquez som var beslaglagt av tollvesenet ved ankomst.[2] Bokens tittel var The clandestine adventure of Miguel Littin in Chile, og handler om en filmmaker i eksil som - etter å ha oppdaget navnet sitt på en liste over personer som har innreiseforbud i Chile - bestemmer seg for å infiltrere sitt eget land og overliste sikkerhetstjenesten for å få opptatt en dokumentarfilm om forholdene.[3]
- Våren 2019 var Harry Potter-bøker blant litteraturen en gruppe polske prester kastet på bålet fordi den handlet om magi.[4]
- I 2010 fikk den amerikanske pastoren og islam-kritikeren Terry Jones stor medieoppmerksomhet da han truet med å brenne 200 eksemplarer av Koranen i en markering av terrorangrepet 11. september 2001. Planene vakte internasjonale protester og opptøyer med flere dødsfall. 20. mars 2011 og 28. april 2012 gjennomførte han Koran-brenninger, og flere titalls personer ble drept i de voldelige protestene som oppstod i visse muslimske grupper etterpå.
- 22. februar 2012 brente amerikanske soldater ved Bagram Air Base i Afghanistan flere islamske skrifter, deriblant eksemplarer av Koranen, som del av en opprydding. Hendelsen førte til internasjonale protester og over 40 dødsfall.
Bokbål i Norge
[rediger | rediger kilde]I 1997 brente Olav Torheims humoristiske mediastunt Volda Militante Målungdom skolebøker på bokmål i protest mot bokmålsdominansen, et bokbål mot bokmål.
75 bokbål har brent i Norge, blant annet i Oslo, Bergen, Fredrikstad, Tromsø, Skjervøy og Drammen. Det dreide seg om motvilje mot nynorsk, samnorsk eller bokmål. Det første dokumenterte bokbål mot språk i Norge fant sted i 1912, da avgangselever på Hamar brente en dukke i naturlig størrelse med påskriften «Maalprofet», gymnaselevenes protest mot innføringen av obligatorisk avgangseksamen i landsmål. I mai 1922 samlet russ seg i byparken i Bergen for å brenne landsmålsbøker utenfor Permanenten. Det siste dokumenterte bokbålet i Bergen er fra 2005. Da kastet den unge Høyre-politikeren Harald Victor Hove en nynorsk-ordliste i et brennende oljefat[5] som protest mot nynorsk som sidemål på skolen. Brenningen ble filmet for bruk i en reklamefilm på internett, men ble ikke publisert på grunn av mye negativ medieomtale.
I mars 2006 brente komikeren Otto Jespersen flere bøker i Ålesund for et innslag i fjernsynsprogrammet Rikets Røst. Innslaget var blant annet en protest mot Jantelovens sterke stilling i Ålesund. Han brente blant annet Aksel Sandemoses bok En flyktning krysser sitt spor, bøker av Ari Behn og Märtha Louise, falske tusenlapper og Bibelen. Ålesunds ordfører Arve Tonning var også med på bokbålet, men reagerte da Bibelen skulle bli brent. Jespersen rev da ut Det gamle testamentet og hev det på bålet. Likevel var Tonning betenkt og prøvde å få innslaget stanset.[6] Programmet ble anmeldt, men politiet henla saken.[7] Ludvig Nessa mislikte bibelbrenningen så sterkt at han foreslo Jespersen å stille opp til brenning av Koranen.[8]
Det er ikke forbudt å brenne bøker i Norge, også bøker med religiøst innhold, så sant det er bøker en selv eier.[9]
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Helge Torm: «Bogafbrændingen af Andersen Nexø-værker i Sorø i 1939»
- ^ 14,846 Books by Nobel Prize Winner Burned in Chile, Los Angeles Times, januar 1987]
- ^ «Gabriel García Márquez: why did Pinochet burn 15 thousand Nobel books?» Pledge Times 21. juni 2022
- ^ «Harry Potter books burned by Polish priests», BBC april 2019
- ^ «Det brant flere bokbål i Bergen enn i noen annen norsk by». www.bt.no. 22. januar 2022. Besøkt 12. april 2023. «I sin nye bok dokumenterer Ottar Grepstad bokbål mot språk. – Brenning av bøker er avskyelig, sier han.»
- ^ «Brente Guds Ord» Verdens Gang 28. mars 2006
- ^ Knut Erik Hareide: «Bibelbrenning henlegges», Nettavisen 1. april 2006
- ^ Rune Skogseth: «Nessa utfordrer Otto Jespersen» Verdens Gang 29. mars 2006
- ^ Kai Spurkland (7. juli 2022). «Brenning av koran og regnbueflagg: Tar politiet politiske hensyn i disse sakene?». Aftenposten. Besøkt 1. august 2023. «Det å tenne på Koranen, regnbueflagget eller andre flagg og symboler er som klar hovedregel ikke straffbare hatefulle ytringer – det er lovlige politiske ytringer. Tidligere hadde straffeloven egne bestemmelser om krenkelse av religioner og krenkelse av flagg, men disse er opphevet.»
