Bodil Biørn
| Bodil Biørn | |||
|---|---|---|---|
 Portrett av Bodil Catharina Biørn, fra Telemark Museum | |||
| Født | 27. jan. 1871[1][2] Kragerø | ||
| Død | 22. juli 1960 (89 år) Oslo | ||
| Beskjeftigelse | Sykepleier, misjonær | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
Bodil Catharina Biørn (født 27. januar 1871 i Kragerø, død 22. juli 1960 i Oslo, armensk transkripsjon: Բոդիլ Բիորն) var en norsk misjonær, hjelpearbeider, sykepleier og jordmor. Hun var misjonær i det osmanske rike (de østlige deler av dagens Tyrkia) og vitne til folkemordet på armenerne.
Liv og virke
[rediger | rediger kilde]Bakgrunn
[rediger | rediger kilde]Slekten stammet fra gården Bjørnebo på Føynland ved Nøtterøy. På Bjørnebo bodde det mot slutten av 1500-tallet en leilending som het Ole, etterfulgt av sønnen Henrik Olsen Bjørnebo (ca. 1587–1670). Henriks yngste sønn, Povel eller Poul, dro til sjøs, men bosatte seg i Kragerø før 1665, og slekten la seg etter hvert opp formue på trelasthandel, skipsbygging og rederivirksomhet. Familiens hus er i dag Kragerø rådhus. Bodil Biørn avbrøt sin musikkutdannelse i Berlin i 25-årsalderen da hun fikk et religiøst kall fra vekkelsesbølgen som slo over Europa på 1890-tallet. Da hun hørte om forfølgelsene armenerne ble utsatt for av muslimene i det osmanske rike, besluttet hun å dra dit for å hjelpe.[3] Hun begynte å utdanne seg til sykepleier ved Diakonissehuset i Kristiania, og fullførte sykepleierutdannelsen i Tyskland i 1905 og ble sendt til utlandet av Kvinnelige Misjonsarbeidere.
Misjonær blant armenerne i Det osmanske rike, vitne til forfølgelsene
[rediger | rediger kilde]Hun arbeidet først som misjonssykepleierske i Mezereh i Kharberd-provinsen i den østlige delen av dagens Tyrkia, og derfra til den osmanske byen Muş for å fortsette arbeidet som var påbegynt av tyske misjonærer. Biørn utvidet blant annet en poliklinikk til et hospital med ti sengeplasser. Hun overtok etter hvert ledelsen av stasjonen, og drev videre det barnehjem for begge kjønn.
Sammen med henne var den svenske bondedatteren Alma Johansson som hadde reist ut som misjonær 21 år gammel, etter ett års utdanning ved en tysk misjonsskole. Johansson hadde først arbeidet på et barnehjem drevet av danske misjonærer med tilknytning den tyske organisasjonen Deutscher Hülfsbund für Christliches Liebeswerk im Orient («Tysk hjelpeforbund for kristelig kjærlighetsarbeid i orienten). Barnehjemmet tok inn armenske barn som ble foreldreløse under sultan Abd-ul-Hamid IIs massakrer på 1890-tallet. Etter et kurs i barnepleie i Geneve gjorde Johansson tjeneste i Muş, og der traff hun Bodil Biørn. Sammen ledet de barnehjemmet, behandlet syke på en poliklinikk og gikk på hjemmebesøk. Biørn grunnla også en skole[4] der jenter og gifte kvinner fikk lærte å lese, skrive og regne.
Volden nådde Muş, og osmanniske soldater låste barna fra Biørns og Johanssons barnehjem inne i en bygning de satte fyr på. Alle barna ble levende brent. Johansson klarte å redde lærerinnene og en av de store jentene, og tok seg deretter gjennom det krigsherjede landet på hesterygg for å orientere tyske og amerikanske diplomater i Konstantinopel om hvordan osmanske soldater dro armenske kvinner og barn ut i gatene og moret seg med å skyte mot og slå dem. Etter at nesten alle armenere i Muş var drept, ble Johansson og Biørn tvunget til å dra fra byen i 1915, Johansson til Sverige og Biørn til Norge i 1917, i lag med en liten armensk gutt hun hadde adoptert[5] med velsignelse fra den armenske biskopen Zaven, armensk patriark i Konstantinopel 1913-22.[6] Gutten vokste opp i Norge, men giftet seg med en finsk jente som han fikk tre barn med.[7]
Grusomhetene dokumenterte Biørn i sin dagbok og i fotografier, som ødeleggelsen av hele den armenske bydelen hvor store deler av befolkningen, hennes nære medarbeidere og barna i barnehjemmet omkom eller ble drept.
I Armenia og Syria
[rediger | rediger kilde]I 1921 dro hun sørover til den nyopprettede armenske republikk. Her startet hun, med penger innsamlet i Norge, barnehjemmet Lusaghbyur i Alexandropol (i dag Gyumri, Armenias nest største by). Men etter at bolsjevikene tok over, måtte hun forlate landet i 1924. Armenia var blitt en del av Sovjetunionen som ikke tillot kristne organisasjoner å drive barnehjem og misjonering. Så dro hun til Syria og Libanon og de store flyktningeleirene der for armenske overlevende. I 1934 flyttet hun hjem til Norge for godt.[8]
Innsats for armenerne hjemmefra Norge
[rediger | rediger kilde]Helt til sin død fortsatte hun – gjennom innsamlinger, avisartikler og foredrag – sin humanitære innsats for å hjelpe armenske flyktninger og foreldreløse barn som hadde overlevd første verdenskrig og tvangsdeportasjonen i 1915.
Bodil Biørns fotografier
[rediger | rediger kilde]Bodil Biørns fotografier fra flere tiårs opphold i Armenia og tilstøtende områder er tilgjengelige hos Riksarkivet.
Minnesmerker
[rediger | rediger kilde]Minnesmerke i Kragerø
[rediger | rediger kilde]Et minnesmerke over Bodil Biørn ble 29. mai 2004 avduket foran Kragerø rådhus, den såkalte «Biørn-gården».[9] Bygningen hadde i sin tid tilhørt Bodil Biørns farmor, og ble overtatt av hennes foreldre da Bodil Biørn var skoleelev i Kristiania.[10]
Minnesmerket er en stor sten fra Aleppo med bronserelieff og en plate med inskripsjonen
Her bodde en stor norsk filantrop
Misjonær Bodil Catharina Biørn
Født i Kragerø
27. januar 1871 – 22. juli 1960
Hun viet sitt liv til hjelp for armenske flyktninger og foreldreløse barn som overlevde det ottomanske folkemordet i begynnelsen av det 20. århundre.
Gitt av armenske overlevende i Aleppo.
kilde
Det ble skjenket til Kragerø kommune av en gruppe armenere, i samarbeid med Bodil Biørns sønnesønn Jussi Flemming Biørn, med armensk far og finsk mor, i takknemlighet over Bodil Biørns innsats i Armenia for å hjelpe befolkningen der under den ottomanske tvangsdeporteringen. I 2021 ble hun også hedret med et frimerke i Armenia.[11]
Minneplate i Jerevan i Armenia
[rediger | rediger kilde]Sommeren 2008 ble det avduket en minneplate over Bodil Biørn ved The Armenian Genocide Museum-Institute i Jerevan.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Folketellingen i Norge i 1910, www.digitalarkivet.no[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.genocide-museum.am, besøkt 25. september 2019[Hentet fra Wikidata]
- ^ Espen Jørgensen: «Bestemoren hedret med frimerke», 7. oktober, 2021
- ^ «Kvindelige missionsarbejdere i Armenien – Maria Jacobsen, Alma Johansson og Bodil Biørn», folkedrab.dk
- ^ «Kvindelige missionsarbejdere i Armenien – Maria Jacobsen, Alma Johansson og Bodil Biørn», folkedrab.dk
- ^ Zaven Der Yeghiayan: My patriarchal memoirs
- ^ Espen Jørgensen: «Bestemoren hedret med frimerke», 7. oktober, 2021
- ^ Espen Jørgensen: «Bestemoren hedret med frimerke», 7. oktober, 2021
- ^ «Tema: Bodil Katharina Biørn» (PDF). Kragerøkirkene: 2–13. 2021.
- ^ Hamran, Ulf (19. november 2015). «Hvor vokste Bodil Biørn opp?». Kragerø Blad Vestmar (på norsk). Besøkt 26. februar 2023.
- ^ Espen Jørgensen: «Bestemoren hedret med frimerke», 7. oktober, 2021
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- Historien om Bodil Biørn, nettsider på Riksarkivets nettsted
- Med Guds blikk i Armenia, artikkel publisert 2. august 2009 på forskning.no av journalist Mia Kolbjørnsen
- Inger Marie Okkenhaug: En norsk filantrop. Bodil Biørn og armenerne 1905-1934, Portal förlag 2016
- Svante Lundgren & al: Folkmord, flyktingar och fortlevnad. Tre skandinaviska kvinnors arbete för armeniska kvinnor och barn, Artos förlag 2020
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- «Med Guds blikk i Armenia», artikkel fra forskning.no