Hopp til innhold

BlueNord

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
BlueNord
Offisielt navnBlueNord ASA
Org.formAllmennaksjeselskap
Org.nummer987989297
BransjeEnergi, Investering
Etablert12. mars 2005[1]
HovedkontorNorges flagg Oslo, Norge
LandNorge
StyrelederRiulf Rustad
Adm.dir.David B. Cook
Antall ansatte7 (30. juni 2017)
Markedsverdi2,07 milliarder NOK (3. november 2017)
Nettsted Offisielt nettsted (en)

BlueNord ASA (OSE: BNOR), tidligere Norwegian Energy Company (Noreco), er et børsnotert investeringsselskap med fokus på olje, energi og offshore. Selskapet var fra etableringen i 2005 og fram til 2016 et oljeselskap med virksomhet på norsk, dansk og britisk sokkel, men denne virksomheten ble gradvis solgt. Selskapet ledes av Riulf Rustad og har kontorer i Oslo og London.

2005-2010

[rediger | rediger kilde]

Selskapet ble stiftet 12. mars 2005 av en gruppe industriledere i Stavanger-området med Lars Takla, tidligere direktør for ConocoPhillips i Norge, i spissen. De øvrige gründerne var Sverre Skogen (tidligere sjef for Aker Maritime), Ståle Kyllingstad (IKM-gründer), Tollak Melberg (Technor-gründer), Ole Melberg (tidligere Smedvig-sjef) samt Sigmund Rosnes fra Norske AEDC.[2] Selskapet etablerte kontorer i Stavanger sentrum, og startet opp med kapital fra de 6 gründerne. I mai 2005 ble Scott Kerr ansatt som administrerende direktør. Kerr kom fra stillingen som administrerende direktør for BP ‘s datterselskap i Norge.[3] I oktober 2005 mottok selskapet investeringskapital fra energiselskapet Lyse Energi, investeringsselskapet HitecVision samt det britiske investeringsselskapet 3i. I desember ble selskapet prekvalifisert som lisenshaver på norsk sokkel og fikk tildelt tre utvinningstillatelser i TFO 2005.

I 2006 kjøpte selskapet 25 prosent i PL 006C fra Lundin som omfattet funnet Sørøst-Tor i Ekofiskområdet. I tillegg ingikk selskapene en avtale om samarbeid om utforskning, utbygging og produksjon i den sørlige delen av Nordsjøen. Samarbeidet skulle ifølge Scott Kerr også omfatte felles søknader i konsesjonsrundene.[4]

I 2007 kjøpte selskapet oljeselskapet Altinex for totalt 4,7 milliarder kroner. Med kjøpet av Altinex overtok selskapet en rekke lisenser på norsk, britisk og nederlandsk sokkel inkludert en dagsproduksjon på over 10.000 fat oljeekvivalenter.[5] Selskapet kvittet seg etter kjøpet med det meste av Altinex’ oljeservicevirksomhet. Altinex Reservoir Technology ble solgt til IKM Laboratorium AS i oktober 2007, og like før ble også datterselskapet Altinex Services solgt. I oktober ble selskapet notert på hovedlisten på Oslo Børs.

I 2008 styrket selskapet ytterligere sin portefølje i Danmark gjennom kjøpet av Talismans virksomhet i Danmark for 83 millioner USD. Gjennom kjøpet sikret selskapet seg 50 prosent andel i Siri-feltet der DONG Energy var operatør med de resterende andelene.[6]

I februar 2009 gikk selskapet ut i media med et forslag om en fusjon med konkurrenten Det norske. Ifølge Scott Kerr ville en fusjon være det beste for begge selskapene og skape en sterk nummer to-aktør etter StatoilHydro på norsk sokkel.[7] Forslaget hadde ikke vært diskutert med Det norske på forhånd og fikk blandet mottakelse hos nøkkelpersoner og eiere i Det norske. Kort tid etter ga Det norskes styre beskjed om at en fusjon ikke ville være aktuelt på kort sikt.[8]

I 2010 solgte selskapet sine andeler i feltene Enoch og Oselvar til det japanske selskapet Marubeni Corporation for 43 millioner USD pluss 200 millioner kroner i pro et contra-oppgjør for utførte investeringer på Oselvar.[9] I mars 2011 ble transaksjonen imidlertid stoppet, da Marubeni ikke fikk prekvalifisering av norske myndigheter. Ifølge Olje- og energidepartementet tilfredsstilte ikke selskapet myndighetenes krav som lisenshaver på norsk sokkel.[10]

I oktober 2010 gikk selskapet bredt ut med at selskapet enten ønsket å bli kjøpt opp eller slå seg sammen med et annet selskap.[11] Selskapet og selskapets rådgivere var i dialog med en rekke interesserte parter uten dette førte fram.

I mars 2011 ble det annonsert at Scott Kerr trakk seg fra jobben som administrerende direktør og ble erstattet av Einar Gjelsvik.[12] I løpet av året ble det meste av konsernledelsen byttet ut, og på en ekstraordinær generalforsamling i august ble Ståle Kyllingstad utnevnt til ny styreleder etter Lars Takla.

I 2011 pågikk en konflikt med Dong Energy om Siri-feltet i Danmark. Dong Energy hadde som operatør og 50 prosent eierandel i Siri-feltet vedtatt en reparasjonsløsning for Siri-plattforment som var påregnet å koste 2 milliarder danske kroner. Selskapet var som eier av resterende 50 prosent ikke involvert i valget av utbedringsløsning, en beslutning som etter avtaleverket i lisensen krevde aksept fra begge lisenspartnerne. Grunnet likviditetsproblemer foreslo de på sin side en billigere «quick fix»-løsning, og nektet derfor å delta i Dongs planglagte prosjekt.[13] Krangelen ble løst ved at Dong Energy overtok selskapets andel i Siri-feltet for 13 millioner USD, eller rundt 70 millioner kroner. Selskapet beholdt imidlertid andelene i satellittfeltene Nini Øst, Nini og Cecilie.

I tillegg til salget av Siri-feltet gjorde selskapet en rekke salg av lisensandeler i 2011 som ett ledd i bedringen av likviditeten. I mai 2011 solgte selskapets andeler i Bragefeltet og Hyme-utbyggingen til Core Energy for 85 millioner USD (475 millioner kroner). I august ble Syd Arne-feltet på dansk sokkel solgt til Hess 200 millioner USD før skatt (50 millioner USD etter skatt). Videre ble andelen i Flyndre-utbyggingen solgt til Maersk Oil for 19 millioner kroner, andelen i Brynhild-utbyggingen solgt til Lundin for 2,4 millioner dollar (14 millioner kroner) og andelen i Zidane-funnet solgt til OMV for 180 millioner kroner.[14] I 2013 besluttet styret å bytte ut Einar Gjelsvik med Svein Arild Killingland som administrerende direktør i selskapet. Killingland trakk seg imidlertid året etter og ble erstattet av Tommy Sundt.

I 2015 ble eierandelen i Oselvarfeltet solgt til CapeOmega for 201 millioner kroner.[15]. I oktober samme år gikk Tommy Sundt av og ble erstattet av styreleder Silje Augustson.[16] Selskapet forsøkte i 2015 å selge den norske virksomheten til selskapet Djerv Energi, som delvis skulle eies av et amerikansk fond og delvis av selskapets aksjonærer. Dette ble ikke godkjent av selskapets obligasjonseiere.[17] I stedet ble den norske virksomheten i 2016 solgt til Det norske.[18] I januar 2016 tok lisenspartnerne E.ON og Premier Oil vederlagsfritt over selskapets eierandel i Huntington-feltet på britisk sokkel etter at selskapet hadde utelatt å betale en lisenskostnad,[19] og selskapet var i løpet av 2016 ute av britisk sokkel.

I desember 2016 ble selskapets datterselskap i Danmark tilkjent en erstatning på 344 millioner dollar pluss renter fra et forsikringsselskap som følge av omfattende skader på infrastrukturen tilknyttet Siri-plattformen noen år tidligere. Dette førte til en betydelig økning i selskapets aksjekurs.[20]

Virksomhet

[rediger | rediger kilde]

Selskapet hadde i august 2016 to lisensandeler i Danmark, deriblant en 10% andel i Lulita-feltet i Danmark, tilknyttet Harald-feltet.

«Noreco mener det har en verdi å være en del av hele verdikjeden på oppstrømssiden. Derfor er forretningsmodellen å reinvestere overskuddet fra produksjonen i å utvikle selskapet gjennom leteaktivitet, utbygging og oppkjøp.»[21]

Nøkkelpersoner

[rediger | rediger kilde]

Styreleder

[rediger | rediger kilde]

Administrerende direktør

[rediger | rediger kilde]
  • 2005–2011: Scott Kerr
  • 2011–2013: Einar Gjelsvik
  • 2013–2014: Svein Arild Killingland
  • 2014–2015: Tommy Sundt
  • 2015–2017: Silje Augustson
  • 2017–2018: Cecilie O. Lindseth
  • 2018–2020: Riulf Rustad
  • 2020–2020: Atle Sonesen
  • 2020–2022: David B. Cook
  • 2022–p.t.: Euan Shirlaw

30. oktober 2017 var de 5 største aksjonærene

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ «Nøkkelopplysninger fra Enhetsregisteret». Brønnøysundregistrene. 
  2. ^ Rosenberg, Ulf-E. (1. februar 2005). «Nytt oljeselskap i Stavanger». Aftenbladet. Arkivert fra originalen 5. mars 2016. Besøkt 17. desember 2012. 
  3. ^ Rosenberg, Ulf-E. (19. mai 2005). «BP-toppsjef til lokalt selskap». Aftenbladet. Arkivert fra originalen 5. mars 2016. Besøkt 17. desember 2012. 
  4. ^ Rosenberg, Ulf-E. (18. august 2006). «Allianse for å finne olje i sør». Aftenbladet. Besøkt 20. desember 2012. [død lenke]
  5. ^ Rosenberg, Ulf (12. november 2007). «Noreco går på børs». Aftenbladet. Arkivert fra originalen 3. mai 2013. Besøkt 16. desember 2012. 
  6. ^ Bjørheim, Camilla; Ellen Kongsnes (25. april 2008). «Norske Noreco: Kjøper dansk olje til knallpris». Aftenbladet. Arkivert fra originalen 5. mars 2016. Besøkt 20. desember 2012. 
  7. ^ Lindeberg, Anne (3. februar 2009). «Foreslår storfusjon i olje». Dagens Næringsliv. Besøkt 20. desember 2012. 
  8. ^ «Det norske vil vente». petro.no. Besøkt 20. desember 2012. [død lenke]
  9. ^ Gilja, Arild (29. september 2010). «Selger Oselvar- og Enoch-andeler». offshore.no. Besøkt 21. desember 2012. 
  10. ^ Stangeland, Glenn (10. mars 2011). «Derfor får ikke japanerne kjøpe Oselvar». offshore.no. Besøkt 21. desember 2012. 
  11. ^ Heimsvik, Ove (28. oktober 2010). «Noen som vil kjøpe oss?». Aftenbladet. Arkivert fra originalen 5. mars 2016. Besøkt 21. desember 2012. 
  12. ^ Kongsnes, Ellen (23. mars 2011). «Scott Kerr trekker seg». Aftenbladet. Arkivert fra originalen 5. mars 2016. Besøkt 21. desember 2012. 
  13. ^ Bjørheim, Camilla (15. juni 2011). «Noreco i dansk krangel». Aftenbladet. Arkivert fra originalen 5. mars 2016. Besøkt 20. desember 2012. 
  14. ^ «Årsrapport 2011» (PDF). noreco.no. Besøkt 23. desember 2012. [død lenke]
  15. ^ «Noreco Norway divests Oselvar interests». noreco.no. Arkivert fra originalen 4. mars 2015. Besøkt 13. oktober 2015. 
  16. ^ «CEO i Noreco går av». petro.no. Arkivert fra originalen 14. oktober 2015. Besøkt 13. oktober 2015. 
  17. ^ «Noreco får ikke selge til Djerv». petro.no. Arkivert fra originalen 5. mars 2016. Besøkt 2. mars 2016. 
  18. ^ «Det norske overtar Norecos norske avdeling». sysla.no. Besøkt 2. mars 2016. 
  19. ^ «Noreco må gi fra seg Huntington». petro.no. Arkivert fra originalen 5. mars 2016. Besøkt 2. mars 2016. 
  20. ^ Framstad, Anders Park (12. mai 2016). «Noreco fikk medhold i milliardsak». e24.no. Besøkt 5. mai 2017. 
  21. ^ «Strategi». noreco.no. Arkivert fra originalen 27. november 2013. Besøkt 23. desember 2012. 

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]