Blodrørsopp

Blodrørsopp
	Foto: George Chernilevsky
	Nomenklatur
	Neoboletus praestigator; (R. Schulz) Svetash., Gelardi, Simonini & Vizzini
	Populærnavn
	Blodrørsopp
	Klassifikasjon
Rike	Sopper
Divisjon	Stilksporesopper
Klasse	Ekte hymeniesopper
Orden	Rørsoppordenen
Familie	Boletaceae
Slekt	Neoboletus
	Økologi
Habitat:	Løvskog eller barskog med skrinn jord
Utbredelse:	Europa

Blodrørsopp (Neoboletus praestigiator) er en sopp i steinsoppfamilien (boletus). Blodrørsoppen er en rørsopp, og har dermed et mykt, svampaktig lag under hatten. Arten ble vitenskapelig beskrevet først av Friedrich Wilhelm Gottlieb Rostkovius i 1844.

I 2013 ble blodrørsopp og andre kraftig røde steinsopper, som ildrørsopp, plassert i en egen slekt, neoboletus.^[1] Navnet boletus erythropus ble brukt fra sent 1700-tall, og er ikke lenger det vitenskapelige navnet, men det brukes i enkelte bøker.^[2] Arten har en rekke synonymer. Boletus erythropus, Boletus erythropus erypthropus, Boletus luridus erythropus og Boletus erythropus junquilleus er alle brukt for å beskrive arten.

Kjennetegn

Blodrørsoppen har en hatt som er 5–20 cm bred. Unge varianter av blodrørsoppen er halvkuleformet, siden blir den hvelvet (altså flatere hvelving). Blodrørsoppens farge er som oftest mørkebrun, men den kan også være lysebrun, olivenbrun eller gulaktg. Selve huden er semsket eller fløyelsaktig og tørr. Rørene inne i hatten er gule, av og til med et grønnlig skjær. Rørmunningen, altså undersiden av hatten, er blodrød, derav navnet blodrørsopp. Ved trykk på undersiden blir rørlaget mørkeblått.^[2] Sporepulveret er olivenbrunt.^[3]

Stilken er 6–12 cm høy og 2–4 cm tykk. Den kan være både jevn og svakt konisk, slik at den er tykkere i bunn enn på toppen. Stilken er bar, uten krage og slire, men har små karminrøde prikker. Stilken er ellers gul. Kjøttet blåner ved trykk eller skjæring.^[2]^[3]

Utbredelse

Blodrørsoppen er ofte å finne i åpen løvskog i nærheten av eik og bøk og ofte på skrinn jord, eller næringsfattig barskog. Den vokser enkeltvis eller flere sammen.^[3] Den dominerer i Skandinavia og i Storbritannia.^[4] I Norge er den oftest funnet på øst- og vestkysten.^[5]

Spiselig?

Som rå eller utilstrekkelig varmebehandlet er blodrørsopp giftig, men skikkelig varmebehandlet regnes den som spiselig, og kan være en god matsopp.^[6]

Mykologiske karakteristika
	Rørsopp
	Hvelvet hatt
	Tilvokste rør
	Naken stilk Prikkete
	Mycorrhiza
	Spiselig under sterk varmebehandling Giftig som rå eller utilstrekkelig varmebehandlet

Referanser

^ Nomenclatural novelties : Alfredo Vizzini - Index Fungorum n-. 192
^ ^a ^b ^c Side 29, Gro Gulden, Kolbjørn Mohn Jenssen, Jens Stordal: Norsk lommesoppbok, Tiden Norsk Forlag, Oslo, 1999 (3. opplag)
^ ^a ^b ^c Side 74-75, Inger Lagset Egeland, Steinar Myhr: Norske sopper, 4. reviderte og utvidede utgave, Gyldendal Norsk Forlag, 2011
^ Neoboletus luridiformis (Rostk.) Ge... - Global Biodiversity Information Facility
^ Funndata i artskart^{[død lenke]} - Artsdatabanken
^ Læssøe, Thomas (2000). Sopp. [Oslo]: Teknologisk forl. s. 189. ISBN 8251205638.

Eksterne lenker

(en) blodrørsopp i Global Biodiversity Information Facility
(no) blodrørsopp hos Artsdatabanken
(en) blodrørsopp hos Index Fungorum
(en) blodrørsopp hos MycoBank
(en) Kategori:Neoboletus praestigiator – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
Norges sopp- og nyttevekstforbund behandler blodrørsopp som Neoboletus praestigiator med status «spiselig med merknad».

[1] Nomenclatural novelties : Alfredo Vizzini - Index Fungorum n-. 192

[gulden-2] Side 29, Gro Gulden, Kolbjørn Mohn Jenssen, Jens Stordal: Norsk lommesoppbok, Tiden Norsk Forlag, Oslo, 1999 (3. opplag)

[egeland-3] Side 74-75, Inger Lagset Egeland, Steinar Myhr: Norske sopper, 4. reviderte og utvidede utgave, Gyldendal Norsk Forlag, 2011

[4] Neoboletus luridiformis (Rostk.) Ge... - Global Biodiversity Information Facility

[5] Funndata i artskart^{[død lenke]} - Artsdatabanken

[6] Læssøe, Thomas (2000). Sopp. [Oslo]: Teknologisk forl. s. 189. ISBN 8251205638.

[1]

[2]

[3]

[4]

[5]

[6]