Hopp til innhold

Blessing Okagbare

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Blessing Okagbare
Født9. okt. 1988[1][2][3]Rediger på Wikidata (36 år)
Sapele
BeskjeftigelseSprinter, friidrettsutøver, lengdehopper Rediger på Wikidata
Utdannet vedUniversity of Texas at El Paso
NasjonalitetNigeria
SportFriidrett
Aktiv2007–
Høyde180 centimeter
TrenerJohn Smith
Blessing Okagbare på Commons
Medaljeoversikt
Friidrett
Konkurrerte for Nigerias flagg Nigeria
De olympiske ringer
SølvBeijing 2008Lengdehopp
VM (utendørs)
Sølv2013 MoskvaLengdehopp
Bronse2013 Moskva200 meter
Stafett-VM i friidrett
Gull2015 Nassau4x200 m
Friidrett Afrikamesterskapet i friidrett
Gull Asaba 2018 4x100 m
Gull Nairobi 2010 100 meter
Gull Nairobi 2010 Lengdehopp
Gull Nairobi 2010 4x100 m
Gull Marrakech 2014 100 meter
Gull Marrakech 2014 4x100 m
Sølv Benin 2012 100 meter
Friidrett Afrikalekene
Gull Maputo 2011 Lengdehopp
Gull Maputo 2011 4x100 m
Gull Brazzaville 2015 4x100 m
Sølv Alger 2007 Lengdehopp
Sølv Maputo 2011 100 m
Friidrett Samveldelekene
Gull Glasgow 2014 100 m
Gull Glasgow 2014 200 m
Sølv Glasgow 2014 4x100 m
Gull Gold Coast 2018 4x100 m
Friidrett Kontinentalcupen i friidrett
Bronse Split 2010 100 m
Bronse Split 2010 4x100 m

Blessing Okagbare (født 9. oktober 1988 i Sapele) er en nigeriansk friidrettsutøver som konkurrerer i sprintløp, lengdehopp og tresteg. Hun har sølv i lengdehopp fra VM i friidrett 2013 og Sommer-OL 2008, og har flere gullmedaljer i sprint og lengdehopp fra Samveldelekene, Afrikalekene og Afrikamesterskapet i friidrett. Hun var med å vinne 4 x 200 meter stafett under Stafett-VM i friidrett 2015.

Hun er gift med den nigerianske fotballspilleren Igho Otegheri.

I februar 2022 ble hun suspendert i 10 år for doping.

Bakgrunn

[rediger | rediger kilde]

Okagbare er født i Sapele i delstaten Delta sør i Nigeria. Hun hadde god fysikk, og ble oppmuntret til å begynne med idrett. Hun spilte tidligere fotball, men begynte med friidrett i 2004.[4] Hun vant tresteg under Nigerian National Sports Festival i 2004.

Okagbare har studert ved University of Texas i El Paso i USA.

Idrettskarriere

[rediger | rediger kilde]

2006–2008

[rediger | rediger kilde]

Okagbare deltok i junior-VM i friidrett 2006, men kom ikke til finalen verken i lengde eller tresteg. Hun vant lengdehopp og tresteg under det nigerianske mesterskapet i friidrett 2007, med hhv. 6,50 meter og 14,13 meter. Hun deltok i Afrikalekene 2007, og fikk der sølv i lengdehopp bak Janice Josephs. I tresteg kom hun på fjerdeplass.[5]

I forbindelsene med studiene i USA kom hun på andreplass i lengdehopp og fjerdeplass i tresteg under NCAA-mesterskapet i friidrett innendørs 2008. Hun vant lengdehopp og tresteg under Conference USA Championships utendørs, som er et collegemesterskap for det sørlige USA, og fikk sølv i tresteg og bronse i lengdehopp under det nasjonale NCAA-mesterskapet i friidrett 2008. I juli vant hun lengdehopp og tresteg under det nigerianske mesterskapet i friidrett 2008. Hun deltok også i OL 2008 i lengde, men kom på 13.-plass i kvalifiseringen, en plass for svakt til å være kvalifisert til finalen. Imidlertid ble finaleklare Ljudmila Blonska fra Ukraina diskvalifisert for doping, og Okagbare kom likevel til finalen. Der forbedret hun sin personlige rekord til 6,91 meter og endte på en overraskende tredjeplass. Tatjana Lebedeva fikk opprinnelig sølvmedalje i lengdehopp under Sommer-OL 2008, men ble i 2017 ble fratatt denne sølvmedaljen for brudd på dopingbestemmelsene, da IOC retestet dopingprøver.[6] Okagbare rykket dermed opp til andreplass i lengdehopp under Sommer-OL 2008.[5]

2009–2010

[rediger | rediger kilde]

I 2009 vant hun 100 meter, lengdehopp og tresteg under Conference USA Championships, og under NCAA-mesterskapet i friidrett kom hun på femteplass i tresteg, åttendeplass i lengdehopp og niendeplass på 100 meter. Hun vant 100 meter og lengdehopp under det nigerianske mesterskapet i friidrett 2009.[5]

Hun vant 60 meter, lengdehopp og tresteg under Conference USA Championships innendørs i 2010, og vant 60 meter og lengdehopp under NCAA-mesterskapet innendørs. Utendørs vant hun 100 meter og lengdehopp under Conference USA Championships, og hun vant også 100 meter og lengdehopp under NCAA-mesterskapet i friidrett. Hun vant 100 meter under det nigerianske mesterskapet i friidrett. Hun deltok i Diamond League 2010, og fikk femteplass på 100 meter under Herculis og sjetteplass under Weltklasse Zürich. I juli deltok hun i Afrikamesterskapet i friidrett 2010 i Nairobi, og fikk der gull på 100 meter, lengdehopp og 4 x 100 meter stafett.[5]

Hun representerte Afrika under Kontinentalcupen i friidrett 2010, og fikk der bronse på 100 meter og på 4 x 100 meter stafett.[5]

2011–2012

[rediger | rediger kilde]

Okagbare deltok i Diamond League 2011, og kom på tredjeplass på 100 meter i Shanghai, fjerdeplass i Doha og femteplass under London Grand Prix. I juni vant hun 100 meter og lengdehopp under det nigerianske mesterskapet i friidrett 2011. Hun deltok i VM i friidrett 2011, og kom der på femteplass på 100 meter og på 4 x 100 meter stafett. Under Afrikalekene 2011 vant hun lengdehopp, og hun kom på andreplass i lengdehopp bak sin landsvenninne Oludamola Osayomi.[5]

Okagbare deltok i Diamond League 2012, og vant 100 meter under London Grand Prix og Herculis. I Herculis-stevnet løp hun for første gang under 11 sekunder, da hun løp på 10,96. Hun vant 100 meter og lengdehopp under det nigerianske mesterskapet i friidrett 2012, og hun fikk gull i lengdehopp og sølv på 100 meter under Afrikamesterskapet i friidrett 2012. Hun representerte Nigeria under Sommer-OL 2012, og kom der på åttendeplass på 100 meter, etter at hun senket sin personlige rekord til 10,93 i forsøksheatet og 10,92 i semifinalen. I finalen løp hun på 11,01. Hun deltok også i lengdehopp, der hun kom på sjuendeplass, og på 4 x 100 meter stafett, der Nigeria kom på fjerdeplass.[5]

2013–2014

[rediger | rediger kilde]

Hun satte personlig rekord på 200 meter i mai, med 22,31 sekunder. Under Diamond League 2013 deltok hun i både i lengdehopp og på 100 og 200 meter. Hun vant lengdehopp i to av Diamond League-stevnene, og hun vant 100 meter og 200 meter én gang. Hun satte personlig rekord i lengdehopp da hun vant Herculis-stevnet i Monaco, der hun hoppet 7,00 meter med «lovlig vind» og 7,04 med 2,1 m/s medvind. Under London Anniversary Games satte hun nigeriansk og afrikansk rekord på 100 meter, med 10,86 sekunder, en tid hun forbedret i finalen til 10,79 sekunder. I juni vant hun lengdehopp, 100 meter og 200 meter under det nigerianske mesterskapet i friidrett 2013. Under VM i friidrett 2013 fikk hun sølv i lengdehopp, 2 cm bak Brittney Reese, og hun fikk bronse på 200 meter med samme tid som Murielle Ahouré på andreplass (22,32). På 100 meter kom hun på sjetteplass.[5]

Hun vant 100 meter under Jamaica International Invitational 2014. Gjennom Diamond League 2014 vant hun 200 meter i Shanghai og Paris, og hun vant lengdehopp i Shanghai. Under Stafett-VM i friidrett 2014 deltok hun på Nigerias stafettlag som kom på fjerdeplass på 4 x 100 meter stafett, og hun vant 100 meter og 200 meter under det nigerianske mesterskapet i friidrett 2014. Hun deltok på 100 og 200 meter under Samveldelekene 2014, og på 100 meter vant hun finalen med ny mesterskapsrekord på 10,85 sekunder. Hun vant også 200 meter, og ble med det den fjerde kvinnen som vant begge disse distansene under Samveldelekene. Nigeria fikk sølv på 4 x 100 meter stafett med Okagbare på laget. I august fikk hun to gullmedaljer under Afrikamesterskapet i friidrett 2014; hun vant 100 meter individuelt, med ny mesterskapsrekord på 11,00 sekunder, og hun deltok på Nigerias stafettlag som vant 4 x 100 meter stafett.[5]

2015–2016

[rediger | rediger kilde]

Okagbare deltok både på 4 x 100 meter og 4 x 200 meter stafett under Stafett-VM i friidrett 2015. På 4 x 200 meter løp hun sammen med Regina George, Dominique Duncan og Christy Udoh, og de vant denne øvelsen med ny afrikansk rekord på 1:30,52. På 4 x 100 meter stafett kom Nigeria på sjuendeplass. Under Jamaica International Invitational 2015 kom hun på andreplass på 100 meter, bak Elaine Thompson. Hun vant 100 meter under Diamond League-stevnet Shanghai Golden Grand Prix, og hun kom på andreplass i London Grand Prix, og hun kom på andreplass sammenlagt på 100 meter i Diamond League 2015 med 12 poeng, kun slått av Shelly-Ann Fraser-Pryce som fikk 20 poeng. Hun deltok i VM i friidrett 2015, og kom der på åttendeplass på 100 meter, men stilte ikke til start på 200 meter på grunn av en skade i hamstringen.[5][7] Hun deltok kun på 4 x 100 meter stafett under Afrikalekene 2015, men fikk der gull sammen med Cecilia Francis, Ngozi Onwumere og Lawretta Ozoh.

I 2016 vant hun 100 og 200 meter under det nigerianske mesterskapet i friidrett. Hun representerte Nigeria under Sommer-OL 2016, men ble slått ut i semifinalen på 100 og 200 meter. Hun deltok på 4 x 100 meter stafett, der Nigeria kom på sjuendeplass.[5]

2017–2018

[rediger | rediger kilde]

Under Diamond League 2017 endte hun på tredjeplass totalt på 100 meter, med 22 poeng. Hun deltok i VM i friidrett 2017, og kom der på åttendeplass i lengdehopp, men ble slått ut i semifinalen på 100 meter.[5]

Okagbare satte ny nigeriansk rekord på 200 meter med 22,04 sekunder under Wes Kittley Invitational i Abilene i Texas i mars. Hun deltok på 4 x 100 meter stafett under Samveldelekene 2018, der Nigeria kom på tredjeplass. Hun kom på andreplass på 100 meter under Diamond League-stevnet i Doha, og hun kom på andreplass på 200 meter under Jamaica International Invitational 2018. Hun deltok på Afrikas lag på 4 x 100 meter stafett under Kontinentalcupen i friidrett 2018, men disse ble diskvalifisert for å trå utenfor sin bane.[5][8]

2019–2020

[rediger | rediger kilde]

Hun startet 2019-sesongen med en tredjeplass på 200 meter under Diamond League-stevnet i Doha, og en andreplass på 100 meter under Shanghai Golden Grand Prix. Hun vant 100 meter under Meeting International Mohammed VI d'Athlétisme de Rabat, og hun vant 200 meter under Prefontaine Classic. I august deltok hun i Afrikalekene 2019, og fikk fjerde beste tid i dorsøksheatet på 100 meter, men ble diskvalifisert i semifinalen for tyvstart. Nigeria ble slått ut i forsøksheatet på 4 x 100 meter stafett. Under VM i friidrett 2019 ble hun diskvalifisert i forsøksheatet på 200 meter, for å løpe utenfor sin bane. Hun konkurrerte ikke i 2020.[5]

2021–2022

[rediger | rediger kilde]

Okagbare kom på andreplass på 200 meter under Golden Spike i Ostrava, og hun kom på andreplass på 100 meter under Doha Diamond League. Hun løp flere 100-metere under 11 sekunder med lovlig vind i 2021, blant annet løp hun på 10,99 i semifinalen under Nigerian Trials, det nigerianske uttaket til OL. Hun vant 100 meter i dette uttaket, og ble kvalifisert til Sommer-OL 2020, som ble arrangert i Tokyo i 2021. Hun deltok på 100 meter under OL, og løp inn til 11,05 i sitt forsøksheat den 30. juli. Dagen etter skulle hun løpe semifinale, men Athletics Integrity Unit (AIU) varslet at hun hadde testet positivt på et veksthormon den 19. juli, så hun ble diskvalifisert fra OL.[9][10]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ World Athletics Database, World Athletics utøver-ID 227190[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ www.iaaf.org[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ www.sports-reference.com[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ World Athletics - Blessing Okagbare - Biography, besøkt 4. august 2021.
  5. ^ a b c d e f g h i j k l m n World Athletics - Blessing Okagbare - Results, besøkt 4. august 2021.
  6. ^ «IOC sanctions two athletes for failing anti-doping test at Beijing 2008». olympics.org. 25. januar 2017. «Tatiana LEBEDEVA, 40, of Russia, competing in the women’s triple jump event and the women’s long jump event in which she ranked 2nd and for which she was awarded a silver medal, has been disqualified from the Olympic Games Beijing 2008. Re-analysis of Lebedeva’s samples from Beijing 2008 resulted in a positive test for the prohibited substance dehydrochlormethyltestosterone (turinabol).» 
  7. ^ Makingofchamps.com - Okagbare pulls out of World Championships 200m with hamstring injury!, besøkt 4. august 2021.
  8. ^ IAAF.org - 4 x 100 Metres Relay Women, besøkt 4. august 2021.
  9. ^ «Nigeria’s Blessing Okagbare out of women’s 100m semis after doping ban». the Guardian (på engelsk). 31. juli 2021. Besøkt 18. februar 2022. 
  10. ^ «Nigerian sprinter suspended for HGH hours before Olympic run». AP NEWS (på engelsk). 31. juli 2021. Besøkt 18. februar 2022. 

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Autoritetsdata
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Blessing_Okagbare&oldid=24861659»