Bjeffeugle
 | Referanseløs: Denne artikkelen inneholder en liste over kilder, litteratur eller eksterne lenker, men enkeltopplysninger lar seg ikke verifisere fordi det mangler konkrete kildehenvisninger i form av fotnotebaserte referanser. Du kan hjelpe til med å sjekke opplysningene mot kildemateriale og legge inn referanser. Opplysninger uten kildehenvisning i form av referanser kan bli fjernet. |
| Bjeffeugle | |||
|---|---|---|---|
| |||
| Nomenklatur | |||
| ninox connivens (Latham, 1801) | |||
| Populærnavn | |||
| Bjeffeugle | |||
| Klassifikasjon | |||
| Rekke | Chordata | ||
| Klasse | Aves | ||
| Orden | Strigiformes | ||
| Familie | Strigidae | ||
| Slekt | Ninox | ||
Bjeffeuglen (ninox connivens) er en nattaktiv ugle, som bor i Australia, deler av Indonesia og Ny-Guinea. De er middels store og har en brun fjærdrakt. Lydene de lager kan minne om bjeffingen til hunder.
Beskrivelse
[rediger | rediger kilde]Bjeffeuglen har en hovedsakelig brun fjærdrakt, med hvite flekker på vinger og bryst. Den har store gule øyner, og gul hud på bein og føtter. Den er mellom 39 og 44 cm lang, og kan ha et vingespenn på mellom 85 og 120 cm. Vekten varierer mellom 380 g og 390 g. Utseende og størrelse varierer lite mellom hanner og hunner, men hannene er som regel litt tyngre.
Habitat og utbredelse
[rediger | rediger kilde]Bjeffeuglen bor hovedsakelig på Australias øst og nordkyst, men også rundt sør-vestlige områder rundt Perth. Det bor også noen i deler av Ny-Guinea og Indonesia. De bor som oftest i skoger, nær innsjøer og elver.
Diett
[rediger | rediger kilde]Dietten til bjeffeuglen er en av de mest varierte blant ugler i Australia. Den fanger ofte gnagere, pungrever på opp til 1 kg, og flaggermus. I noen områder spiser den mange fugler som ender og ugleforskemunner. Innsekter som biller og møll spiser den ofte. Noen ganger spiser den også fisk. Kort sagt kan et hvilke som helst dyr som er mindre en uglen bli ansett som byttedyr.
Hekking
[rediger | rediger kilde]Hekkesesongen varer fra juli til september i norddelen av Australia, og fra august til oktober i sørdelen. Hunnen legger 2-3 egg i løpet av 36 dager. Når ungene klekkes er de dekket av hvitt dun som de mister når de er 5-6 uker gamle.
Lyder
[rediger | rediger kilde]Lydene de lager for å markere territorier høres veldig likt ut som bjeffing fra små hunder, slik at det ofte kan være vanskelig å høre forskjell på de. Hannene "bjeffer" ofte i en lavere tonehøyde en hunnene. De kan også lage andre lyder, som knurring og en slags uling. Disse brukes ofte til å varsle partnere om trusler under hekking. lavere lyder som knurring tilsvarer en mindre trussel, mens uling og skrik er en stor trussel.