Bjørn Stallare
Bjørn Stallare | |||
---|---|---|---|
Død | 1030 | ||
Beskjeftigelse | Oppdagelsesreisende, diplomat | ||
Nasjonalitet | Norge |
Bjørn Stallare (Bjørn Digre) (død 29. juli 1030) var en norsk embetsmann under Olav den hellige[1].
Ordet stallare betyr egentlig stallmester, og i middelalderen var funksjonen opprinnelig å ha overoppsyn med kongens stall og organisere skysstjenesten for kongen. Etter hvert ble stallaren en av de høyeste embetsmennene, idet han ble leder for kongens hird og gjerne førte ordet for kongen på tinget. Embetet ble rundt 1300 erstatta av kansleren.
Bjørn Stallare var lenge Olavs nærmeste rådgiver. Han hadde blant annet en viktig rolle i forhandlingene med den svenske kong Olof Skötkonung om fred mellom landene. Forhandlingene endte i forlik og giftermålet mellom Olav den hellige og den svenske kongsdatteren Astrid Olofsdatter. Da kong Olav måtte rømme landet i 1028, ble han imidlertid igjen. Han inngikk forbund med danskekongen Knut den mektige, men dro seinere til Olav i Gardarike. Her ble han tilgitt, reiste sammen med Olav tilbake til Norge og døde samtidig med ham i slaget på Stiklestad i 1030.
I Oslo er Bjørn Stallares vei på Sinsen oppkalt etter ham. I Trondheim er Bjørn Stallares gate på Lademoen oppkalt etter ham.
Forfatteren og journalisten Arne Skouen brukte under andre verdenskrig Bjørn Stallare som psevdonym.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Snorre Sturlasson, Olav den helliges saga, kap 57