Bjørn Bue
Bjørn Bue | |||
---|---|---|---|
Født | 30. jan. 1934[1]![]() Sola | ||
Død | 13. apr. 1997[2][1]![]() Stavanger[2] | ||
Beskjeftigelse | Biskop i Stavanger | ||
Embete | |||
Utdannet ved | MF vitenskapelig høyskole | ||
Ektefelle | Else Marie Bue | ||
Nasjonalitet | Norge |
Bjørn Bue (født 30. januar 1934 på Sola ved Stavanger, død 13. april 1997) var en norsk misjonær i Kamerun, siden biskop i Stavanger.
Liv og virke[rediger | rediger kilde]
Bakgrunn[rediger | rediger kilde]
Bjørn Bue var sønn av bonde Jonas Bue (1886–1943) og Teresia Svela (1891–1972), som den niende av en søskenskare på ti barn. Faren døde da gutten var ni år; moren drev gården videre støttet av sine barn i den gjenværende okkupasjonstiden.
Etter landsgymnas på Bryne gjennomførte han Forsvarets russiskkurs, men besluttet seg for i stedet for å utdanne seg til misjonær og prest.
Misjonær[rediger | rediger kilde]
Han studerte fra 1955 teologi ved Misjonsskolen i Stavanger og oppnådde graden cand.theol. ved Menighetsfakultetet i 1960. Han reiste deretter som misjonær til Kamerun for Det Norske Misjonsselskap, nygift med Else-Marie Joa, også misjonær.
Etter språkstudier i Frankrike 1960–61 ble de fra 1961 stasjonert i Kamerun i Afrika. Med noen avbrudd for hjemmeopphold var de i Kamerun til 1979. Ekteparet Bue var i Tibati, Yoko og til sist i Ngaoundéré, hvor Bjørn Bue tjenestegjorde som tillitsmann for misjonærene. Bjørn Bue ble også leder for et nasjonalt evangeliseringsprogram kalt Vie Nouvelle pour Tous («Nytt Liv for Alle»), med sete i hovedstaden Yaoundé, i regi av den fellesprotestantiske organisasjonen FEMEC.
Prest i Norge[rediger | rediger kilde]
![](http://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/8/87/Gand_kirke.jpg/250px-Gand_kirke.jpg)
Høsten 1980 tok han praktikum ved Menighetsfakultetet. I sin praktikumsoppgave Nødhjelp – misjon : ei kort skissering og vurdering av forskjell og likskap i arbeidsformene : konkret eksempel frå ein katastrofesituasjon ved jordskjelv i El Asnam, Algerie tok han opp misjonsrelaterte problemstillinger, og dette sees også i hans øvrige forfatterskap. Oppgaven var aktuell i sin problemstilling, siden jordskjelvet i El Asnam skjedde 10. oktober 1980.
I 1980 begynte Bue som sokneprest i den nye Gand kirke i Sandnes.
Biskop[rediger | rediger kilde]
![](http://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/5/5c/Stavanger_domkyrkje.jpg/250px-Stavanger_domkyrkje.jpg)
I 1985 ble han utnevnt til biskop i Stavanger. Bue var biskop i Stavanger i 12 år, fra 1985 til sin død i 1997. Han er en av de få biskoper i Den norske kirke i nyere tid som har avgått ved døden mens han ennå var i aktiv tjeneste.
Han hadde sentrale verv i begge de to store internasjonale kirkelige samarbeidsfora, i Sentralkomiteen for Kirkenes Verdensråd 1990–97, og som formann/nestformann i Den norske Lausannekomité 1986–90/1990–92. I perioden 1985–90 var han formann i landsstyret for Det Norske Misjonsselskap, og i årene 1991–97 ordfører i Egede Instituttet for Misjonsforskning. I 1995–97 var han nestformann i Mellomkirkelig råd for Den norske kirke.[3] I en radiopreken i 1985 hevdet han at AIDS var straffedom for unaturlig seksualitet og syndige menneskers brudd med Guds bud, noe som vakte en del oppmerksomhet.[4] [5]
Syn på homofile og AIDS[rediger | rediger kilde]
I forbindelse med at biskoper i Den norske kirke erkjente at trossamfunnets holdninger mot homofile hadde påført stor smerte, ble Bjørn Bue pekt på som den som markerte kirkens syn på 80-tallet. I en radiopreken i 1985[6] sa Bjørn Bue:
...aids var eksempel på hva som kan skje når en bryter Guds lover, det vil si at det var Guds straff over homofile menn.
![]()
Bues syn fikk bred støtte blant biskoper og ble stående som kirkens dom, noe som særlig rammet hivpositive og homofile medlemmer av Den norske kirke.
Bjørn Bues minneforelesninger[rediger | rediger kilde]
Både som Afrika-misjonær og som norsk kirkeleder vektla Bjørn Bue menneskerettsspørsmål. Hvert år[trenger referanse] blir dette, og Bjørn Bue, markert med «Bjørn Bues minneforelesning» på Misjonshøgskolen i Stavanger.[7] Denne årlige forelesningen har fokus på menneskerettigheter, og har blitt holdt av blant andre Kjell Magne Bondevik og biskop Medardo Gomez fra El Salvador.
Bibliografi[rediger | rediger kilde]
- Misjon : en velsignelse til alle folkeslag : en missiologisk studiebok / redigert av Bjørn Bue, Tore Svein Langås og Arne B. Samuelsen ; etter oppdrag fra Den norske kirkes presteforening, Oslo 1988, 195 sider, ISBN 82-90561-02-4
- Såkornet og spirekrafta : år i Afrika Oslo : Nye Luther 1992, 231 sider, illustrert ISBN 82-531-7546-9
- Kristent fellesskap og menighetsvekst I Årbok / Agder bispedømme 1988, side 45-48, ISSN 0400-7255
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ a b Misjonsarkivet, «Bjørn Bue», besøkt 27. mai 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Haugesunds Avis, «Bjørn Bue død», utgitt 14. april 1997[Hentet fra Wikidata]
- ^ (no) «Bjørn Bue – utdypning» i Store norske leksikon
- ^ Høgmesse i Gand kirke, Sandnes 11. august 1985: Preken ved sokneprest Bjørn Bue. Tekst: Lukas 19, 41-48.Om å leve mot Guds lov, som er livets lov, blant annet om AIDS og abort. (33'48")
- ^ Kruse, Av Elise. «Kunsten å anbefale kondomer og forkynne seksualmoral». Vårt Land - Norges største kristne dagsavis (norsk). Besøkt 6. april 2021.
- ^ Thorbjørnsen, Heming Welde (6. april 2022). «Ingen unnskyldning til hivpositive». HivNorge. Besøkt 2. mars 2023.
- ^ «VID: Bjørn Bues minneforelesning for menneskerettigheter». Arkivert fra originalen 26. april 2022. Besøkt 6. april 2021.
Forgjenger: Sigurd Lunde |
Luthersk biskop av Stavanger |
Etterfølger: Ernst Oddvar Baasland |