Hopp til innhold

Biulv

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Biulv
Biulv
Nomenklatur
Philanthus triangulum
Fabricius, 1775
Populærnavn
biulv
Hører til
graveveps,
broddvepser,
stilkvepser
Økologi
Habitat: sandmark
Utbredelse: Langs Vestfoldkysten,
i Sør-Europa og Nord-Afrika
Biulv ved bolinngangen
Biulv med bytte, en bie. Biulven minner om en stikkeveps, men disse legger ikke vingene flatt over bakkroppen.
Foto: Alvesgaspar
.

Biulv (Philanthus triangulum (Fabricius, 1775)) er en av gravevepsene, en solitær veps som i larvestadiene lever som parasitter på tambier (honningbie). Den tilhører gruppen Crabronidae (Crabronidene) som tidligere var slått sammen med en annen graveveps-familie Sphecidae, men man regner ikke i dag med at det er særlig nært slektskap mellom disse. Biulven tilhører en slekt med ca. 170 kjente arter. De finnes i Europa, Nord-Amerika, Mellom-Amerika, Asia og Afrika, men mangler i Sør-Amerika og Australia.[1]

Utbredelse

[rediger | rediger kilde]

Biulv finnes langs Vestfoldkysten i Norge. Den finnes også lengre sør i Europa og i Nord-Afrika. Siden 1980-årene har varmere somrer gjort at biulven har spredt seg nordover i Europa. Mens den i 1987 bare fantes noen få steder sør og sørøst i England, ble den i 2010 påvist i mange distrikter nord til Yorkshire og en rekke steder på den britiske vestkysten.[2]

Utseende

[rediger | rediger kilde]

Biulven er svart og gul, slik at den - som flere graveveps - minner om en stikkeveps (jf. mimikry). I sittende stilling kan den skilles fra stikkevepsene ved at vingene ofte ligger flatt over ryggen. Bakkroppen er gul med svarte trekantede flekker i fremkanten av hvert ledd, derav artsnavnet triangulum. Hodet og brystpartiet (pronotum) er for det meste mørkt (svart). Den har svarte antenner. Beina er hovedsakelig gule. Hunnen er 13-18 mm, dvs. som en honningbie eller litt større; hannen er 8–10 mm.[3]

Levevis

[rediger | rediger kilde]

Biulven har larver som lever i små huler moren har gravd ut i sandjord. Gangene kan være flere meter, med en sidegang for hver larve. I hver gang graver hun ut flere ynglekammere. I hvert kammer sleper hun inn 3-6 bier og legger ett egg, men det er beregnet at én biulv kan samle inn over 100 bier i løpet av sesongen.[4] Biene er lammet med et stikk. Larvene lever som parasitoider. Hver larve trenger mellom tre og seks bier for å vokse opp. De voksne (imago) finnes i juni til september. De lever av nektar.

Bruker landemerker

[rediger | rediger kilde]

Den kjente nederlandske etologen Nikolaas Tinbergen gjorde en kjent studie av arten biulv i Nederland. Denne arten fanger flere bier som den stapper ned i hullet der den har lagt egg på én av dem. Tinbergen undersøkte hvordan vepsen finner tilbake til det lille hullet i et tilsynelatende ganske monotont sanddynelandskap. Han observerte at hunn-vepsen brukte litt tid i åpningen av hullet før hun fløy bort, og tilsynelatende så seg om. Mens vepsen var inne, la han en ring av småsteiner med sentrum i hullet. Når den hadde fløyet bort, flyttet han på steinene slik at hullet ble liggende utenfor ringen. Når vepsen kom tilbake, greide hun ikke å finne hullet (som var noen få centimeter borte) igjen, men lette frenetisk i sentrum av sirkelen av småsteiner. Tinbergen viste dermed at vepsen bruker trekk ved omgivelsene til å finne igjen reiret.

Litteratur

[rediger | rediger kilde]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 30. april 2013. Besøkt 8. september 2012. 
  2. ^ http://hymettus.org.uk/downloads/Info_sheets_2010/20_Philanthus_triangulum_1col_infosheet.pdf
  3. ^ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 22. oktober 2010. Besøkt 4. august 2012. 
  4. ^ http://hymettus.org.uk/downloads/Info_sheets_2010/20_Philanthus_triangulum_1col_infosheet.pdf

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Biulv&oldid=22790806»