Bispeveien (Vestfold)
- Bispeveien finnes også andre steder.
| Bispeveien | |||
|---|---|---|---|
| Basisdata | |||
| Navn | Bispeveien (203–2065) | ||
| Land | Norge | ||
| Kommune | Holmestrand, Tønsberg og Tønsberg | ||
| Navngivning | ca. 1954 | ||
| Tilstøtende | Hvittingfossveien (Holmestrand), Gjøgriveien (Holmestrand), Kleivaveien (Re), Kleiva (Re), Holtungveien (Re), Hvitsteinveien (Re), Kopstadveien (Re), Skinneneveien (Re), Myreveien (Re), Fossanveien (Re), Hengsrudveien (Re), Industriveien (Re), Kåpeveien (Re), Gamleveien (Re), Regata (Re), Brårveien (Re), Valleåsen (Re), Kong Magnus' vei (Re), Kløvveien (Re), Heianveien (Re), Førumveien (Re), Bjuneveien (Re), Fresteveien (Re), Fadumveien (Tønsberg), Åskollen (Tønsberg), Jarlsberggata (Tønsberg), E18 | ||
|
| |||
 Bispeveien 59°24′24″N 10°14′51″Ø | |||
Bispeveien er en 26 km lang vei i Holmestrand (3,6 km) og Tønsberg (22,9 km) kommuner. Den går fra rundkjøring ved Hvittingfossveien i nord, via Revetal og til rundkjøring i Åskrysset på E18 i sør. Veien utgjør en del av fylkesvei 35, og fungerer som beredskapsvei for E18 dersom denne må stenges.
Strekningen Fossan–Kronlia i Vestfold sto ferdig 1954. Den ble bygget i traséen til den nedlagte Tønsberg–Eidsfossbanen, og fikk navnet «Bispeveien». Veien fikk fast dekke i 1956.[1]
Navnekonflikt
[rediger | rediger kilde]Inntil 2011 fantes også Bispeveien på Nøtterøy, men i Tønsberg kommune. Denne ble omdøpt til Biskopstien.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Rønningen, John (1925-) (1985). Bygdehistorie for Våle fra ca 1540 til ca 1980. [Våle]: Kommunen. s. 329. ISBN 8299131006.