Birgitte Gøye
| Birgitte Gøye | |||
|---|---|---|---|
.JPG) | |||
| Født | 1511 | ||
| Død | 26. juli 1574 Herlufsholm | ||
| Beskjeftigelse | Hoffdame | ||
| Ektefelle | Herluf Trolle (–1565) (avslutningsårsak: ektefelles død) | ||
| Far | Mogens Gøye | ||
| Søsken | Albert Gøye Elline Gøye Christoffer Gøye (familierelasjon: halvbror på fars side)[1] | ||
| Nasjonalitet | Kongeriket Danmark | ||
| Gravlagt | Herlufsholm Kirke | ||
.jpg)
Birgitte Mogensdatter Gøye (født ca. 1511, død 26. juli 1574 i Næstved), var en dansk adelskvinne kjent for opprettelsen av Herlufsholm skole.
Biografi
[rediger | rediger kilde]Hennes foreldre var godseier og rikshoffmester Mogens Gøye og Mette Albrechtsdatter Bydelsbak. Lensmann Albert Gøye var hennes bror. Moren døde allerede i 1512 eller 1513, og Birgitte ble sendt til Ring kloster ved Skanderborg for å bli oppdratt som det høvet seg for en pike av adelig stand. I 1515 giftet faren seg igjen med Margrethe Sture, som Birgitte fikk et heller dårlig forhold til. Etter stemorens død kom Birgitte i huset hos sin eldre søster Sophie og dennes mann Mogens Bille til Svanholm. Da også søsteren døde, flyttet hun i 1537 til søsteren Elline på Bregentved, med hvem hun opprettholdt tett kontakt. Oppholdet ble dog av kortvarig karakter, da hun det følgende år ble kalt til hoffet for å bli en av dronning Dorotheas kammerjomfruer. Her innledet hun vennskap med prinsesse Anna, senere kurfyrstinne av Sachsen.
Allerede 14 år gammel var Birgitte mot sin vilje blitt trolovet med Jesper Daa til Enggård. Med hjelp fra kongen og dronningen, lyktes det i 1540 å få kjent trolovelsen ugyldig. Birgitte arvet et pantebrev på Ring kloster i tillegg til Sigbritsgård i København, Græsegård i Nordsjælland med den tilhørende avlsgård Hillerødsholm. I 1544 giftet hun seg med Herluf Trolle, hvoretter paret slo seg ned på Hillerødsholm (senere Frederiksborg). Allerede i 1560 forlot de deres nybyggede hjem for å makeskifte deres hovedgård med kong Frederik II. I stedet fikk de Skov kloster ved Næstved, som de ga navnet Herlufsholm. Her skapte paret en skole for ædlinger og andre ærlige mænds børn i Danmarks rige med utgangspunkt i en kristen humanisme. Kort etter ble Birgitte enke, og i 1567 frasa hun seg forstanderskapet for Herlufsholm.
Enkestand
[rediger | rediger kilde]Som enke fikk Birgitte problemer med å skaffe seg et permanent sted å bo. I 1566 oppsa kronen lensbrevet på Tølløse, og i 1571 misten hun sine to len Kappelgården ved Køge og Ring kloster. Enkedronningen Dorothea kom henne til unnsetning og forlente henne med Åkær ved Horsens, som hun igjen mistet da enkedronningen døde i 1571. Sibylle Gyldenstierne som var gift med Birgittes fetter Eskil Gjøe til Skjørringe, tilbød henne heretter Sortebrødre kloster i Næstved.
Birgitte førte et temmelig stort hus, i det hun alltid omga seg med en del unge, adelige piker som hun tok seg av og forærte dem deler av sitt gods. Hun døde i 1574 og ble begravet ved sin manns side i Herlufsholms kirkes kor.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Dansk Biografisk Leksikon, 3. utgave[Hentet fra Wikidata]