Birger Tidemand-Johannessen
| Birger Tidemand-Johannessen | |||
|---|---|---|---|
 Birger Tidemand-Johannessen mottar vingen i Canada 1943 | |||
| Født | 19. juni 1918 Grimsøya i Bærum[1] | ||
| Død | 12. des. 2005 (87 år) | ||
| Beskjeftigelse | Skribent, flyger | ||
| Ektefelle | Solveyg W. Schafferer[2] | ||
| Søsken | Frithjof Tidemand-Johannessen | ||
| Nasjonalitet |  Norsk | ||
| Utmerkelser | Krigsmedaljen Kong Haakon VIIs minnemedalje | ||
Birger Tidemand-Johannessen (1918–2005) var en norsk sakprosaforfatter som har skrevet om sine opplevelser som motstandsmann og flyger under den andre verdenskrig, før han ble lærer. Han var bror av Frithjof Tidemand-Johannessen.
Liv og virke[rediger | rediger kilde]
Sammen med Kjell Holst ledet han den første kontingenten norske frivillige som kjempet på finsk side i Vinterkrigen. De dro fra Oslo 5. januar 1940 og kom tilbake til Norge 9. april.
Tidemand-Johannessen ble umiddelbart involvert i kampen mot invasjonsstyrken og kjempet i aprildagene mot tyske fallskjermtropper ved Lesja til kapitulasjonen i Sør-Norge. Han ble arrestert av tyske styrker da han forsøkte å slutte seg de norske styrkene.[1] Fra november 1940 til februar 1941 satt han på Møllergata 19 etter at navnet hans ble funnet under en razzia mot en sabotør.[3]
18. november 1941 dro han fra Ulsteinvik til Lerwick med motorskøyta «Erkna» sammen med 59 andre. Dette var den største gruppa som hadde krysset Nordsjøen under englandsfarten på én kjøl.[4] Etter et opphold i Storbritannia, reiste han videre til Canada i romjulen 1941.[5] Han gjennomgikk grunnleggende flygeropplæring i kull 7 ved Little Norway fra juli 1942 til mai 1943.[6]
Han kom tilbake til England som jagerflyger i 1943, og fløy Spitfire ved den norske 331 skvadron fra mars 1944 til januar 1945.[7] Da ble han beordret på hvile. I hvileperioden tok han et flyinstruktørkurs, hvorpå han ble sendt til en treningsskvadron for å lære opp nye Spitfireflygere. Her var han fram til 25. mai 1945.
Tidemand-Johannessen fløy 105 tokt,[8] og ble kreditert to bekreftede og to ubekreftede nedskytninger av fiendtlige fly. Etter krigen møtte han og ble venn med en av de tyske pilotene han skjøt ned.[9] Han ble tildelt den finske tapperhetsmedaljen av 2. klasse, Krigsmedaljen og kong Haakons minnemedalje.[1]
Etter krigen arbeidet han en stund som sivil flyger med eget flyselskap.[10] Han havnet så i Luftforsvaret igjen, blant annet som instruktør på Luftforsvarets flygeskole på Eggemoen og Gamle Rygge.[11]
Før krigen hadde han gått ved Treiders handelsskole.[1] Tidemand-Johannessen var etter krigen 100 prosent krigsinvalid. Han tok gullsmedutdannelse,[12] før han tok lærerskolen og studerte engelsk i Oslo. Han studerte også 2. år spesialpedagogikk. I 1970 ble han tilsatt i to år ved East African School of Aviation, et FN-prosjekt i Kenya.
Bibliografi[rediger | rediger kilde]
- Den kalde fronten. En beretning fra Vinterkrigen i Finland. Innledning ved Berit Nøkleby. (Cappelen 2000)
- Spitfire. Norsk jagerflyger i kamp (Orion 2001).
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ a b c d Tidemand-Johannessen, Øistein (1946). Ascendens familien Tidemand-Johannessen. Oslo: Cammermeyer.
- ^ Nordstrands Blad 28. mai 2010
- ^ Spitfire, 2001. Side 36-41
- ^ Ulstein, Ragnar (1979): Englandfarten: Alarm i Ålesund, Samlaget, ISBN 8252109829, s. 283
- ^ Tidemand-Johannessen, 2001, s. 56
- ^ Guhnfeldt, Cato (2016): Spitfire Saga - Felttoget i England/Frankrike/Belgia - bind VI, s. 29.
- ^ Tidemand-Johannessen 2001, s. 112
- ^ «Luftens gamle konger flyr igjen». Østlandsposten. 30. juli 2003. Besøkt 30. august 2016.
- ^ «På tide å glemme». Dagbladet. 7. juni 2004.
- ^ Siteringsfeil: Ugyldig
<ref>-tagg; ingen tekst ble oppgitt for referansen ved navn:0 - ^ Spitfire, 2001, s. 125-129.
- ^ «Jublianter». Aftenposten. 19. juni 1998.
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- Guhnfeldt, Cato (2016): Spitfire Saga - Felttoget i England/Frankrike/Belgia, bind VI.
- Tidemand-Johannessen, Øistein (1946): Ascendens familien Tidemand-Johannessen. Oslo: Cammermeyer.
- Ulstein, Ragnar (1979): Englandfarten: Alarm i Ålesund, Samlaget, ISBN 8252109829.