Beskøyt

Beskøyter eller skipsbrød er kavringer eller kjeks bakt av rug- eller hvetemel uten tilsetting av salt. Bakverket ble godt tørket for å gi lang holdbarhet. Beskøyter ble særlig brukt til sjøs som skipskjeks.

Brødene var harde, fingertykke, gjerne formet som runde flate kaker. De ble tørket grundig og kunne holde seg lenge.^[1]

Ordet er av nederlandsk opprinnelse (nederlandsk: beschuit),^[2] og har derfra blitt til beskuit på afrikaans og til bisquit på engelsk. Fransk har ordet biscuit (av bis/bes og cuit, som betyr kokt eller stekt), i betydningen kjeks, registrert første gang i 1175.

Bakere i sjøfartsbyene kunne gjerne tilby beskøyter eller skipsbrød.

Referanser

^ Hilde L. Austarheim og Nils V. Johansen: Malmbryggen i Arendal og Arendals Dampbageri. I Sånn var det, Årbok nr 23 - 2017 s. 22. Arendal Historielag. ISBN 978-82-91627-26-7
^ Klara (12. november 2017). «Beskøyter og biscotti». Ordbloggen. Besøkt 6. desember 2022.

Eksterne lenker

(no) «Beskøyt» i Store norske leksikon

[1] Hilde L. Austarheim og Nils V. Johansen: Malmbryggen i Arendal og Arendals Dampbageri. I Sånn var det, Årbok nr 23 - 2017 s. 22. Arendal Historielag. ISBN 978-82-91627-26-7

[2] Klara (12. november 2017). «Beskøyter og biscotti». Ordbloggen. Besøkt 6. desember 2022.

[1]

[2]