Bernardino Honorati
| Bernardino Honorati | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 17. juli 1724[1] Jesi[1] | ||
| Død | 12. aug. 1807[1] (83 år) Senigallia[1] | ||
| Beskjeftigelse | Katolsk prest (1759–) | ||
| Embete |
| ||
| Medlem av | Accademia della Crusca | ||
Bernardino Honorati eller Onorati (født 17. juli 1724 i Jesi i Kirkestaten, død 12. august 1807 i Senigallia) var en av den katolske kirkes kardinaler. Han var tilknyttet den romerske kurie. Han var blant annet nuntius i Firenze og i Venezia. Senere ble han erkebiskop av Senigallia.
Han ble kreert til kardinal 23. juni 1777 av pave Pius VI.
Han deltok ved konklavet 1799-1800 som valgte pave Pius VII.
Verker
[rediger | rediger kilde]- De Romana s. Petri cathedra. Oratio habita in basilica Vaticana XV Kal. februarii 1744. Rom 1744.
- Relazione della nunziatura di Firenze. o.O. o.J.[2]
- Bernardini cardinalis Honorati commentarius de rebus suis. Lazzarini, Senigallia 1792.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b c d Dizionario Biografico degli Italiani, oppført som HONORATI, Bernardino, Dizionario biografico degli italiani bernardino-honorati, utgitt 2004, besøkt 23. juli 2022[Hentet fra Wikidata]
- ^ Domenico Moreni: "Relazione della nunziatura di Firenze"| Linktext=Bibliografia storico-ragionata della Toscana: o sia Catalogo degli scrittori che hanno illustrata la storia dell città, luoghi, e persone della medesima. Band 1. Presso Domenico Ciardetti, Florenz 1805, S. 481.