Bergsbotn

Bergsbotn
	Bergsbotn sees midt på bildet.
Land	Norge
	; Bergsbotn; 69°26′33″N 17°25′23″Ø

Bergsbotn er en fjordarm, ei bygd og en grunnkrets i Senja kommune på Senja i Troms.

Bygda ligger cirka fem kilometer øst for Skaland, langs nordsiden av fjorden. Skaland var administrasjonssentrum i den tidligere Berg kommune, og der er det blant annet skole og butikk.

Geografi og innbyggertall

Bergsbotn grenser i sør til Strømsnes, i vest til Skaland og Steinfjord, i nordvest til Ersfjord, i nordøst til Senjahopen og i øst til Svartfjell.

Bergsbotn utgjør Bergsfjordens innerste del, og går ca 4 km i øst-vestlig retning fra fjordbunnen i øst, til den ved Storneset fortsetter i Nordfjorden, som i sin tur går over i selve Bergsfjorden ved Flatneset.

Bergsbotn grunnkrets er med sine 50,76 km² forholdsvis stor arealmessig^{[trenger referanse]}, og innbefatter i tillegg til indre del av Bergsfjorden også noe av innlandet, deriblant de tre Hestvatnan.^{[trenger referanse]}

Innbyggertall^{[trenger referanse]}:

2000	2005	2010	2015
124	99	77	62

Industri og infrastruktur

Kraftverk

Bergsbotn kraftverk ligger i Bergsbotn, i tilknytning til Store Hestvatn. Kraftverket ble satt i drift i 1985.^[1]

Fylkesvei

Fylkesvei 862 går gjennom bygda. Vestover går veien mot Skaland, hvor den svinger nordover og fortsetter mot Senjahopen og Botnhamn. Sørøstover går veien over fjellet og gjennom Skalandtunnelen til Straumsbotn.

Nasjonal turistvei

I forbindelse med prosjektet Nasjonale turistveger ble det bygget et utsiktspunkt ovenfor bygda Bergsbotn.^[2]

Kultur og idrett

I Bergsbotn ligger fotballbanen Fossheim, en grusbane som er hjemmebanen til Idrettslaget Foss.^[3] Idrettslaget ble startet i 1929, og var det første organiserte friidrettslaget på Senja.^[4] Laget drev også med fotball og skisport.^[4]

Bildetekst

Bergsbotn sett fra utsiktsplattformen ved Moltebærhagen, langs fylkesvei 862.
Foto: Frankemann (2019)
Bergsbotn kraftverk
Foto: Peltonman (2018)

Referanser

^ NVE. «Vannkraftverk : Bergsbotn». www.nve.no. Besøkt 1. desember 2024. «År satt i drift: 1985»
^ «Bergsbotn». Nasjonale turistveger (på norsk). Besøkt 1. desember 2024. «På yttersida av Senja hvor hav og himmel møtes, slynger turistvegen seg på høgdedraget over bygda Bergsbotn. | På en 44 meter lang plattform kan du nyte den storslåtte utsikten over Bergsfjorden og de høye fjellene rundt.»
^ «Fotominne: Skulle bli en ny fotballbane». folkebladet.no. 3. august 2017. Besøkt 2. desember 2024. «IL Foss i Bergsbotn. Hermannsen var på den tida nestleder i idrettslaget, og Per Tore Eriksen var leder.»
^ ^a ^b «Medlemmer av friidrettsgruppa i idrettslaget "Foss" i 1937.». digitaltmuseum.no. Midt-Troms Museum. Besøkt 2. desember 2024. «Friidretten på Ytre Senja kom ikke i gang før idrettslager "Foss" i Bergsbotn ble startet i 1929. Laget var i aktivitet hele tiden. Drev med skisport om vinteren, friidrett og fotball om sommern. [---] Bidet er tatt i 1937. 10 år senere ble banen tatt av storflomen som gikk i 1947.»

[1] NVE. «Vannkraftverk : Bergsbotn». www.nve.no. Besøkt 1. desember 2024. «År satt i drift: 1985»

[2] «Bergsbotn». Nasjonale turistveger (på norsk). Besøkt 1. desember 2024. «På yttersida av Senja hvor hav og himmel møtes, slynger turistvegen seg på høgdedraget over bygda Bergsbotn. | På en 44 meter lang plattform kan du nyte den storslåtte utsikten over Bergsfjorden og de høye fjellene rundt.»

[3] «Fotominne: Skulle bli en ny fotballbane». folkebladet.no. 3. august 2017. Besøkt 2. desember 2024. «IL Foss i Bergsbotn. Hermannsen var på den tida nestleder i idrettslaget, og Per Tore Eriksen var leder.»

[:0-4] «Medlemmer av friidrettsgruppa i idrettslaget "Foss" i 1937.». digitaltmuseum.no. Midt-Troms Museum. Besøkt 2. desember 2024. «Friidretten på Ytre Senja kom ikke i gang før idrettslager "Foss" i Bergsbotn ble startet i 1929. Laget var i aktivitet hele tiden. Drev med skisport om vinteren, friidrett og fotball om sommern. [---] Bidet er tatt i 1937. 10 år senere ble banen tatt av storflomen som gikk i 1947.»

[1]

[2]

[3]

[4]