Hopp til innhold

Beret Bråten

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Beret Bråten
Født27. feb. 1965[1]Rediger på Wikidata (59 år)
BeskjeftigelsePolitiker, sosiolog, statsviter Rediger på Wikidata
Embete
PartiArbeiderpartiet[1]
NasjonalitetNorge
Medlem avNorsk Kvinnesaksforening

Beret Bråten (født 1965) er en norsk sosiolog, statsviter og tidligere politiker (Ap). Hun er førsteamanuensis ved Universitetet i Oslo[2] og forsker II (bistilling) ved Fafo.[3] Hun har bakgrunn som nestleder i AUF og politisk rådgiver for statsminister Thorbjørn Jagland, og er nestleder i Norsk Kvinnesaksforening (NKF) fra 2020.

Hun har bakgrunn som politiker i AUF og Arbeiderpartiet. Hun var nestleder i AUF fra 1992 til 1994, da hun ble etterfulgt av Anniken Huitfeldt. Hun var ja-sidens kandidat til ledervervet i AUF i 1992 i forkant av folkeavstemningen om Norges tilslutning til EU 1994, med støtte ikke minst fra AUF i Oslo, men tapte for nei-sidens kandidat Trond Giske.[4][5]

Bråten ble i 1990-årene omtalt som en av partileder og statsminister Thorbjørn Jaglands nærmeste medarbeidere og en sentral person i partiapparatet på Youngstorget.[6] Hun var politisk rådgiver for Jagland ved Statsministerens kontor da Jagland var statsminister fra 1996 til 1997;[7] i Jagland-regjeringen var hun en av statsministerens nærmeste samtalepartnere ved siden av Grete Knudsen, Britt Schultz og Ranveig Frøiland.[8] Etter at Jagland gikk av som statsminister var hun ansatt som Jaglands personlige rådgiver i partiapparatet fra 1997 til 1999.[9] Hun var vararepresentant til Stortinget i perioden 1985–1989.[10]

Bråten tok hovedfag i sosiologi i 2002 og doktorgrad i statsvitenskap i 2013 med en avhandling om inkludering av innvandrere i politikken (flerkulturelt medborgerskap), begge deler ved Universitetet i Oslo. Bråten var ansatt som rådgiver ved KILDEN Informasjonssenter for kjønnsforskning 2002–2006, som stipendiat ved Senter for tverrfaglig kjønnsforskning 2006–2010 og var ansatt i Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet knyttet til sekretariatet for Likestillingsutvalget fra 2011 til 2012.[11] Fra 2013 har hun vært forsker II ved Fafo.[3] Bråten var styreleder i KILDEN 2017–2019,[12] og redaktør for Tidsskrift for kjønnsforskning sammen med Mari Teigen fra 2018 til 2020,[13] I 2020 ble hun nestleder i Norsk Kvinnesaksforening, der Anne Hege Grung ble leder fra samme tidspunkt. Sammen med justisminister Knut Storberget utgav hun i 2007 boken Bjørnen sover: Om vold i familien[14] og i 2013 redigerte hun boken Krysningspunkter: Likestillingspolitikk i et flerkulturelt Norge.

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ a b Stortinget, «Biografi: Bråten, Beret», utgitt 9. november 2021[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ «Beret Bråten». UiO. Arkivert fra originalen 19. august 2022. 
  3. ^ a b «Beret Bråten : Forskningsleder». www.fafo.no. Besøkt 18. september 2024. 
  4. ^ «Beret vil bli AUF-leder». Arbeiderbladet. 20. mars 1992. 
  5. ^ Kristiansen, Jens Ove (27. mars 1992). ««JA-pakke» i AUF». Fremover. Nasjonalbiblioteket. s. 4. 
  6. ^ «Jaglands støttespiller». Drammens Tidende og Buskeruds Blad. 17. februar 1998. 
  7. ^ «Politisk rådgiver ved Statsministerens kontor» (på norsk). regjeringen.no. 25. juni 2014. Besøkt 25. august 2020. 
  8. ^ «Jaglands kvinner». Dagens Næringsliv. 21. november 1998. «til daglig er særlig Grete Knudsen, Britt Schultz, Beret Bråten og Ranveig Frøiland hans nærmeste samtalepartnere» 
  9. ^ «Bråten overrasket». Drammens Tidende. 12. februar 2000. 
  10. ^ «Biografi: Bråten, Beret». Stortinget (på norsk). 9. november 2021. Besøkt 18. september 2024. 
  11. ^ «Politikk for likestilling» (PDF). NOU Norges offentlige utredninger. regjeringen.no. 2012. ISBN 978-82-583-1151-2. ISSN 0333-2306. 
  12. ^ «Kildens styre 2017-2019 | Kilden». web.archive.org. 19. mars 2018. Arkivert fra originalen 19. mars 2018. Besøkt 18. september 2024. 
  13. ^ Dietrichson, Susanne (6. desember 2018). «Nye redaktører med samfunnsfaglig tyngde». Kilden. Besøkt 25. august 2020. 
  14. ^ «Bjørnen sover. Om vold i familien». Fafo. Besøkt 25. august 2020. 

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]


Forgjenger  Nestleder i AUF
1992–1994
Etterfølger
Forgjenger  Nestleder i NKF
2020–
Etterfølger