Beredskapstroppen

Beredskapstroppen
Basisdata
Land		Norge
Etablert		1976
Overordnet enhet		Oslo politidistrikt
Type		taktisk politienhet
Størrelse		ca. 120–150
Hovedkvarter		Politiets nasjonale beredskapssenter
Operativt oppdrag
Oppdrag		Igjennom tilgjengelighet og fleksibilitet å tjene publikum når de trenger det som mest
Rolle		Anti-terror, gisselsituasjoner, høyrisikoarrestasjoner, væpnede oppdrag både innenlands og utenlands, daglig bilpatruljering i Oslo Politidistrikt.
Konflikter		Kosovokrigen
Betydningsfull hendelse		Leirskredet i Gjerdrum 2020 terrorangrepene i Norge 2011

Artikkelen inngår i serien om Oslo politidistrikt
Politimester
Ida Melbo Øystese
Politistasjoner
Grønland Majorstuen Manglerud Sentrum Stovner
Øvrige seksjoner
Vold og seksualforbrytelser Org.krim Arrest og påtale Utlending og forvaltning Finans- og miljøkrim Trafikk- og sjø

Beredskapstroppen (kallesignal «Delta») er den norske politi- og lensmannsetatens spesialtrente innsatsstyrke mot terrorisme, gisselsituasjoner, samt vanskeligere, væpnede oppdrag, både innenlands og utenlands. Styrken på ca. 120–150 personer er underlagt Oslo politidistrikt. Pr. februar 2022 har ingen kvinner vært medlem av troppen.

Tjenestemennene er oppsatt med døgnkontinuerlig, uniformert bilpatruljering i Oslo politidistrikt, men de har også en landsdekkende bistandsfunksjon overfor de andre politidistriktene. Halvparten av tjenestetiden i Beredskapstroppen går med til trening og øvelser.

Organisering

Beredskapstroppen utdannes innen en rekke spesialiserte områder. Det være seg for eksempel polititaktikk, antiterror, skyting, akuttmedisin, eskorte og kjøreopplæring. Troppen spesialiserer seg blant annet på dykking og aksjoner i maritimt miljø, entring av bygninger, skarpskyting, sprengning og «stille entring». Øvelsene foregår ofte sammen med tilsvarende utenlandske avdelinger og Forsvarets spesialstyrker, blant annet Forsvarets spesialkommando (FSK).

Beredskapstroppen består av fire divisjoner med to team i hver som består av følgende:

• Et tauentringsteam
• Et bilentringsteam
• To skarpskytterteam
• Et båtteam
• Et stille entringsteam
• Et sprengningsteam
• Et sanitetsteam
• Et dykkerteam

Historie

Beredskapstroppen ble dannet i 1975 som en erstatning for den tidligere «Østlandstroppen». Tanken var å spre mannskap med operativitet over hele landet. Senere ble troppen samlet i Oslo og offisielt dannet og erklært operativ 11. januar 1976.

Bakgrunnen for dannelsen var kriminalitetsutviklingen i Norge og utlandet. Ungdomsopptøyer, flykapringer og gisseltakinger var noen av de viktigste grunnene. Et viktig, konkret eksempel på dette var München-massakren under OL i 1972.

Blant profilerte oppdrag beredskapstroppen har deltatt i er gisselsituasjonen på Torp i 1994, NOKAS-ranet i 2004 og terroraksjonen på Utøya i 2011. BT satte også en stopper for et ransforsøk på en verditransport på Kråkmofjellet i Hamarøy i 1996 hvor de løsnet skudd mot en flyktende raner. Politiets aksjon medførte i ettertid en debatt om deres bruk av våpen, da en av ranerne ble skutt mens han flyktet fra stedet. Konklusjonen ble imidlertid at ranerne var så farlige at de ikke kunne unnslippe stedet.

Beredskapstroppen har tatt hånd om flykapringshendelser i perioden 1985–1997, blant annet i 1996 hvor to iranske brødre væpnet med håndgranat kapret et fly og tvang det til Oslo. Alle episodene endte uten dramatikk.

I nyere tid har Beredskapstroppen rykket ut på mange oppdrag mot den økende gjengkriminaliteten i Oslo og de har beslaglagt en del ulovlige våpen som AK-47 og AG-3 som er våpen brukt under NOKAS-ranet i 2004.

Internasjonale operasjoner

Det er kjent at personell fra beredskapstroppen har deltatt i internasjonale FN-oppdrag som en del av en flernasjonal politienhet kalt «Team Six» siden 1999, og det er antatt at Beredskapstroppen har personell i enheten til enhver tid. I Kosovo har Beredskapstroppen og Team Six utført flere høyrisikoarrestasjoner.

Terrorangrepet 22. juli 2011

Utdypende artikkel: Terrorangrepene i Norge 2011

Beredskapstroppen deltok i sikring av Oslo under anslagene 22. juli 2011 og under pågripelsen av terroristen på Utøya. Etter pågripelsen utførte personell fra beredskapstroppen avansert førstehjelp på ungdommer med alvorlige skuddskader.

Det ble kritikk mot politiet i etterkant fordi de kom sent fram til åstedet. Politiet innrømmer også at de ikke valgte korteste vei til Utøya, men kjørte en omvei på nesten 3 kilometer med gummibåten, som hadde mannskap fra Beredskapstroppen og Nordre Buskerud politidistrikt om bord. Båten begynte å ta inn vann og fikk derfor motorstopp etter kort tid på den 3,6 kilometer lange strekningen sørover mot Utøya. Til slutt måtte det to hurtiggående private båter til for å hjelpe politiet over. Politiet hadde bevisst valgt å sette seg i båten et godt stykke nord for kaia i Utvika. Avstanden fra småbåthavnen over til Utøya er bare om lag 675 meter.

Beredskapstroppens kritikk av 22. juli kommisjonen

I boken På vår vakt – Beretninger fra politiets beredskapstropp (2017) tilbakeviser operatørene flere av punktene i 22. juli-kommisjonens rapport, av det de mener var faktiske feil og metodiske mangler.

I rapporten fra kommisjonen hevdes det at den rådende oppfatningen «på taktisk nivå» var at det var én gjerningsperson.

Samtlige av de 20 operatørene som er intervjuet i boken, gav uttrykk for at deres forståelse av situasjonen var som dette: Tre til fem gjerningsmenn med automatvåpen, som var ute etter å gjøre mest mulig skade og som kom til å gjøre kraftig motstand når beredskapstroppen gikk til aksjon. Samt muligens utplasserte IEDer (improviserte eksplosiver).

Beredskapstroppens aksjonsleder på Utøya mente at det var «nokså åpenbart» at han visste hvilken situasjonsforståelse de hadde. Om deres forståelse hadde vært at det kun fantes én gjerningsperson på øyen hadde aksjonen artet seg annerledes: Da skulle de fått helsepersonell ut umiddelbart og startet behandling og evakuering.

Daværende sjef for Beredskapstroppen uttalte at dette viste at kommisjonen ikke hadde den kompetansen den skulle ha til å vurdere hva som skjer i en akutt krise.

Utstyr

Våpen

Styrken er opplært i forskjellige våpentyper, men benytter C8 som standardvåpen. Våpnene som brukes eller har vært i bruk i Beredskapstroppen er:

• SIG Sauer P320 X pistol (erstatter Heckler & Koch P30 og SIG P226)
• Heckler & Koch MP5 maskinpistol
• Diemaco C8 rifle (C8 CQB, C8 SFW og C8 CT)
• SCAR-H rifle
• SIG Sauer SSG 3000 skarpskyttergevær
• Barrett MRAD skarpskyttergevær
• HK169 gassvåpen
• Remington 870 pumpehagle («door breacher»)

Båter

Beredskapstroppen har i dag tre aksjonsbåter, det vil si hurtiggående RIB-båter som er spesielt konstruert for bruk i spesialoperasjoner, primært bording/tracing. Aksjonsbåtene er levert av Goldfish Boat AS, og er trolig basert på deres M12 modell. De ser også ut til å være utstyrt med tre motorer av typen Mercury Varado á 350 eller 400 HK hver, noe som vil gi dem en cruisefart på rundt 45 knop og en toppfart på mellom 70–80 knop.

Lufttransport

Når det gjelder lufttransport, så benytter Beredskapstroppen seg av Forsvarets Bell 412 helikoptre, i tillegg til Politiets helikoptertjeneste og deres tre nye AW169 helikoptre. Ifra disse kan de blant annet bruke teknikken «fastrope» hvor de firer seg ned mot bakken med tau (fast-roping).

Biler

Beredskapstroppen benytter seg av pansret Toyota Land Cruiser V8 som aksjonsbil. De har den i flere forskjellige varianter, både med muligheten til å ha taktisk stige på taket, men også kun med en luke i taket. Lignende bilene til Heimevernets Innsatsstyrker og Forsvarets Spesialstyrker.

Beredskapstroppen benytter seg også av Mercedes GL, BMW X5 (Uniformert og sivil utgave), og Mercedes GL63 sivil utgave som patruljebil.

Annet utstyr

Styrken bruker bl.a. hjelmer av typen Busch AMP-1 TP som kan påmonteres et skuddbeskyttende visir. Tidligere har man også benyttet Ops Core FAST (tilsvarende Hærens) og MSA KFS hjelmer.

Som vern mot ABC-våpen bruker Beredskapstroppen en gassmasketype med lukket system. De bruker en heldekkende vernedress mot kjemiske våpen. De bruker også måleutstyr til å detektere forskjellige gasstyper og kan i tillegg tilpasse verneutstyr etter risiko.

Beredskapstroppens dykkere bruker også et lukket system i dykking, kalt rebreather. Rebreathere gjør at man kan være under vann over lengre tid, siden luften man puster ut resirkuleres. Tradisjonelle åpne systemer slipper ut luften man puster ut, noe som fører til at man kan bli oppdaget på overflaten på grunn av boblene.

Opptak

Medlemmer av Beredskapstroppen rekrutteres fra de forskjellige politidistriktene, og opptaket består av både fysiske og psykiske tester, intervju og sikkerhetsklarering. Grunnutdannelsen er et åtte ukers langt kurs i terrorbekjempelse, én ukes innføringskurs og ett års prøvetid. De fysiske minstekravene for å kunne vurderes som aktuell kandidat på kurset er som følger:

• 3000 meter på mindre enn 12:30
• 50 situps
• 50 armhevinger
• 10 hangups med overtak
• 400 meter svømming*
• Fridykk ned til 4 meter

Litteratur

• Kjetil Stormark (2011). Da terroren rammet Norge : 189 minutter som rystet verden. Kagge Forlag. ISBN 9788248911609. 
• Alexandra Bech Gjørv med flere (22. juli-kommisjonen) (2012). NOU 2012:14 : Rapport fra 22. juli-kommisjonen. Oslo. ISBN 9788258311482. 

Eksterne lenker

• Photos