Bente Tønnessen
Bente Tønnessen | |||
---|---|---|---|
Født | 1944[1] | ||
Beskjeftigelse | Billedkunstner | ||
Ektefelle | Ulf Valde Jensen (1969–2006)[2] | ||
Nasjonalitet | Norge |
Bente Tønnessen (født 1944) er en norsk billedkunstner. Hun har bodd og arbeidet i Paris i 20 år og hatt flere separatutstillinger og kollektivutstillinger i inn- og utland.[3]
Utdanning
[rediger | rediger kilde]Hun er utdannet ved École Nationale Supérieure des Beaux-Arts i Paris (1964–1971) og gikk i lære ved Atelier Calevaert- Brun i Paris.[4]
Kunstnerisk praksis
[rediger | rediger kilde]Tønnessen var bosatt i Paris fram til 1980. Hennes kunstneriske virke var i starten preget av den franske praksisen, hvor man tydelig kan se inspirasjon fra Chagalls billedspråk i hennes malerier og akvareller fra 70-tallet.[4] Hun hadde sin første separatutstilling i Oslo i UKS i 1970, hvor hun viste 17 akvareller og 27 malerier.[5] Bildene var figurative og motiver av dyr og mennesker i forskjellige landskap. Fargebruken var som regel gult, grønt, rødt og blått.[6] Verkene hadde også innslag av blomster, trær og mytologiske symboler, og framstillingsmåten kunne minne om barns tegninger uten at man kan kalle bildene hennes naivistiske.[5] Hun forteller i et intervju med Morgenposten: «Jeg har vært veldig opptatt av surrealistene, svarer hun, men også av dem mer moderne kunst.»[7] Verkene var en blanding mellom det naivistiske, surrealistiske og impresjonistiske.[7]
Fra midten av 1970-tallet og gjennom 80-tallet var kunstnerskapet hennes preget av tegninger i store formater. Hun forteller: «Jeg tror jeg er den eneste her i Norge som holder på med tegning, dels i store formater, som selvstendig uttrykksmiddel, ikke som forstudier, skisser, illustrasjoner, sier hun- Jeg har bodd femten år i Paris- skifter mellom å bo der og i Oslo- og der blir tegninger satt mer pris på, de siste par årene. Jeg tror det foregår en viss utvikling her hjemme også, og at man ikke lenger så lett betrakter tegninger som tilbehør.»[8] I disse arbeidene var motivene igjen dyr, men enda mer abstraherte. Hun konsentrerte seg om spillet mellom form, lys og bevegelse.[8] Tønnessen jobbet med ulike materialer og blandingsteknikker som blyant, fargeblyant, kullstift og fettstift.[9]
Etter hvert ble motivene byttet ut med ting som befant seg rundt henne. Det var ofte ting fra en arbeidsdag på atelieret, som malingstuber, askebegre, blyanter og krukker.[10] De nære tingene som hun bruker i bildene sine handler ikke om henne selv, arbeidssituasjonen eller omgivelsene, men er kun brukt som et utgangspunkt. Poesien og utfordringen ligger derimot i det som skjer på arket. For henne er ikke en tegning eller maleri et bilde av noe; men er i seg selv noe eget med uttrykk, liv og sjel: «Jeg har behov for å få kontakt med noe som ikke er forgjengelig. At man føler at man har skapt noe og at det er noe som betyr noe for deg, er viktig. Kommer man dit, har man på en måte vunnet en ny frihet.»[11] Tønnessen gikk tilbake med å jobbe med akvareller, men hadde innslag av gouache.[4] I disse arbeidene er fargene intense og fulle av kraft.[11]
Innkjøp
[rediger | rediger kilde]Tønnessen er kjøpt inn av flere institusjoner. Blant annet Nasjonalmuseet, H. M. Dronning Sonjas samling, Norges Bank, Franske Stats samling for samtidskunst i Paris, Norsk kulturråd og Oslo kommunes kunstsamlinger.[3]
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ KulturNav-ID 83bb3a85-945a-4de8-ab5b-5a6c41ed129e[Hentet fra Wikidata]
- ^ Norsk kunstnerleksikon, Norsk kunstnerleksikon ID Bente_Tønnessen[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Semb, Foto: Sidsel Jakhelln. «Bente Tønnessen». Bente Tønnessen. Besøkt 13. august 2024.
- ^ a b c Alfsen, Glenny (18. juni 2024). «Bente Tønnessen». Norsk kunstnerleksikon (på norsk). Besøkt 13. august 2024.
- ^ a b «Debutant i UKS». Dagbladet. 15.09.1970.
- ^ Hebbe Johnsrud, Even (05.04.1973). «Dikt om kjærlighet». Aftenposten.
- ^ a b N., Kai (15.09.1970). «Norsk men parisisk». Morgenposten.
- ^ a b «Stemnings-tegninger». Stavanger Aftenblad. 18.09.1980. «Jeg tror jeg er den eneste her i Norge som holder på med tegning, dels i store formater, som selvstendig uttrykksmiddel, ikke som forstudier, skisser, illustrasjoner, sier hun- Jeg har bodd femten år i Paris- skifter mellom å bo der og i Oslo- og der blir tegninger satt mer pris på, de siste par årene. Jeg tror det foregår en viss utvikling her hjemme også, og at man ikke lenger så lett betrakter tegninger som tilbehør.»
- ^ Joner, Knut (18.09.1980). «Fransk nordmann med sterk profil». Rogalands Avis.
- ^ Ones, Sveinung (23.08.1997). «Luftig i Kunstforeningen». Bergensavisen.
- ^ a b Myklebost, Tone (13.11.1990). «Intens skaperkraft full av livsglede og energi». Aftenposten. «Jeg har behov for å få kontakt med noe som ikke er forgjengelig. At man føler at man har skapt noe og at det er noe som betyr noe for deg, er viktig. Kommer man dit, har man på en måte vunnet en ny frihet.»