Bell Island (Newfoundland og Labrador)
| Bell Island | |||
|---|---|---|---|
 Flyfoto av Bell Island. | |||
| Geografi | |||
| Plassering | Atlanterhavet | ||
| Areal | 34 km² | ||
| Lengde | 10 kilometer | ||
| Bredde | 3 kilometer | ||
| Høyeste punkt | - (120 moh.) | ||
| Administrasjon | |||
| Land |  Canada | ||
| Provins | Newfoundland og Labrador | ||
| Største bosetning | Wabana | ||
| Posisjon | |||
 Bell Island 47°37′58″N 52°57′57″V | |||
Bell Island er en øy i bukta Conception Bay utenfor halvøya Avalon på Newfoundland i den kanadiske provinsen Newfoundland og Labrador. Den er 9,7 km lang og 3,5 km bred og har et areal på 34 km². Grunnen består av sandstein og leirskifer med rød hematitt fra den geologiske perioden ordovicium. Det var tidligere store jernmalmgruver på øya.
Øya har tre samfunn, det største er inkorporert i byen Wabana. Provinsregjeringen driver en ferge fra Portugal Cove til Bell Island som går daglig. Den benyttes hovedsakelig av folk som arbeider i byregionen St. Johns.
Historie
[rediger | rediger kilde]De første som bosatte seg her var trolig fra den opphavelige den maritime-arkaiske-kulturen og/eller folk fra dorsetkulturen. Bell Island, i likhet med resten av øyene på Newfoundland ble trolig bosatt av beothukfolket på tiden da europeerne ankom Amerika.
De første europeiske innbyggere som slo seg ned på 1700-tallet forsøkte å leve av jordbruk og fiske, som ble eneste livsgrunnlag gjennom hele 1800-tallet. Den første kjente bosetter var en engelskmann, Gregory Normore, i 1740.[1]
Økonomien fikk et voldsomt oppsving på 1890-tallet da det ble igangsatt gruvedrift etter jernmalm nær landsbyen Wabana.
Wabana vokste og ble øyas største samfunn, og gruvene var en av de største produsentene av jernmalm nord i det nordøstre Nord-Amerika. Gruven strakk seg fra sjøbunnen i Conception Bay, og var en av de mest omfattende undersjøiske malmgruver i verden.
Det meste av Bell Islands jernmalm ble skipet fra lastekaien til Sydney, Nova Scotia, hvor den ble smeltet i et stålverk. Stålverket i Sydney og gruvene i Bell Island var eiet av Dominion Steel and Coal Company (DOSCO), som en gang var en av de største private arbeidsgivere i Canada.
Andre verdenskrig
[rediger | rediger kilde]To QF 4.7-tommer B Mark IV-kanoner ble plassert på Bell Island tidlig under andre verdenskrig. De er fortsatt synlige der de står på sine fundamenter. Under andre verdenskrig ble utskipningshavnen angrepet av tyske ubåter den 5. september og 2. november 1942 av «U 513» og «U-518».[2][3] Fire skip ble senket og 70 sjømenn mistet livet. Båtene som ble senket var:
- SS «Saganaga»
- SS «Lord Strathona»
- SS «P.L.M 27»
- SS Rose Castle
.JPG)
I tillegg til de fire malmbåtene traff en tysk torpedo også DOSCOs lastekai for jernmalm. Et minnesmerke er reist på stedet hvor vrakene ligger like utenfor sjøkanten. Bell Island var et av de få steder i Nord-Amerka hvor det var en fiendtlig aksjon i løpet av krigen, og det eneste stedet som var utsatt for et tysk angrep i løpet av krigen.
Stengning av malmgruven
[rediger | rediger kilde]Undergrunns-gruver er dyre å drive og gruvene på Bell Island var spesielt dyre i drift. På 1950-tallet ble noen av de største overflate-forekomster av jernmalm oppdaget i det nordøstre Quebec og den vestlige del av Labrador. Etter at Quebec North Shore and Labrador Railway var blitt bygget kunne gruvene på Bell Island ikke lenger konkurrere.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Oickle, Vernon (2007): Disasters of Atlantic Canada: Stories of Courage & Chaos, Lone Pine Publishing, ISBN 978-1-894864-15-2, s. 96.
- ^ Bell Island Sinkings at Heritage Newfoundland and Labrador
- ^ «U-boat Attacks on Bell Island at www.seethesites.ca». originalen fra originalen 16. juli 2017. Besøkt 30. mai 2016.
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde](en) Bell Island, Newfoundland and Labrador – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
- History Channel Documentary on Bell Island & Electromagnetic Warfare
- The Bell Island Boom, Skeptoid.com