Hopp til innhold

Begrensningsteorien

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Begrensningsteorien[1] er en ledelsesfilosofi ført i pennen av Eliyahu M. Goldratt i 1984 med hans bok The goal.

Det er et styringsparadigme som ser på et system som begrenset til å nå sine mål av et få antall begrensninger. Dette er alltid minst en begrensing og teorien skal gjennom en prosess finne ut hva den er, hva du vil gjøre den til, og hvordan du skal gjøre det. Men da ikke nødvendigvis gjennom å forandre begrensningen, men organisasjonen rundt den med idiomet at man ikke er sterkere enn det svakeste ledd.[2] Dette betyr at prosessen, organisasjonen eller hva det skulle være, er sårbar siden det svakeste leddet alltid kan skade, ødelegge eller hvertfall påvirke utfallet.

Begrensningsteorien har blitt sammenlignet med Cynefin av Steve Holt.

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ Aaram, Av Jarle (1. mars 2002). «Begrensningsteorien: Ny teknologi - nødvendig, men ikke tilstrekkelig». Tungt. Besøkt 6. juni 2024. 
  2. ^ «Hva kreves for å drifte operasjonen av et cross dock-anlegg og hvordan opererer Greencarrier i forhold til dette?» (PDF). 2020. «Begrensningsteorien handler om at man ikke kan være sterkere enn det svakeste ledd. Den ser etter begrensninger i systemet og sier at det alltid er en begrensning»