Bayerns senat
Bayerns senat var ved siden av landdagen (underhuset) annetkammeret i Bayerns folkerepresentasjon frem til og med 1999.
Det hadde 60 medlemmer, som måtte være minst 40 år, og ble valgt eller utnevnt av sosiale, religiøse, økonomiske, kommunale og kulturelle organisasjoner i en periode på seks år. Hensikten med senatet var å danne en motvekt til landdagen (det direktevalgte parlamentet). Et bestemt antall seter var reservert for hver av gruppene. En tredjedel av plassene i senatet var på valg hvert annet år. Senatorer kunne ikke samtidig være landdagsmedlemmer.[1]
Senatet deltok i lovgivningen, men hadde i det vesentlige rådgivende og seremonielle oppgaver.
På grunn av manglende makt og oppgaver og enkelte senatorers opptreden mistet senatet mye av respekten i folket. Et folkeinitiativ fra det marginale Økologisk-demokratiske parti med tittelen Schlanker Staat ohne Senat som krevet avskaffelse av senatet, fikk i juni 1997 927 047 underskrifter. I den følgende folkeavstemningen deltok 39,9 % av de stemmeberettigede, og 62,2 % stemte for avskaffelse av senatet. For CSUs motforslag om en endret sammensetning av senatet stemte 23,6 %. 1. januar 2000 trådte loven om avskaffelse av senatet i kraft.[2]
Senatets presidenter
[rediger | rediger kilde]Navn (født–død) |
Embetstid | Parti |
---|---|---|
Josef Singer (1888–1980) |
4. desember 1947–9. januar 1968 | |
Hippolyt Poschinger von Frauenau (1908–1990) |
9. januar 1968–14. januar 1982 | CSU |
Hans Weiß (1919–2008) |
14. januar 1982–31. desember 1993 | CSU |
Walter Schmitt Glaeser (1933–) |
11. januar 1994–28. november 1996 | CSU |
Heribert Thallmair (1936–) |
28. november 1996–31. desember 1999 | CSU |
Se også
[rediger | rediger kilde]Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Verfassung der Freistaats Bayern 1946
- ^ «Amtliche Ergebnis vom Voiksentscheid «Abschaffung des Senats» am 8. Februar 1998». originalen fra originalen 4. februar 2013. Besøkt 10. mars 2018.
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- Schmöger, Helga: Der Bayerische Senat. Biographisch-statistisches Handbuch 1947–1997 (= Handbücher zur Geschichte des Parlamentarismus und der politischen Parteien. 10). Droste, Düsseldorf 1998, ISBN 3-7700-5207-2.