Bartolommeo Berrecci
Bartolommeo Berrecci | |||
---|---|---|---|
Født | 1480 Pontassieve[1] | ||
Død | 1537 Kraków[2][1] | ||
Beskjeftigelse | Arkitekt, billedhugger | ||
Nasjonalitet | Polen[2] Italia[2] | ||
Bartolommeo Berrecci (født 1480 i Pontassieve, Firenze, Italia, død 1537 i Kraków), var en polsk-italiensk renessansearkitekt, som sammen med Benedikt fra Sandomierz gjenoppbygget det kongelige slottet Wawel i Kraków under Sigismund I av Polens styre, etter at slottet brant ned i 1499.
Hans lærer i Firenze var muligens Andrea Ferrucci. Han kom til Polen i 1516 etter invitasjon av biskopen Jan Łaski. I Kraków overtok han arbeidsverkstedet til Francesco Florentino, som døde i 1516. Der arbeidet han sammen med Bernardino di Gianotis, Giovanni Cini fra Siena, Mikołaj Castiglione og fem medlemmer fra Soli-familien. Han arbeidet i Kraków, Niepołomice, Poznań og Tarnów. I Polen ble han svært velstående. Han var eieren av hus og ét teglverk. Han ble myrdet av en sjalu italiensk kunstner i Kraków og ble begravet i Bożego Ciała-kirken i Kazimierz ved Kraków.
De viktigste verkene til Berrecci er kapellet til de siste Jagellonerne, Sigismund kapell for Zygmunt I Stary ved Wawel (1517–1533) i Kraków; det er betraktet å være det mest storslagne eksempelet på italiensk renessansearkitektur utenfor Italia. Noen år senere bygget Santi Gucci sarkofagene til Zygmunt II August – Zygmunt I Starys og Anna Jagiellonkas sønn. De ble bygget inne i kapellet.
Han gjenoppbygget også Wawel, lagde en forlengelse av Niepołomice slott, lagde en baldakin for sarkofagen til Vladislav II Jagello. Han fullførte også sarkofagene til biskopene Jan Konarski (døde i 1525) og Piotr Tomicki (døde i 1535) i Wawel-katedralen. Dessuten konstruerte han sarkofagen til Barbara Tarnowska, og én sarkofag i katedralen i Tarnów.