Hopp til innhold

Barnemordene i Betlehem (Bruegel)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Barnemordene i Betlehem er et oljemaleri av Pieter Bruegel den eldre utført 1565–1566. Maleriet viser en soldatstyrke som herjer en liten landsby i Brabant i nåværende Belgia/Nederlandene om vinteren.[1]

I 1447 hadde Nederlandene overgått som en samlet geografisk enhet til huset Habsburg. I 1556 kom landet under Habsburgs spanske gren. Misnøyen mot den spanske øvrighet vokste, og under 1560-tallet gikk de såkalte gueuserne til opprør mot den spanske kong Filip IIs styre. Motstanden ble anført av den nederlandske stattholderen Vilhelm av Oranien.

Bruegel skildrer en av flere lignende hendelser da spanske leieknekter ble sluppet løs mot den i store og hele forsvarsløsa lokalbefolkningen. I en nedsnødd landsby i Brabant har innbyggerne akkurat feiret jul, da plutselig en harneskkledd ryttertropp rider opp på torget med en gråskegget svartkledt myndighetsperson i spissen. Alla utfartsveier fra landsbyen er bevoktet av beridde poster.

Bruegel har valgt å kalle maleriet Barnemordene i Betlehem med referanse til Matt. 2,16-18, der det berettes om at kong Herodes lot drepe alle guttebarn i Betlehem som var to år eller yngre for å på det vis rydde unna den trussel han opplevde ved budet om at Messias var blitt født. Bruegel har imidlertid plassert den bibelske hendelsen i sin egen samtid. Soldattroppens anfører har gitt ordren at samtlige guttebarn skal drepes. Selve iverksettelsen dirigeres av rødkledte gendarmer og broket utstyrte landsknekter. De trenger inn i husene, klatrer gjennom vinduer, slår in dørene – en offiser i harnesk oppmuntrer et par av dem og peker med sin kommandostav i svart og gult – huset Habsburgs farger, en referanse til Nederlandenes beherskere.

Kunstneren har fylt sitt maleri med flere tragiske motiver og symbolmettede detaljer – foreldrene som vil bytte ut sin lille gutt mot en et par år eldre jente, bonden som truer soldatene med sin hund, moren som sitter med sitt avkledte døde barn på kneet. Betlehems stjerne sitter som et skilt på kroen «In de star».

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ Klintberg, Bengt af (28. desember 2014). «Värnlösa barn med blodig historia». Svenska Dagbladet (på svensk). ISSN 1101-2412. Besøkt 18. desember 2021. 

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Autoritetsdata