Bankkort
 | Snever: Denne artikkelen er snevrere enn hva tittelen skulle tilsi. Den dekker kun ett eller få av de emner man kunne forvente skulle bli behandlet under dette oppslagsordet. |
Bankkort var opprinnelig et rent, standardisert identitetsbevis utstedt av norske banker i forbindelse med at lønnsutbetalinger ble lagt om fra kontanter til lønnskonto med sjekk. Denne omleggingen skjedde fra sist på 1960-tallet og utviklingen eksploderte på 1970-tallet da avtale om lønnskonto og gratis sjekkbruk ble en del av hovedavtalen mellom LO og NAF i 1969.
Bankkort ble etablert som en standardisert løsning for alle banker etter avtale med Sparebankforeningen og Den norske Bankforening. I dag er det Finans Norge som administrerer BankAxept-avtaleverket.
Bankkortet var plastlaminert og hadde såkalt «kredittkortformat».
Opprinnelig var bankkortet uten bilde av innehaveren. Kortet hadde sjekkutsteders signatur samt en sikkerhetskode bestående av tre bokstaver og tre siffer. I tillegg til signaturkontroll, måtte en sjekkmottaker påføre sikkerhetskoden på enhver sjekk som en bekreftelse på at sjekkutsteder også hadde tilhørende bankkort og at mottaker hadde kontrollert dette.
Sist på 1970-tallet ble bankkortene utstyrt med magnetstripe på baksiden slik at de også kunne brukes til elektroniske transaksjoner som for eksempel uttak av kontanter i minibanker (baxkort). Den første minibank ble introdusert i Norge i 1977[1] av Sparebankforeningen. Nettet i Norge ble videre utbygd på 1980-tallet og bruk av bankkort med magnetstipe + PIN-kode i minibank overtok mer og mer for kontantuttak i banker og sjekkbruk i forretninger.
Etter hvert ble også en del bankkort levert i kombinasjon med forskjellige betalingskort. Først og fremst den fellesnorske BankAxept-debetkortet[2] og debetkort-varianten av VISA og MasterCard, men også med kredittkort som VISA, Diners Club, MasterCard og American Express.
På begynnelsen av 1990-tallet ble de forskjellige norske banksystemene samkjørt og bankene etablerte en felles, elektronisk betalingsløsning (EFTPOS) via selskapet BankAxept AS (stiftet 30. november 1991, eid av sparebankene og forretningsbankene i fellesskap) som gjorde det mulig å betale med bankkort i forretninger. I dag forvaltes merkevaren BankAxept av Finans Norge. Alle norske bankkort har minimum BankAxept-funksjonalitet og kan i tillegg til uttak i minibanker, brukes i alle forretninger som har avtale med banken om bruk av BankAxept. De fleste banker med virksomhet i Norge tilbyr sine kunder bankkort med BankAxept. Av all kortbetaling i Norge skjer mer enn åtte av ti kortbetalinger med BankAxept.
I dag leveres de fleste bankkort med chip i tillegg til magnetstripe. Det er verdt å merke seg at det er like lett å kopiere (kalt skimming) nye bankkort som leveres med chip. Den gamle magnetstripen er fortsatt med og inneholder samme informasjon som chipen.[3]
Se også
[rediger | rediger kilde]- Betalingskort, plastkort som kan brukes ved betaling av kjøp av varer og tjenester i stedet for kontanter
- Debetkort, betalingskort hvor avregningen skjer fortløpende mot saldo på innehaverens bankkonto
- Kredittkort, betalingskort der kortutsteder låner ut penger (gir kreditt) til kortbrukeren
- BankAxept, norsk system for betaling med debetkort
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Michael Oreld (26. mars 2012). «Det var litt cowboy den gangen». Computerworld Norge. Arkivert fra originalen 27. desember 2013. Besøkt 27. desember 2013. «Fellesdata var sentral i utviklingsarbeidet av den første norske minibanken i drift i 1977 i Oslo.»
- ^ «BankAxept-kort». Bankenes BetalingsSentral. Besøkt 23. september 2011. «Det mest utbredte betalingskortet i Norge er BankAxept. Dette er et debetkort med online deknings- og autorisasjonskontroll. Mer enn 8 av 10 kortbetalinger i Norge er med BankAxept som betalingsmiddel.»
- ^ Marius Jørgenrud (26. mars 2010). «Ikke tro at chip er tryggere». Digi. Besøkt 1. juni 2020.
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- BankAxepts nettside
- FNOs nettside Arkivert 30. august 2012 hos Wayback Machine.