Balwant Singh av Banares
Rafa'at wa Awal-i-Martabat Raja Sri Balwant Singh Sahib Bahadur, også kjent som Balwant Singh (1711–1770), var maharaja av Benares i det nordlige India.
Balwant Singh etterfulgte sin far, Mansa Ram ji, som raja av Kaswar og nazim av Benares i 1738.[trenger referanse] I løpet av 1700-tallet ble Mughalriket stadig svekket, og britene ekspanderte fra sin base i Bengal. Mansa Rams territorier omfattet det meste av det som senere er blitt til distriktene Bhadohi, Chandauli, Jaunpur, Mirzapur, Sonbhadra og Varanasi, med selve byen Benares.
Balwant Singh, mer militært orientert enn sin far, bygget et fort og etablerte sin hovedstad i Gangapur, men flyttet senere til Ramnagar, på bredden av Gangesfloden tvers overfor Benares. Balwant Singh fordrev Fazl Ali fra det som senere er blitt distriktene Ghazipur og Ballia, og foreøkte slik sine landegodser.[1]
I 1751 fordrev han representanten for nawaben av Awadh i et forsøk på å skape grunnlaget for et eget fyrstedømme ved Benares. Dette første til en heftig konflikt mellom ham og nawaben. Nawaben invaderte hans domener i mars 1752, og Balwant Singh måtte trekke seg tilbake. Han fortsatte med geriljakrigføring mot nawaben. Til slutt ble det inngått en fredsavtale, og nawaben returnerte de omtvistede områder til ham.[trenger referanse]
Keiser Alamgir II, som la merke til Balwant Singhs administrative styrke, gjorde ham til jagir i Bihar to år etter. Som den første av sitt hus til å kjempe mot det britiske Ostindiakompani, sluttet han seg i 1763 til Shah Alam og Shuja ud-Daula da de i 1763 invaderte Bengal. Men nawaben forrådte ham, og prøvde å gi britenes hans retter etter at de tapte slaget ved Buxar i slutten av oktober 1764.[trenger referanse]
Ostidiakompaniet innså at dette bare ville gi dem annet enn problemer.[trenger referanse] Britene skjønte at han var meget mektig, og at han aldri ville godta noe fremmedstyre, så de avslo å gå inn på tilbudet. Fem år etter, i 1770, døde maharaja Balwant Singh.
Balwant Singh bygde Ramnagar Fort.
Balwant Singh ble etterfulgt av sin sønn Rafa'at wa Awal-i-Martabat Chait Singh Sahib Bahadur (Chait Singh).
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Imperial Gazetteer of India, Oxford, Clarendon Press, 1908-1931. v. 6, p. 252, and v. 12, p. 224.