Balldrakten

«Balldrakten» er tittelen på en skillingsvise. Den kan minne litt om en annen vise, «Anna på søndagskolen». Den stammer trolig fra midten av 1800-tallet, og teksten har opp igjennom årene vært mye brukt i søndagsskolen. Noen kilder utelukker ikke at sangen opprinnelig kommer fra England.

Teksten

1. Ei jordisk glans kan give ro og fred, ei gull kan give ro og salighet
   så hvisker du ennu med slunket røst, en pike som savner himmelens trøst.
2. Av angerens kval hun en gang bittert led og tenkte og ved korset falle ned,
   men hennes mor og far de ikke vil at dette barn skal høre Jesus til.
3. En fest de stelte til med lek og dans, for deres sjel ei større glede fanns,
   og for å døve åndens milde røst de piken ga en balldrakt skjønn til trøst.
4. I dansen glede fløy bekymring bort, men på sin dødsseng ligger innen kort
   den arme smertet av feberens glød, og ingenting kan lindre hennes nød.
5. Mens hun lå der i feberens bitre kval hun sier: Mamma husker du vårt ball?
   Min balldrakt ta nu frem jeg beder deg så skal jeg si hva den har kostet meg.
6. Det er så vondt å si det like nu at jeg skal dø, jeg kommer godt i hu,
   den gang da Jesus kalte meg inn til seg, men far og mor de har jo hindret meg.
7. Med angstfyllt blikk hun ser på klednigen, og sier: Mamma, mamma se på den
   og hør hva jeg sier merk det vel den kjolen den har kostet meg min sjel.
8. Hun dette sa og synker ned så matt, men hennes øyne brast i dødesn natt.
   Og hennes far og mor tilbake står og ser at deres barn fortapt må gå.
9. Foreldre som nu lytter til min sang hvor skal de møte deres barn en gang?
   Å som jeg beder før dem til Ham hen som ømt dem elsker, Jesus barnas venn.

Kilder

• Viser på vandring, Per Johan Skjærstad, Aschehoug 1978
• Sangene i våre hjerter, Elin Prøysen, Damm 2007