Bahun
 | Kildeløs: Denne artikkelen mangler kildehenvisninger, og opplysningene i den kan dermed være vanskelige å verifisere. Kildeløst materiale kan bli fjernet. Helt uten kilder. (10. okt. 2015) |
Bahun er på nepali betegnelsen for bramin, den høye prestekasten innafor hinduismen.
Bahun og parbatiya
[rediger | rediger kilde]Uttrykket brukes også for å skille mellom braminer fra den kulturelle og religiøse bakgrunnen til det styrende, nepali-talende sjiktet i Nepal fra andre braminer.
Sammen med den andre høykasten chhetri er bahun-kasten kjerna i Parbatiya, den sosiale gruppa som har dominert staten Nepal fra 1768.
Historisk er bahun-kasten oppstått ved at bhramin-familier vandra inn fra india i nyere tid. Utgangspunktet var hinduismen som var Shah-dynastiet statsreligion i det lille kongedømmet Gorkha nordvest for Katmandu. Shah-kongene tilhørte en språklig minoritet (de snakka khas, i dag kjent som nepali), og de var en religiøs minoritet i et område der buddhisme og andre religioner dominerte. I spredningen av riket omvendte de undersåtter og forbundsfeller til sin religion og sitt språk.
Store og fattige høykaste-grupper
[rediger | rediger kilde]Dermed innførte de også hinduismens kastevesen i grupper som ikke før hadde hatt kaster. Det skaper også visse forskjeller mellom bahuner innafor den nepali-talende parbathiya-tradisjonen i de nepalske åsene, og tilsvarende kaster som ikke hører til parbarbatiya.
Høykastene blei en mye større del av befolkninga i Gorkhas kastesystem enn i Nepals grenseområde mot India, Tarai, der et mer tradisjonelt indisk kastesystem dominerer.
De to høykastene som til sammen ugjør Nepals tradisjonelt herskende parbatiya-gruppe er derfor 31% av totalbefolkninga. Det fins områder der bahun-befolkninga er i flertall, og ofte er lutfattige bønder, trass sin formelle høykaste-status.
F.eks. er faren til maoistlederen Prachanda en fattig bonde og bahun. Formelt har han høyere kaste enn kongen Gyanendra som tilhører en underkaste av chhetri.
Ikke-parbatiya braminer
[rediger | rediger kilde]Bahuner skiller seg fra braminer i Tarai også ved at braminer fra Tarai er madhesi (nepalere med indisk kulturell bakgrunn og andre morsmål enn nepali), og derfor ikke regnes av parbatiya som egentlige nepalere. Konservative hinduer fra åsene ser på alle madhesi, uansett kaste og religion, som «indere» med tvilsom lojalitet mot Nepal.
Blant newar-folket, som er den historiske urbefolkninga i Katmandu-dalen, fins både hinduiske braminer og en tilsvarende buddhistisk høykaste. Newarier av høy kaste, som var Katmandus herskere før Gorkha erobra dalen i 1768, fortsatte å tilhøre eliten i Nepal og blei ikke regna som landssvikere som madhesi-befolkninga. Men de blei likevel satt utafor ledende posisjoner i staten. Det tok 200 år fra erobringa til noen newar igjen blei statsminister.
Bahuner i skolesystemet, staten og politikken
[rediger | rediger kilde]Bahun-kasten har en sterk sosial tradisjon for å sende sønnene sine på skole. Etter at Nepal fra 1951 begynte å utvikle et moderne skolevesen, har menn fra bahun-kasten dominert landets universiteter og høyere utdanning. De har også vært dominerende i den voksende statsadministrasjonen og de store politiske partiene. Menn fra bahun-familier har også leda de aller fleste av Nepals svært mange kommunistpartier.
De to største parlamentariske partiene, Nepals Kongressparti og det moderate kommunistpartiet UML, har begge toppledelser som er dominert av menn fra bahun-kasten. UML har dessuten sterk organisatorisk støtte fra fagforeninger av statsfunksjonærer, ei yrkesgruppe som er bortimot et monopol for bahuner. Opprørspartiet NKP(Maobadi), som har bygd sin politikk på å representere grupper som står i motsetning til høykastene, har en toppledelse av menn med bahun-bakgrunn. NKP(M) har også blitt beskyldt for intern diskriminering mot ikke-bahuner.
Bahun-dominansen etter 1990
[rediger | rediger kilde]Etter demokratiopprøret Jana Andolan 1990, som bl.a. retta seg mot den hinduistiske statsreligionen rundt kongedømmet og kastevesenet, trodde mange fra lavere kaster at kastedominansen nå skulle bli mindre.
Men etter noen år kunne sosiologer peke på at under det parlamentariske demokratiet på 1990-tallet vokste tvert imot bahun-dominansen i landets ledende politiske organer. En forsker skreiv ironisk at det demokratiopprøret egentlig førte til, var at Nepals politikk gikk fra å være dominert av chetiri-kasten til å bli dominert av (den høyere) bahun-kasten isteden.