Ba-Shu-kinesisk
Ba-Shu-kinesisk (Wade-Giles: Pa-Shu-kinesisk; tradisjonell kinesisk: 巴蜀語; sichuanesisk pinyin: Ba¹su²yu³; IPA: [pa˥su˨˩y˥˧]), eller Gammelsichuanesisk (eller Gammelszechwanesisk; tradisjonell kinesisk: 蜀語), er et utdødd sinittisk språk benyttet i det som i dag er provinsen Sichuan og byprovinsen Chongqing i Kina.
Språkets navn er sammensatt av navnene til de to stedlige oldtidsstatene Ba og Shu.
Dette språket ble først omtalt under Handynastiets tid. Det representere en av de første utsplittingene fra gammelkinesisk eller tidlig mellomkinesisk. Dette språket døde ut på Mingdynastiets tid, da det ble fortrengt av sørvestmandarin som ble bragt med av innvandrere til Sichuan. De fonologiske aspekter av Ba-Shu-kinesisk er fremdeles i høy grad bevart i Minjiangdialekten av sichuanmandarin.[1][2]