Hopp til innhold

Bøverdal kirke

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra «Bøverdalen kirke»)
Bøverdal kirke
Foto: Henny Stokseth
OmrådeLom
BispedømmeHamar bispedømme
Byggeår1864
Arkitektur
ArkitektErik Pedersen Rusten
TeknikkTømret
ByggematerialeTre
Kirkerommet
PrekestolJehans Odde
AlterEtter arkitektens tegninger, med krillskurd av Jo Vesleøygard
Plasser150
Beliggenhet
Kart
Bøverdal kirke
61°43′12″N 8°20′38″Ø
Bøverdal kirke på Commons

Bøverdalen kirke også kalt Galde kirke eller Galdekyrkja er en åttekantet kirke fra 1864 i Lom kommune, Innlandet fylke. Kirken ligger på Galdesand (også omtalt som Galde).[1][2][3][4] Galdesand er sentrum i Bøverdalen og stedet ligger om lag 550 meter over havet.[5] Kirken er bygget etter tegninger av kirkedepartementets kirkekonsulent Jacob Wilhelm Nordan,[trenger referanse] med Erik Pedersen Rusten som byggmester. Tårnet er senere forandret. Den ble innviet 17. november 1864 noen måneder etter Nordberg kirke i hoveddalføret.[6] De samme håndverkerne var engasjert i Bøverdalen som i Nordberg kirke. Jehans Odde fra Vågå utførte treskjærerarbeidet på prekestolene. Jehans Odde hadde arbeidet i Trondheim og Kristiania og hadde der lært seg nye teknikker blant annet som kunstdreier og gravør.[7] Bygget ble restaurert i 1952.[8]

Bøverdal kirke, fotografert mellom 1890 og 1910

Byggverket er i tømmer, har galleri og 150 plasser (260 ifølge Helland[3]). Kirken har glassmalerier laget av Frøydis Haavardsholm i 1952. Pipeorgelet er fra 1960 og kirkeklokkene fra 1864.[9] Jakob Jonsen Storlien fra Dovre var byggmester. Storlien hadde også ledet arbeidet med oppføring av Nordberg kirke i Ottadalen. Nordberg kirke ble påbegynt like før og når kirken på Nordberg var reist og innredningen begynte, tok Storlien med seg dyktige tømrere til Bøverdalen. Storlien tok sikte på at byggene ble ferdig omtrent samtidig og kunne ha innvielse samtidig.[10] Tømmeret skal ha kommet fra Skjåk. Erik Rusten sto for mye av planleggingen og tegnet blant annet korbuen og altertavlen (trolig etter mønster av altertavlen i Lom kirke). Treskurden ble i hovedsak utført av Jo Vesleøygard. Erik (Eirik) Rusten valgte seg en egen personlig stol i kirken. Rusten skar ut et krusifiks. Det er innvendig et stort galleri som opprinnelig hadde trapp fra svalgangen, senere ble trappen flyttet inn i kirkerommet. Utvendig var kirken opprinnelig hvitmalt. I 1930 spanderte kvinneforeningen i Galdebygda noe stoler.[11] Kirken ble innviet 17. november 1864 med biskopen til stede.[12] For innbyggerne øverst i Bøverdalen var 30 km gjennom veiløst terreng for å komme til hovedkirken i Lom dit de døde også ble fraktet for å gravlegges.[13]

Den åttekantede formen gir kirkerommet god akustikk og relativt til gulvarealet er den romslig; prekestol og alter kommer nærmere tilhørerne og gjør gudstjenesten mer intim. Laftede trekirker ble vanlige etter reformasjonen ofte som langkirker eller korskirker. Den åttekantede formen ble vanlig på slutten av 1700-tallet (Hospitalskirken i Trondheim er den eldste) og utover på 1800-tallet. Åttekantkirkene har ofte preg av en korskirke med midtpartiet som en åttekant og proporsjonene varierer mellom de norske åttekantkirkene. Tanken var en sentralkirke med felles rom for prest og menighet. Åttekantkirker finnes i Tyskland og Denmark, og ideen ble trolig hentet derifra. Spesielt for de norsk åttekantkirkene er at de fleste er oppført i laftet tømmer og det var utfordrende å laft hjørner som ikke var vinkelrette.[14]

Bygget fikk to ovner slik at det kunne holdes om vinteren. Taket var opprinnelig usiolert og det var krevende å holde rommet varmt. På 1920-tallet ble det påpekt flere svakheter ved bygget, blant annet lekkasjer og sig i veggene. Etter andre verdenskrig ble det satt igang omfattende reparasjoner og bygget ble i 1951-1952 stengt ett år. Det ble lagt inn elektrisk strøm for oppvarming og lys. Frøydis Haavardsholm medvirket blant annet til glassmaleri.[15] I 1966 ble kirkebygget etterisolert og det ble lagt nytt gulv. I 1968 ble det satt inn nytt orgel av merket Riegler Kloss. I 2009 ble bygget pusset og malt utvendig, og råteskader ble utbedret.[16]

Honoratius Halling (født 1819) var den første presten i Bøverdalen etter at det kom egen kirke.[17] Gjendine Slålien, som lærte Edvard Grieg norsk folkemusikk, ble gravlagt ved Bøverdalen kirke i 1972 (hun ble over 100 år gammel).[18]

Tidligere kirkebygg

[rediger | rediger kilde]

I middelalderen sto det trolig kirke omtrent på samme sted, oppført før år 1400. Ifølge Gerhard Schøning var kirken revet lenge før han reiste gjennom Gudbrandsdalen i 1775.[1] Den første kirken skal ha stått på Galdevollen, et sted som nå er åker på gården. Uppigard-Galde. Det er ikke kjent hvordan kirken så ut eller hvor stor den var, jubileumsboken formoder at det var lite bygg. Trolig var det en kapellan eller hjelpeprest (og ikke sognepresten i Lom) som stort sett hadde messe i «Galdekirken». Et dokument fra 1785 antyder at kirken ble «nedbrudt» 120 år tidligere det vil si i 1665. Ivar Kleiven antar at den gikk ut av bruk lenge før den tid. Etter svartedauden gikk folketallet sterkt ned og blant annet ble mistet Visdalen fast bosetting og ble seterdal. Hele bygget skal ha blitt tatt av flommen og ført med elvevannet nedover til det ble knust mot steiner.[19] Denne kirken blitt ødelagt av flom. Deretter var Bøverdalen i flere hundre år uten egen kirke.[20] Lorentz Dietrichson omtaler «Galda» kirke i Lom beliggende i «Bæverdalen» og antar at det var en stavkirke oppført før 1400.[21]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ a b Grieg, Sigurd (1957). Gudbrandsdalen i mellomalderen. Norge: [s.n.] s. 230. 
  2. ^ Møller, Arvid (1988). Jørgine Boomer: husmannsjenta fra Bøverdalen som ble millionær og vertinne på Waldorf-Astoria i New York. [Oslo]: Cappelen. ISBN 8202111854. 
  3. ^ a b Helland, Amund (1913). Norges land og folk : topografisk-statistisk beskrevet : topografisk-statistisk beskrivelse over: Kristians amt Byerne og Gudbrandsdalen. Oslo: Aschehoug. 
  4. ^ Lillehammer, Gudbrandsdalen, Jotunheimen. Statsbanerne. 1915. 
  5. ^ Norge. Oslo: Cappelen. 1963. 
  6. ^ Henriksen, Vera (2000). Lom stavkirke. Lom: Lom sokneråd. ISBN 8299580307. 
  7. ^ Engen, Arnfinn (1998). Treskurd og treskjerarar i Gudbrandsdalen. Lillehammer: Thorsrud, Lokalhistorisk forl. ISBN 8278470391. 
  8. ^ Welle-Strand, Erling (1987). Norge rundt: en guide til vårt lands severdigheter. Oslo: Gyldendal. ISBN 8259800357. 
  9. ^ Rasmussen, Alf Henry (1993). Våre kirker. Norsk kirkeleksikon. Kirkenær: Vanebo forlag. s. 589. ISBN 82-7527-022-7. 
  10. ^ Bøverdal kyrkje 150 år 1864–2014, s. 26
  11. ^ Bøverdal kyrkje 150 år 1864–2014, s. 28-29
  12. ^ Bøverdal kyrkje 150 år 1864–2014, s. 30
  13. ^ Bøverdal kyrkje 150 år 1864–2014, s. 42-43
  14. ^ Bøverdal kyrkje 150 år 1864–2014, s. 31-34
  15. ^ Bøverdal kyrkje 150 år 1864–2014, s. 35-39
  16. ^ Bøverdal kyrkje 150 år 1864–2014, s. 160
  17. ^ Bøverdal kyrkje 150 år 1864–2014, s. 48
  18. ^ Bøverdal kyrkje 150 år 1864–2014, s. 167
  19. ^ Bøverdal kyrkje 150 år 1864–2014, s. 17
  20. ^ Byre-Haakensen, Trond. «Bøverdal kyrkje - Lom kommune». www.lom.kommune.no. Besøkt 31. januar 2023. 
  21. ^ Dietrichson, Lorentz (1888). Sammenlignende Fortegnelse over Norges Kirkebygninger i Middelalderen og Nutiden. Malling. s. 46. 

Litteratur

[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Bøverdal_kirke&oldid=24133074»