Hopp til innhold

Bøksanger

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Bøksanger
Bøksangerens sang
Nomenklatur
Phylloscopus sibilatrix
Bechstein, 1793
Populærnavn
bøksanger
Klassifikasjon
Rikedyr
Rekkeryggstrengdyr
Klassefugler
Ordenspurvefugler
Familiebladsangerfamilien
Slektbladsangere
Miljøvern
IUCNs rødliste:[2]
ver 3.1
UtryddetUtryddet i vill tilstandKritisk truetSterkt truetSårbarNær truetLivskraftig

LC — Livskraftig
BirdLife International (2016)[1]

Økologi
Habitat: hekker i fuktig skyggefull løvskog
Utbredelse:

Bøksanger (Phylloscopus sibilatrix) er en monotypisk trekkfugl i bladsangerfamilien (Phylloscopidae) og tilhører den tallrike slekten bladsangere (Phylloscopus), som består av hele 77 arter.[3] Arten hekker i det vestlige Eurasia og overvintrer i tropiske strøk i Afrika.

Biologi

[rediger | rediger kilde]
Fjærdrakten kan variere litt i fargenes intensitet.

Bøksanger er en mellomstor–stor bladsanger. Arten blir cirka 11–13 cm lang og veier typisk 6,4–15 g.[3] Fjærdrakten er i hovedsak grønn på oversiden og hvit i buken. Strupen og nedre del av kinnene er gule, men enkelte individer kan av og til mangle denne gulfargen i ansiktet og på strupen. Hodet har innslag av gult og mørkere grønt/grått. Vingene er hovedsakelig mørkere grå på oversiden, men de har også innslag av både gult og grønt.[3]

Arten hekker i store deler av Europa, fra Storbritannia og Skandinavia (Norge inkludert) sørover til Frankrike, Italia og deler av Balkan og østover til det sørvestre og sentrale Ukraina, tidvis også på Krim og i det nordvestre Kaukasus og sjelden også i det nordøstre Kasakhstan.[3] Arten overvintrer i de tropiske og subtropiske regionene av Afrika.[3]

Dietten består hovedsakelig av små virvelløse dyr som de finner i trekronene, men de kan også spise litt frukt.[3] Fuglene leter som regel etter mat solitært eller parvis, men om vinteren er små grupper på 3–4 individer observert, og under trekkene kan fuglene opptre i blandede flokker på opp til 15 individer.[3]

Høsttrekket begynner mot slutten av juli og gjennom august. I Nordvest-Europa har de fleste fuglene forlatt hekkeplassene i løpet av midten av september. Trekket over Middelhavet går gjerne via Italia og øyene i Egeerhavet på høsten, mens fuglene gjerne har ei mer vestlig rute på vårparten. Vinterkvarterene ligger i det subtropiske og tropiske områdene sør for Sahara, i hovedsak rundt Guineabukta. Vårtrekket begynner i mars, men de fleste fuglene forlater vinterkvarterene i april–mai. Hannene ankommer hekkeplassene typisk ei ukes tid før hunnene og etablerer sine territorier.[3]

Det er kjent at arten har hybridisert med eikesanger (P. bonelli).[3] Bøksangere er primært monogame, men polygami hender allikevel ganske ofte. De har som oftest kun ett årlig kull, men i sin sørligste hekkeutbredelse kan de ha to årlige kull. Hekketiden er i mai–juli. Hannen etablerer territoriet, men begge kjønn forsvarer det. Hunnen velger reirplass og bygger redet, som regel i løpet av 3–4 dager og typisk av materialer som befinner seg innenfor en radius av 10 m fra reirplassen. Hun legger som regel 5–7 egg som hun ruger i 12–14 dager. Avkommet blir matet og passet på av begge foreldrene, og de blir flygedyktige etter cirka 11–13 dager, men det mates gjerne av foreldrene i ytterligere 2–3 dager. Avkommet hekker i løpet av det første leveåret og er forventet å leve i 1–4 år. Det eldste kjente ringmerkede individet ble 6 år og 1 måned gammelt.[3]

Inndeling

[rediger | rediger kilde]

Inndelingen følger Birds of the World og er i henhold til Winkler, Billerman & Lovette (2020).[4] Norske navn på artene følger Norsk navnekomité for fugl (NNKF) og er i henhold til Syvertsen et al. (2008, 2017).[5][6] Navn i parentes er midlertidige og mangler et offisielt norsk navn.

Treliste

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ BirdLife International. 2016. Phylloscopus sibilatrix. The IUCN Red List of Threatened Species 2016: e.T22715260A87668662. https://dx.doi.org/10.2305/IUCN.UK.2016-3.RLTS.T22715260A87668662.en. Downloaded on 27 November 2020.
  2. ^ BirdLife International. 2016. Phylloscopus sibilatrix. The IUCN Red List of Threatened Species 2016: e.T22715260A87668662. http://dx.doi.org/10.2305/IUCN.UK.2016-3.RLTS.T22715260A87668662.en. Downloaded on 22 May 2018.
  3. ^ a b c d e f g h i j Clement, P. (2020). Wood Warbler (Phylloscopus sibilatrix), version 1.0. In Birds of the World (J. del Hoyo, A. Elliott, J. Sargatal, D. A. Christie, and E. de Juana, Editors). Cornell Lab of Ornithology, Ithaca, NY, USA. https://doi.org/10.2173/bow.woowar.01
  4. ^ Winkler, D. W., S. M. Billerman, and I.J. Lovette (2020). Leaf Warblers (Phylloscopidae), version 1.0. In Birds of the World (S. M. Billerman, B. K. Keeney, P. G. Rodewald, and T. S. Schulenberg, Editors). Cornell Lab of Ornithology, Ithaca, NY, USA. https://doi.org/10.2173/bow.phyllo4.01
  5. ^ Syvertsen, P. O., Ree, V., Hansen, O. B., Syvertsen, Ø., Bergan, M., Kvam, H., Viker, M. & Axelsen, T. 2008. Virksomheten til Norsk navnekomité for fugl (NNKF) 1990-2008. Norske navn på verdens fugler. Norsk Ornitologisk Forening. www.birdlife.no (publisert 22.5.2008). Besøkt 2016-04-10
  6. ^ Syvertsen, P.O., M. Bergan, O.B. Hansen, H. Kvam, V. Ree og Ø. Syvertsen 2017: Ny verdensliste med norske fuglenavn. Norsk Ornitologisk Forenings hjemmesider: http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/navn/om.php

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]


Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Bøksanger&oldid=21024489»