Vannledning

Vannrør eller vannledninger er rør til transport av vann i ledningsnett eller i husstander. Rent vann skal transporteres i vannledninger som skal være utført av et materiale som er korrosjonsbestandig og som ikke avgir helsefarlige stoffer til vannet og tåle trykk, ifølge norske sanitærbestemmelser^[1]. Rør til avløpsvann kalles kloakkrør, kloakkledninger, drensrør, avløpsrør eller avløpsledninger. Rør i forbindelse med varmeforsyning eller vannbåren varme (f.eks. til radiatorer eller fjernvarmeanlegg) kalles varmerør.

Byggeforskrifter om vannrør

Vannledninger i bygninger må plasseres slik at lekkasjer oppdages raskt og slik at ledningene kan repareres og byttes ut uten å gjøre skade på bygningen og føre til store bygningsmessige inngrep. For å åpne, stenge, regulere, sikre eller måle vannstrømmen benyttes armaturer.

Vannledninger må utføres slik at de ikke gir sjenerende støy, skadelige vibrasjoner eller store trykkvariasjoner. Hvis det innvendige vanntrykket i hovedledningen overskrider 60 mvs (meter vannsøyle), 600 kPa, bør det settes inn en reduksjonsventil. Et pumpeanlegg/trykkforsterkningsanlegg kan avhjelpe for lavt vanntrykk^[2].

Materialer

Nåtidig produksjon

Vannledninger produseres i ulike materialer, i henhold til hvilket bruksområde de produseres for. Vannledninger består i dag oftest av plast, polyetylen (PE), polyetylenklorid (PVC), stål og duktilt støpejern. Enkelte steder finnes rør av det asbestholdige, eldre materialet eternit. Som avløpsrør brukes ofte rør i sement/betong og plastmaterialer.

I bolighus finner man ofte installasjoner av kryssbundet polyethylen (PEX), messing og rustfritt stål.

Bly som historisk materiale

Gjennom mange århundrer var bly det foretrukne materialet for vannledninger, ettersom bly var lett å forme og tilpasse. Bly er imidlertid giftig, og det oppstod bly-relaterte helseproblemer i befolkningen der det var lagt vannledninger av bly, inntil de helsemessige farene ved inntak av bly ble fullt ut forstått.^[3] Blant problemene var dødfødsler og høy forekomst av spedbarnsdødelighet. Vannrør av bly var fortsatt i vanlig bruk mange steder i begynnelsen av 1900-tallet, og finnes fortsatt i mange husholdninger. Dette ble til dels utbedret ved legeringer med tinn og andre mindre giftige metaller.

I Norge ble vannledninger ofte laget av tre, som førte til at vannledningene hadde kort levetid.

Se også

Referanser

^ Normalreglement for sanitæranlegg, Administrative bestemmelser med kommentarer, 4. utgave, Kommuneforlaget, Oslo 1998
^ Tekniske byggeforskrifter Se kapittel VI Lovdata
^ Bjarne Røsjø (10. mai 2016). «Egypternes sminke var også bakteriedrepende». Universitetet i Oslo. Besøkt 22. mars 2023. «Det har vært spekulert på om innbyggerne i det gamle Romerriket fra ca. 240 f.Kr. var kronisk blyforgiftet fordi de hadde blyholdige vannledninger og brukte blyforbindelser i vinen for å bedre smaken. Dessuten oppbevarte de vinen i krukker belagt med blyglasur.»

Eksterne lenker

[1] Normalreglement for sanitæranlegg, Administrative bestemmelser med kommentarer, 4. utgave, Kommuneforlaget, Oslo 1998

[2] Tekniske byggeforskrifter Se kapittel VI Lovdata

[3] Bjarne Røsjø (10. mai 2016). «Egypternes sminke var også bakteriedrepende». Universitetet i Oslo. Besøkt 22. mars 2023. «Det har vært spekulert på om innbyggerne i det gamle Romerriket fra ca. 240 f.Kr. var kronisk blyforgiftet fordi de hadde blyholdige vannledninger og brukte blyforbindelser i vinen for å bedre smaken. Dessuten oppbevarte de vinen i krukker belagt med blyglasur.»

[1]

[2]

[3]