Avaldsnes kongsgård

Avaldsnes kongsgård
Avaldsnes kongsgård 59°21′24″N 5°17′31″Ø

Avaldsnes kongsgård blir kalt Norges eldste kongesete.^{[trenger referanse]}

Avaldsnes ligger ved Karmsundet som i gammel tid kaltes nordvegen. Noen mener at det var den viktige skipsleia nord langs norskekysten.^{[trenger referanse]} Avaldsnes har vært et maktsentrum fra folkevandringstiden. Det er flere arkeologiske funn og gravhauger som tyder på makt og velstand. Det har vært nær kontakt med De britiske øyer lenge før vikingtiden.^{[trenger referanse]}

Utgravinger

En vet ikke nøyaktig hvor kongsgården lå, men det er flere historiske kilder som forteller om kongsgården på Avaldsnes. «Jakten på kongsgården» har i mange år vært et begrep blant lokalbefolkningen som har hatt sin mening om hvor kongsgården ligger. Det fantes også gamle sagn om en hemmelig gang. En privatmann tok affære og samlet inn kr 51 000 for å få bekreftet eller avkreftet disse sagnene.^{[trenger referanse]}

I 1986 foretok Arkeologisk museum i Stavanger en kortvarig arkeologisk undersøkelse på parkeringsplassen utenfor kirken. De fant da en hemmelig gang som gikk i retning av kirketårnet og bøyde av mot Karmsundet. Om lag 35 m av denne «lønngangen» ble avdekket før arbeidet ble avbrutt.^{[trenger referanse]} En slik gang er enestående i Norge.^{[trenger referanse]} Den nærmeste parallellen er gangen mellom bispegården og kirken på Skálholt på Island.^{[trenger referanse]}

Under utgravingen ble det også funnet bygningsrester av to hus, det ene sannsynligvis fra 1600-tallet, det andre fra vikingtiden eller middelalderen.^{[trenger referanse]} Bare noen få meter av denne bygningen ble avdekket. Det satte inn med kraftig regnvær, og arbeidet ble avsluttet for at informasjon ikke skulle gå tapt.^{[trenger referanse]}

Etter nye utgravninger sommeren 2017 kunne arkeologene og Riksantikvaren erklære at de har funnet kongsgården på Avaldsnes. Funnet er oppsiktsvekkende, da det som er funnet er restene av en stor kongsgård i stein, nærmest et middelalder-slott.

Dette er trolig en av kun fire kongsgårder i stein i Norge. Eldst er Sverresborg i Trondheim, Håkonshallen i Bergen og kongsgården i Tønsberg.^{[trenger referanse]} Jan Hendrich Lexow argumenterte i 1960 for at Kongsgård i Stavanger opprinnelig hadde vært kongsgård fram til bybrannen i 1271-1272.

Eventyr fra Avaldsnes

Det må antageligvis ha stått en rekke kongsgårder på Avaldsnes.^{[trenger referanse]} Den hemmelige gangen som ble avdekket, vitner om alt annet enn fredelige forhold. Fra sagaen kjenner vi også flere dramatiske hendelser som foregikk på Avaldsnes. Snorre Sturlason forteller et eventyr om at Olav Tryggvason en gang fikk besøk av en gammel, enøyd mann som blant annet kunne fortelle om kong Augvald, folkevandringskongen som hadde gitt navnet sitt til Avaldsnes. Etter denne samtalen hadde kong Olav problemer med å sove, og han stod derfor opp for å se etter den gamle. Da han kom ned til kokken, fikk han vite at den enøyde hadde forsøkt å forgifte maten som skulle settes fram for kongen. Olav Tryggvason forstod da at det var selveste Odin som hadde vært på besøk.^{[trenger referanse]} Snorre fortalte også et annet eventyr om at annen gang kom et fullastet skip med seidmenn og annet trollpakk inn til Avaldsnes. Lederen deres var Øyvind Kjelda, og de kom for å kaste trolldom over kongen fordi han brakte kristendommen til landet. Seidmennene mante fram ei tykk, svart skodde, men skodda vendte seg i stedet mot seidmennene som virret omkring i blinde. Kongen grep inn og bandt seidmennene fast på et skjær. Da sjøen flødde, druknet seidmennene. Skjæret ble siden kalt Skrattaskjær.^{[trenger referanse]} (Skratte betyr trollmann)

Harald Hårfagre

Professor Magnus Olsen sa i sin tid om kongsgården på Avaldsnes:^{[trenger referanse]}

For erobreren Harald Hårfagre måtte det være politisk klokt å opprettholde de ærverdige tradisjoner som knyttet seg til kongsgården på Avaldsnes (...). Med flid synes således Harald å ha valgt Avaldsnes på Karmøy – Vest-Norges Leire kunne man fristes til å kalle stedet – som sin egentlige residens (...). Etter den fortid som sagn og gravfunn lar oss ane, er denne bygden ved Karmsund mer verdig enn noen til å danne bindeledd mellom oldtidens fylkeshistorie og middelalderens rikshistorie.

I virkeligheten, gir kildene motstridende opplysninger om hvor Harald bodde, men det er kun gårder på Vestlandet som oppgis:

• Haraldskvedet (vers 5) forteller at Harald sønn av Halvdan bodde på Kvinnum. Stedsnavnet har vært diskutert, siden noe slikt gårdsnavn ikke er kjent. Den mest brukte tolkningen er Kvinnherrad. Hallvard Lie mente det kunne være feillesing for Knuum som betyr skip. Magnus Olsen mente kunne være Kormt(u) i Avaldsnes. Diskusjonen om Kvinnum er da fortsatt uavklart.
• Haraldskvadet (vers 9) forteller videre at Luva oppholdt seg på Utstein, sannsynligvis ved dagens Utstein kloster på Mosterøy i Stavanger. Teksten er knyttet til slaget i Hafrsfjord, og lyder: «østmenns herre som holder til på Utstein».
• Fagerskinna forteller at hans hovedgard var Gaular, da han var konge i Sogn. Ifølge
• Heimskringla og Egils saga begge fra 1200-tallet styrte Harald sitt rike ved å oppholde seg på gardene Alreksstad i Bergen, Seim i Nordhordland, Fitjar på Stord, Utstein og Avaldsnes. Om dette er baserte på kilder eller diktning vet vi ikke.

Kildene spriker altså en god del. Haraldskvedet fra 900-tallet forteller altså at Harald Halvdansson bodde på Kvinnum, og at Luva holdt til på Utstein. Forfatteren av Fagerskinna og Snorre Sturlasson begge fra 1200-tallet hadde andre oppfatninger. Det kan være at kildene omtaler flere personer. Så koblingen mellom Harald Hårfagre eller Harald Luva, og Avaldsnes er usikker.

Olav den hellige og Erling Skjalgsson

Også Olav den hellige opplevde dramatikk på Avaldsnes. Snorre diktet opp en fortelling om påsken 1023. Olav hadde nettopp dømt Asbjørn Sigurdson fra Trondenes til døden fordi Sigurd begikk den uhørte handling å hogge hodet av konges årmann, Tore Sel, mens kongen holdt gjestebud på Avaldsnes. Men siden det var påske, ville kongen vente med å iverksette dommen. Mens kongen var til messe, gikk det bud til Erling Skjalgsson på Sola om hva som var i ferd med å skje. Den reelle makthaver var likevel Erling Skjalgsson – Asbjørn Sigurdsons morbror.^{[trenger referanse]} Erling lot budstikka gå og kom til Avaldsnes med 1500 arge jærbuer for å redde søstersønnen fra døden. Og Olav kunne ikke gjøre annet enn å benåde drapsmannen, som siden ble kalt Asbjørn Selsbane. Denne hendelsen på Avaldsnes satte ondt blod mellom slektene og ledet fram til slaget på Stiklestad der en annen av Asbjørns onkler, Tore Hund, drepte Olav den hellige.^{[trenger referanse]}

Middelalder

Det er kun bevart noen få skriftlige kilder om kongsgården på Avaldsnes i middelalderen.

Adam av Bremen forteller rundt år 1070 at den fremste pilegrimsvegen nordover til Nidarosdomen var skipsleden. Olavskirken på Avaldsnes må ha vært et viktig stoppested for pilegrimer som skulle til St. Olavs gravsted i Nidaros. Et eget sålehus ble bygget for å huse pilegrimer og andre reisende.^{[trenger referanse]} Men pilegrimene kom også til Avaldsnes landevegen, noe navn som Fegensbrekkå (det første stedet man så kirken) og Munkaskaret vitner om.^{[trenger referanse]} På Torvastad et par kilometer nordvest for Olavskirken finnes en egen Olavskilde der pilegrimer satte ned kors og bad om helbredelse.^{[trenger referanse]} Flere sagn om sankt Olav er knyttet til Avaldsnesområdet.^{[trenger referanse]}

Da borgerkrigen i Norge begynner etter at Sigurd Jorsalfare døde i 1130, ble det rivalisering mellom kongsemner. Avaldsnes var en bastion for birkebeinerne fram til 1205.^{[trenger referanse]} I 1207 hører vi at baglerne har kontroll over Vestlandet like til Boknafjorden sør for Karmøy.^{[trenger referanse]} Kongesønnen Håkon Håkonsson var da i deres makt.^{[trenger referanse]}

Håkon Håkonsson sto senere for byggingen av Olavskirken på Avaldsnes rundt 1250 da norgesveldet var på sitt største.^{[trenger referanse]} I et pavebrev av 1247 heter det at kong Håkon Håkonson selv skal få rett til å velge prester til de kirker han og hans forfedre har reist på sine tre kongsgarder, og til dem han selv kommer til å grunnlegge.^{[trenger referanse]} Ved alle andre kirker hadde biskopene denne retten. Håkons sønnesønn, Håkon V Magnusson gjorde siden Olavskirken til en av de fire kongelige kollegialkirkene i Norge.^{[trenger referanse]} En kollegialkirke var et sted der kongen kunne utdanne sine egne kongetro prester og rådgivere. De andre kollegialkirkene lå i Oslo, Bergen og Tønsberg. I dag er Olavskirken på Avaldsnes den eneste kollegialkirken som fremdeles står.

Fra Håkon Vs tid har vi bevart seks kongebrev som kongen skrev på Avaldsnes. Kong Håkon V Magnusson nevner også kongskirken på Avaldsnes i sitt testament.^{[trenger referanse]} Et annet samtidsdokument er beskrivelsen av at hanseatene brente ned kongsgården på Avaldsnes, sålehuset som drottseten hadde satt opp og andre gårder langs Karmsundet. Dette skjedde høsten 1368.^{[trenger referanse]} Konsgården må likevel ha blitt gjenoppbygget, fordi andre kilder beskriver Avaldsnes som kongsgård fram til ca. 1450.^{[trenger referanse]}

Olavskirken

Olavskirken skal være bygd på et hedensk kultsted med fem kjempesteiner.^{[trenger referanse]} I dag står bare den 7,2 m høye bautaen Jomfru Marias synål på sin opprinnelige plass. Navnet kommer av runeinnskriften: «Mikjall Mariu Næstr», erkeengelen Mikael nest etter Maria i rang.^{[trenger referanse]} Sagnet forteller at dommedag kommer når denne bautasteinen rører kirkeveggen. Derfor har avaldsnesprestene i løpet av flere hundre år gått ut i ly av nattemørket og hogd biter av toppen, og slik har de reddet verden fra undergang. Dette dommedagssagnet kan ha røtter tilbake til den eldste kristne tida før kirkene ble bygget, da det var vanlig å vie slike hedenske kultsteder til erkeengelen Mikael. Og Mikael er erkeengelen som skal blåse sjelene inn for dommedag og veie hvem som skal til himmelen og hvem som går fortapt. Også Håkon Håkonsson hadde respekt for denne steinen: Kirkeveggen ble nemlig skrådd for å hindre kontakt med bautaen.^{[trenger referanse]}

Under Håkon Håkonsons kroning ville biskopene at kongen skulle ta landet i len av Olav den hellige og kirken.^{[trenger referanse]} Men kong Håkon nektet å ha hellige Olav som overkonge. Likevel viet han kirken på Avaldsnes til sankt Olav.^{[trenger referanse]} Fra sagalitteraturen hører vi at Håkon Håkonson svarte den gamle birkebeineren Helge at Gud, jomfru Maria og hellige Olav er hans ombudsmenn.^{[trenger referanse]} Vi vet at kirken i katolsk tid hadde både et Olavsalter og et Mariaalter. Kanskje hadde kirken også et alter for Mikael.^{[trenger referanse]}

I dag er Olavskirken det fremste minnesmerket over Avaldsnes sin storhetstid. Den kan stå som symbol på at rikssamlingen ble sluttført under Håkon Håkonson. Men da kirken ble bygd, var Avaldsnes' glansdager allerede forbi. Ved å følge historien fra vikingtid inn i middelalder ser vi at det økonomiske og politiske tyngdepunktet blir flyttet fra kjerneområdet ved Karmsundet, først til Nidaros, siden til Bergen og så til Oslo.

Havnen og handel ved Avaldsnes

Fra yngre romertid og utover i år 1000 gikk samhandelen mellom Norge og Mellom-Europa over Nordsjølandene.^{[trenger referanse]} Fra 1100-tallet ble denne handelen overtatt av Hansabyene som var selvstendige bystater med stor økonomisk og militær makt. Hanseatene var aldri velsette, men fordi Norge var avhengig av korn, malt, mel og salt, måtte til og med den ellers så mektige Håkon Håkonsson gi dem lov til å drive handelsvirksomhet.

I boka Den norske so fra 1584, skrevet av en tysker, heter det at hanseatene hadde sin første handelsstasjon i Norge på Nothow, men fordi de ble ille plaget av sjørøvere ved Nothow, flyttet de kontoret lenger inn i landet til et tryggere sted, nemlig Bergen. Man har for øvrig grunn til å tro at disse såkalte sjørøverne var representanter for den norske kongemakten.^{[trenger referanse]}

Gamle dokument og kartmateriale plasserer Nothow/Notau i Karmsundet, og i hundre år har folk spekulert på hvor Notau lå.^{[trenger referanse]} Folk flest mente at den lå ved Bukkøy like nedenfor kirken, der stedsnavnet Nottå og Nåttåhavn ennå er bevart.^{[trenger referanse]} Dette er i realiteten to gode havner som ble brukt så lenge det gikk seilskuter langs kysten ved Avaldsnes. Der lå de nattetider i dårlig vær og ventet på at den sterke Salhustrømmen to kilometer lenger nord skulle roe seg.

Man har ennå ikke fått undersøkt disse havnene – Nottå og Nåttåhavn – men sommeren 2000 ble det gjort eksepsjonelle funn i Gloppehavn, nærmere kirken, da Sjøfartsmuseet og Arkeologisk museum i Stavanger foretok marinarkeologiske undersøkelser. For første gang ble det funnet ei havn på en kongsgård i Norge, og i en del av denne havna lå det mengder av tysk og nederlandsk keramikk. Selv om undersøkelsene så langt kun kan karakteriseres som «en spasertur på sjøbunnen», så kan man nå med god sikkerhet fastslå at den hanseatiske handelsstasjonen Notau nå sannsynligvis er funnet.^{[trenger referanse]}

Nothows sentrale plassering midt i skipsleia, kongsgården på Avaldsnes, det kongelige kapellet og Avaldsnes' funksjon som møtested for lagtinget fram til første halvdel av 1300-tallet, kan ha vært avgjørende for at hanseatene overvintret her.^{[trenger referanse]} Bergen ble etter hvert konsolidert som Norges første virkelige hovedstad, og det skjedde en byutvikling andre steder i Norge. Samtidig som hanseatene fikk sterkere kontroll med den norske eksporthandelen, ble handelen mer og mer konsentrert om byene. Man skulle derfor tro at Avaldsnes kom til å miste sin betydning som hanseatisk havn, men den hanseatiske keramikken som er funnet på Avaldsnes opptrer nettopp i store mengder på den tida da vi skulle forvente nedgang.^{[trenger referanse]} En av årsakene til dette kan kanskje skyldes at Avaldsnes fikk status som libero portu Regio eller kongelig frihavn.^{[trenger referanse]}

Som tidligere nevnt kom det i 1367 til åpen strid mellom hanseatene og Håkon VI.^{[trenger referanse]} Året etter satte hanseatene fyr på kongsgården, sålehuset og andre gårder langs Karmsundet.^{[trenger referanse]} Hanseatene må likevel siden ha kommet til enighet med kongen, for funnene av hansakeramikk som ligger på sjøbunnen utenfor Avaldsnes, dateres helt fram til 1500-tallet.^{[trenger referanse]}

Nordvegen Historiesenter

Nordvegen Historiesenter gir informasjon om vikingtiden og kongsgården på Avaldsnes.

Se også

• Avaldsnes
• Karmsundet
• Haugesund
• Skipsleia langs norskekysten

Kilder

• Snorre Sturlasons Kongsagaer

Eksterne lenker

• Nordvegen Historiesenter – Avaldsnes Arkivert 28. juli 2005 hos Wayback Machine.
• Vikingtid hos Avaldnesprosjektet
• Nyere undersøkelser fra AmS
• Norge, veien mot nord, artikkel hos Norgeshistorie.no
• Harald Hårfagre - en vestlandskonge, artikkel hos Norgeshistorie.no

Autoritetsdata