Auteuil
![](http://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/3/35/Parc_Saint%C3%A9-P%C3%A9rine%2C_Paris_16.jpg/250px-Parc_Saint%C3%A9-P%C3%A9rine%2C_Paris_16.jpg)
![](http://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/2/27/Paris_16e_arrondissement_-_Quartiers.svg/250px-Paris_16e_arrondissement_-_Quartiers.svg.png)
Auteuil, tidligere en selvstendig kommune, har siden 1860 vært del av Paris, som den 61. av byens 80 quartiers (bydeler). Det ligger mellom Seinens høyre bredd og Bois de Boulogne i 16. arrondissement og er et av byens mest fornemme og dyre områder.
I begynnelsen av 1800-tallet var Auteil fortsatt en liten og rolig landsby. Men Paris vokste raskt, og de forandringer som Napoleon IIIs byplanlegger Georges-Eugène Baron Haussmann utløste for demografien gjorde at Auteuil snart ble så å si oppslukt av hovedstadsutbyggingen i annen del av 1800-tallet. Utvidelsen av bygrensene i 1860 kom overraskende.
Auteuil var allerede før innlemmelsen i Paris et yndet sted for kunstnere og forfattere. At så mange av Auteils gamle gater og hus er gjengitt i malerkunsten, skyldes dette.
En av den franske litteraturs ledende 1900-tallsforfattere, Marcel Proust, ble født i Auteuil. Honoré de Balzac bodde en tid uforstyrret i Auteuil; der holdt han seg i skjul for sine kreditorer.
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- Jacques Hillairet: Le Village d'Auteuil, Les éditions de minuit, 1978 ISBN 2-70730-235-X.