Ústí nad Labem
| Ústí nad Labem | |||||
|---|---|---|---|---|---|
 Fra toppen: Utsikt til sentrum, Mariánský most, bybadet, rådhuset, Střekov borg, Fredsplassen | |||||
| |||||
| Land |  Tsjekkia | ||||
| Region | Ústí nad Labem | ||||
| Ligger ved | Elben | ||||
| Grunnlagt | 1056 | ||||
| Postnummer | 400 01–403 40 | ||||
| Areal | 93,97 km²[1] | ||||
| Befolkning | 91 342[2] (2024) | ||||
| Bef.tetthet | 972,04 innb./km² | ||||
| Høyde o.h. | 218 meter | ||||
| Nettside | www | ||||
Posisjonskart   Ústí nad Labem Ústí nad Labem (Tsjekkia) | |||||
 Ústí nad Labem 50°39′33″N 14°02′30″Ø | |||||
Ústí nad Labem (tysk Aussig an der Elbe, latin Usk super Albium) er en by og administrasjonssted i regionen Ústí nad Labem i Tsjekkia. Byen ligger ved Elben nord i landet, ca 20 km fra grensen til Tyskland ved E55 mot Dresden. Den er med hensyn til befolkning den niende største byen i landet. Borgen Střekov ligger på en fjellhylle over Elben med utsikt til byen.
Etymologi
[rediger | rediger kilde]Byens navn er antakelig avledet fra gammeltsjekkisk ustie (= ústí) som betyr sammenløp av elv. Elven Bílina renner ut i Elben ved Usti nad Labem.
Historie
[rediger | rediger kilde]Stedet nevnes som handelsplass i skriftlige kilder fra 993. Ottokar II av Böhmen ga byen kongelige privilegier i den første halvdel av det 13. århundret. Johan av Böhmen og Karl IV av Det tysk-romerske rike bekreftet og utvidet byrettighetene. Byen ble forvaltet etter Magdeburg-rettighetene.
Under Husitterkrigene tilhørte byen Markgrevskapet Meißen og ble beleiret av husittene. Kampene nådde sitt høydepunkt 1426 på høyden Na Běhání og tyskerne tapte slaget. Etter erobringen av byen 16. juni i slaget ved Aussig gjennomførte de seirende husittene under Andreas Prokop en massakre på de tyske innbyggerne og ødela Aussig. I tiden etter hersket Jakoubek von Vřesovice over byen. Ifølge overleveringen levde tsjekkerne og den tyske befolkningen i fredelig sameksistens med hverandre.
Tredveårskrigen var meget ødeleggende for byen som sju ganger ble offer for plyndringer. Følgene av dette varte nærmere to hundre år og byen var i denne perioden uten betydning og med mindre enn tusen innbyggere. Etter 1813 førte industrialiseringen til en ny befolkningsvekst.
Den sterke industriveksten og utvidelsen av trafikken på elven førte deretter til en rekke forandringer. Etter århundrer med stagnasjon ble det ved begynnelsen av det 19. århundret igjen bygget hus. Middelalderhusene og renessansehusene ble revet og likeledes bymuren. I tillegg til landbruket og vinproduksjonen ble det bygget veverier, fargeindustri og papirfabrikker. I omlandet ble det bygget nærmere seksti gruver. I 1827 ble byen knyttet til jernbanelinjen mellom Dresden og Praha. Elben var seilbar nedenfor byen og Usti nad Labem ble dermed omlastingshavn til landverts transport. I 1860 bodde i byen 7 950 innbyggere, fire ganger så mange som i 1840. På tross av krig, kolera, tyfus og andre epidemier doblet befolkningen seg i de neste 20 årene. 1867 ble Bürgerliche Bräuhaus Aussig bygget, dagens Bierbrauerei Zlatopramen. 1872 ble den første broen over Elben bygget.
Ved begynnelsen av det 20. århundret hadde byen 40 000 innbyggere og var en av de mest betydningsfulle i Böhmen. Den sterke tilstrømmingen til byen av fremfor alt tysktalende personer, førte til konflikter. Konrad Henlein holdt her en tale og oppnådde ved parlamentsvalget absolutt flertall. Etter Münchenavtalen ble byen 9. oktober 1938 innlemmet i det tyske riket. Regjeringspresidenten for Reichsgau Sudetenland hadde hovedsete i Aussig. Under krystallnatten i 1938 ble byens synagoge brent ned. Av byens 1 200 jødiske innbyggere ble ca 80 % drept under nasjonalsosialismen.
Amerikanske luftangrep fra 17. til 19. april ødela en femdel av byen og fem hundre mennesker omkom. En eksplosjon inntraff 31. juli 1945 i et ammunisjonsdepot i bydelen Schönpriesen. Dette førte til en massakre av tysktalende innbyggere. Ifølge opplysninger fra tyske kilder ble mellom 1 000 og 2 700 personer drept, mens det ifølge tsjekkiske opplysninger dreide seg om mellom 40 og 100 personer.[trenger referanse] Ifølge kildene ble et sted mellom 30 og 700 personer drept.[3] Minst 43, trolig over 100 og kanskje så mange som 200, sudettyskere ble massakrert der under Potsdamkonferansens siste dager. Enkelte kvinner og barn ble kastet i elven Labe, og deretter skutt og drept. Massakren ble utløst av en eksplosjon, angivelig forårsaket av en Werwolf-avdeling. Eksplosjonen drepte 39 mennesker. Etniske tyskere måtte gå med hvite armbind med bokstaven N (for Němec, tysk) og var lette å få øye på. Massakren i Ústí ble trolig utført av soldater, milits og noen sivile. Voldsbruken pågikk et par timer før lokale ledere innførte portforbud.[4][5][6] Etter krigen gikk det i de tsjekkiske grenseområdene rykter om tyske terrorgrupper kalt Werwolf. «Werwolf» fikk skylden for den store eksplosjonen i et ammunisjonslager nord i Ústí og dette ble brukt som påskudd for å angripe de gjenværende etniske tyskere i byen.[7] Avisen Rude Pravo kommenterte 2. august hendelsen. Avisen la skylden for eksplosjonen på tyskere og oppfordret til «å rense grenseområdene med jernhånd». Det har blitt spekulert i om Tsjekkoslovakias innenriksdepartement iscenesatte eksplosjonen og massakren. På Edvard Benes-broen i Ústi ble det i 1996 satt opp et minnesmerke over ofrene.[6] Fra våren 1945 til slutten av juli var omkring 22 000 etniske tyskere fordrevet fra Ústí over grensen til Sachsen.[4]
Mellom 1945 og 1946 ble som følge av Benes-dekretene ca 53 000 tyskere drevet ut av byen. Dette skjedde i to faser: fra krigens slutt til slutten av juli 1945 i formen av en vill fordrivelse og flukt og fra januar til desember 1946 ved en organisert, tvungen utvandring.
Under den tsjekkoslovakiske tiden fantes det mye tungindustri både i og utenfor byen, blant annet kjemisk industri og en kunstgjødselfabrikk midt i sentrum. På grunn av utslipp fra disse fabrikkene var byen en av de skitneste i Europa. Skogområdene rundt byen ble sterkt skadet av forurensning.
Ústí nad Labem fikk internasjonal oppmerksomhet i 1999 da det ble bygget en mur for å skille romanifolk og etniske tsjekkere fra hverandre. Etter kraftige protester ble muren revet ned av de tsjekkiske myndighetene.[8]
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Tsjekkias statistikkbyrå (15. desember 2017) (på cs), Malý lexikon obcí České republiky – 2017, Tsjekkias statistikkbyrå, Wikidata Q56284482, https://www.czso.cz/csu/czso/maly-lexikon-obci-ceske-republiky-2017
- ^ Tsjekkias statistikkbyrå (17. mai 2024) (på cs), Počet obyvatel v obcích – k 1. 1. 2024, Praha: Tsjekkias statistikkbyrå, Wikidata Q125984191, https://www.czso.cz/csu/czso/pocet-obyvatel-v-obcich-9vln2prayv
- ^ Pioter Pykel (2004). Prauser, Steffen; Rees, Arfon, red. «The Expulsion of the "German" Communities from Eastern Europe after The Second World War» (PDF). European University Institute, Firenze.
- ^ a b Glassheim, Eagle (2000). «National mythologies and ethnic cleansing: the expulsion of Czechoslovak Germans in 1945». Central European History (33(4)): 463-486.
- ^ «Vertreibung 1945: Wie kam es zum Massaker an Deutschen in Usti nad Labem?». DIE WELT. 31. juli 2015. Besøkt 2. juni 2017.
- ^ a b «Sudetenland 1945: „Raus mit den Deutschen aus unserem Land“ - WELT». DIE WELT. 27. oktober 2015. Besøkt 11. juni 2017.
- ^ Dypvik, A. S. (2012): «A Voice of the Extreme Right? The Role of the Bund der Vertriebenen and its Leader Erika Steinbach in the Postwar German Public Discourse». Movements and ideas of the Extreme Right. redigert av Nicola Kristin Karcher og Anders G. Kjøstvedt. Peter Lang Publishing Group
- ^ Aftonbladet
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- Offisielt nettsted
- (en) Ústí nad Labem – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) Ústí nad Labem – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
|
(de) Topographia Bohemiae, Moraviae et Silesiae: Aussig – originaltekster fra den tyskspråklige Wikikilden |