Aursunden
| Aursunden | |||
|---|---|---|---|
 Dammen ved Aursunden | |||
| Land | Norge | ||
| Fylke | Trøndelag | ||
| Kommune | Røros | ||
| Areal | 46,4 km²[1] | ||
| Reguleringshøyde | 691,1–685,2 moh. [1] | ||
| Magasinvolum | 215 mill. m³[1] | ||
| Dybde | 60 m (maks)[2] 13 m (snitt)[2] | ||
| Nedbørfelt | 848,93 km²[2] | ||
| Tilløp | Øvre Glåma, Borga, Storsøa, Litlmolinga, Stormolinga, Gjelta | ||
| Utløp | Glåma | ||
| Posisjon | |||
| UTM-koord. | 32V 643803 6946190 | ||
 Aursunden 62°40′00″N 11°38′55″Ø | |||
Aursunden er en regulert innsjø i Røros i Trøndelag, og er mest kjent for å være kilden til Glomma[trenger referanse] - Norges lengste elv. Innsjøen ligger på 690 moh., har et flatemål på 46 km², og er derved Norges 23. største innsjø. Innsjøen danner altså utgangspunktet for Glåma, og har en kraftstasjon ved sjøens utløp til Kuråsfossen. Kraftverket eies og drives av Røros E-verk, som igjen er eid av Røros kommune.
Opprinnelsen til navnet på sjøen er omstridt. Men endelsen på ordet, -unden skal ha tilknytning til det engelske ordet «pound», som betyr sjø. En mulighet kan være at før reguleringen så var det mange ører, altså halvøyer som stakk ut i sjøen, derav aur.
Fiskebestanden i Aursunden er variert, med en tung overvekt av sik som ble sluppet ut på begynnelsen av 1900-tallet. Ørret, røye, harr, abbor, lake og blindsild (ørekyt) finnes også.
Brekken og Glåmos er de to største tettstedene rundt sjøen, ellers er det en rekke grendesamfunn rundt sjøen.
Sjøen har vært trafikkert av transportbåter, med varierende suksess. Aursunden III var den siste til å trafikkere, målet var transport av turister.
Nord for Aursunden ved Sakrisvolden er det eneste stedet i Norden hvor blomsten sibirstjerne vokser. Tidligere har den eksistert rundt hele Aursunden, men på grunn av at denne planten vokser i strandsonen, så taklet den ikke reguleringen av sjøen. Den var i ferd med å bli helt borte, men ildsjeler sørget for at den overlevde.
Bygda Aursunden har tilsammen ca. 55 husstander og ligger mellom Brekken og Glåmos på nordsiden av sjøen. Første vestlige bruk som har sin grenser innenfor bygda er Evavollen. Bygda hadde tidligere to skoler, derav den ene er tatt over av Aursund Sanitetsforening. Denne skolen drives nå som møtelokaler for sanitetsforneningen samt som felles badstu for bygdens innbyggere annenhver lørdag. Ungdomlaget har lokalet Aftenrøden ved Kokkvollen.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b c «NVE Atlas». Vannkraft – Utbygd vannkraft – Magasin. Norges vassdrags- og energidirektorat. Besøkt 8. februar 2015
- ^ a b «Dybdekart over Aursunden» (PDF). NVE. 1962. Arkivert fra originalen (PDF) 14. juni 2015. Besøkt 6. april 2014.
