Aursjøvegen
Aursjøvegen er en 121 km fjellvei, brukt som turistvei fra Eidsvåg i Nesset kommune til Sunndalsøra i Sunndal kommune. 55 km av veien er en bomvei, som går over fjellet mellom Finnset i Eikesdalen og Litldalen ved Sunndalsøra, og som med unntak av enkelte korte strekninger er grusvei. Statkraft bruker også fjellveien og gir tilskudd til vedlikehold.
Aursjøvegen følger fylkesvei 660 fra Eidsvåg til Eresfjord, og fylkesvei 6012 videre til Finnset i Eikesdalen. Fra Litldalen til Sunndalsøra følger veien fylkesvei 6136 og fylkesvei 62. Bomveien fra Finnset til Litldalen ble bygget som anleggsvei. Den går gjennom flere hårnålssvinger og en vendetunnel, og opp til vidda, og driftes og vedlikeholdes av Aursjøvegen AS[1], som eies av Nesset kommune, Sunndal kommune og Statkraft AS, og er åpen fra juni til snøen kommer i oktober/november. Veien passerer en stor jettegryte ved Hallarvasslia og går langs grensen til Dovrefjell-Sunndalsfjella nasjonalpark og over demningen til Aursjøen. Det var i forbindelse med byggingen av demningen og Aura-utbyggingen i 1953 til 1966 av anleggsveien også ble bygget. Veien fortsetter forbi Aursjøhytta, som tilhører Kristiansund og Nordmøre Turistforening. Like ved veiens høyeste punkt, Brønnhøbrystet 947 moh, ligger Aurstupet, som er exit-sted for basehopping. Langs Holbuvatnet følger veien traséen til den tidligere Aurabanen.
I Litldalen kaster fosser seg loddrett ned fra 1 900 meter høye fjell, og via Mardalen ved Eikesdalsvatnet kan man komme til den 705 m høye Mardalsfossen.
Foruten Aurstupet, foretas det basehopping også fra Vikesoksa og Katthammeren i Eikesdalen, og Langrabbpiggen og Flaggnuten i Litldalen.
Øvrige attraksjoner langs Aursjøvegen er Nesset prestegård (Bjørnstjerne Bjørnsons barndomshjem) og Bjørnsonstien utenfor Eidsvåg, helleristninger ved Eresfjorden og Statkrafts visningsverk i Sunndalsøra.
Aursjørittet er et 72 km langt sykkelritt som i august hvert år går over Aursjøvegen fra Eikesdal til Sunndalsøra.
Historie
[rediger | rediger kilde]Veien gjennom Litldalen og opp til Aursjøen ble bygget mellom 1947 og 1950, under utbyggingen av Aura kraftverk. Fra Aursjøen og ned Finnsetlia til Eikesdalen stod veien ferdig i 1962. Her var det fra gammelt av en kløvvei og en viktig ferdselsåre videre over fjellet til Lesja. Dette veistykket er en forlengelse av anleggsveien som ble laget i forbindelse med “Takrenneprosjektet” (overføring vann fra Aura-vassdraget gjennom tunnel til Sunndalsøra) i Aura-utbyggingen, og ble bygd delvis som en kompensasjon for at det ikke ble laget kraftstasjon i Eikesdalen[2]. I 1991 ble veien mellom Litldalen og Eikesdalen omgjort til bomvei.
Eikesdalen var lenge tilgjengelig kun via Eikesdalsvatnet med båt, ferge eller slede vinterstid. Høsten 1990 ble fylkesvei 6012 (da fv.191) fra Eresfjord til Øverås forlenget langs østsiden av vannet, og inn til dalen. I 2003 ble veien ødelagt pga. ras ved Fløta, og 2005 ble Viketunnelen forlenget forbi rasstedet. Veien hadde da siden åpningen vært stengt ca. 200 ganger pga. ras eller fare for ras[3].
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ «Aursjøveien AS». Bedriftsdatabasen.
- ^ «Aursjøveien». Eikesdal Bygdalag.
- ^ «Endelig er veien sikker». Aura Avis.
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (en) Aursjøvegen – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- Aursjøvegen - fra fjord til fjord over ville fjell visitaursjovegen.no
- "Tøffere enn Trollstigen" Arkivert 28. juli 2014 hos Wayback Machine. dinside.no
- Informasjonsside om Aursjørittet aursjorittet.no
- Om basehopping i Romsdal visitnorway.no
- Statkrafts besøkskraftvek Arkivert 23. februar 2015 hos Wayback Machine. statkraft.no
- Takrenneprosjekt energilink.tu.no
