August Carpzov
| August Carpzov | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 4. juni 1612[1][2] Colditz[3] | ||
| Død | 19. nov. 1683[1][2] (71 år) Coburg[4] | ||
| Beskjeftigelse | Jurist, politiker | ||
| Nasjonalitet | Tyskland | ||
August Carpzov (født 4. juni 1612 i Colditz i Tyskland, død 19. november 1683 i Coburg) var en tysk jurist og statsmann som innla seg fortjenester særlig i Sachsen-Coburg.
Liv og virke
[rediger | rediger kilde]Bakgrunn
[rediger | rediger kilde]August Carpzov stammet fra den saksiske lærdomsfamilien Carpzov. Han var sønn av Benedikt Carpzov den eldre. Som 14-åring begynte han å studere ved universitetet i Wittenberg, vekslet over til universitetet i Leipzig og senere til universitetet i Jena. Under sitt tolv år lange studium viet han seg til almene fag og beskjeftiget seg med rettsvitenskapene.
Jurist og statsmann
[rediger | rediger kilde]Han ledsaget sin bror Konrad Carpzov i 1636 til Regensburger Kurfürstentag, og ble 1637 advokat ved hoffretten i Wittenberg. Året etter promoverte han til doktor i rettsvitenskap.
Han ble så privatdosent og juridisk rådgiver for sønnene til den kursaksiske overhoffpredikant Matthias Hoë von Hoënegg. Ved dette vant han en innflytelsesrik persons tillit, som rådet ham til å avslå et juridisk professorat. I stedet ble han 1644 rådgiver for greve Johann Martin i Stolberg. Året etter ble han utnevnt til hoffråd for hertug Friedrich Wilhelm II av Sachsen-Altenburg og avslo stillingstilbud som assessor ved overhoffretten i Dresden og ved Schöppenstuhl i Leipzig.
Som hertugens sendemann deltok han fra 1645 til 1649 cws fredsforhandlingene i Münster og Osnabrück, som førte til Freden i Westfalen som avsluttet tredveårskrigen. Dessuten deltok han fra 1649 til 1650 ved Nürnberger Exekutionstag. Under disse pågående forhandlinger ble han i 1449 kalt til kansler for Sachsen-Coburg, og overtok dermed embedet som konsistorialpresident og fikk tilsynet med Coburgs kammer. Han styrke med en neste stattholdersk myndighet hertugdømmet Sachsen-Coburgs affærer etter tredveårskrigen, under hvilken det i 1640 var falt til Altenburg. I 1660 ververvet han en byresidens i Coburg i dagens Judengasse.
I 1672 kom Sachsen-Altenburg med Coburg til huset Sachsen-Gotha under Ernst den fromme og ble fra nå av forvaltet likesom resten av området av etegjeringskollegium i Gotha. Dette kollegium tilførte Carpzov 1675 som protoscholarch og geheimråd, og han flyttet derfor til Gotha.
Da forsøket med felles hushold i Schloss Friedenstein i Gotha slo feil, ble arvelandene i 1680 det mellom de syn brødrene. Carpzov bad da hertug Friedrich I. av Sachsen-Gotha-Altenburg om å bli entlediget som Coburgs kansler, og var nå bare geheimråd. Han slo seg atter ned i Coburg, der han tilbragte sine siste år og døde i 1683.
August Carpzov fikk for å være gavmild, fast forankret i sin tro. I 1650 hadde han giftet seg med Sabina Elisabeth von Anckelmann og de fikk fem barn. Han støttet med mange pengegaver en rekke samfunnsinstitusjoner, forfattet dissertasjoner og et oppbyggelig skrift («Der gekreuzigte Jesus», 1679).
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 4. mai 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Autorités BnF, BNF-ID 103458405[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 16. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 1. januar 2015[Hentet fra Wikidata]
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- Mal:Zedler Online
- (de) Theodor Muther: «Carpzov, August». I Allgemeine Deutsche Biographie (ADB). Bind 4, Duncker & Humblot, Leipzig 1876, s. 10.
- Christian Boseckert: Eine Straße erzählt Coburgs Geschichte - Aus der Vergangenheit der Judengasse und deren Bewohner. In: Schriftenreihe der historischen Gesellschaft e. V., Band 22, Coburg 2008, ISBN 978-3-9810350-4-9.
- Johann Friedrich Jugler: Beiträge zur juristischen Biographie. Verlag Johann Samuel Heinsius, Leipzig 1773 (Online)
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]
|
(en) August Carpzov – originaltekster fra den engelskspråklige Wikikilden |
- Portretter av August Carpzov Arkivert 5. april 2016 hos Wayback Machine.